onsdag, mars 14, 2012

Nattarbeid

Klokka er 01.30. Mannen sover og ligger på lading til neste dags arbeid og lek. Plutselig kjenner han en arm som smyger seg forsiktig under ryggen hans, og like etter kommer en annen arm like forsiktig litt lenger opp. Armene prøver varsomt å løfte kroppen hans, så litt kraftigere når de ikke får det til. Mannen slår opp øynene og ser kona hans stå over ham og prøver å løfte ham. "Hva er det som står på?" spør mannen forundret. "Å, du er jo ikke Håkon!" utbryter kona, begynner å le og legger seg til å sove igjen.

Noen trenger nok snart en hel natt med sammenhengende søvn.

(Og selv om jeg ikke hver natt prøver å løfte på mannen i senga, våkner jeg veldig ofte og oppdager med panikk at lillemann ikke ligger ved siden av meg og jeg kaster meg over det nærmeste jeg tror jeg er han for å forhindre at han faller ut av senga. Som alltid ligger han i sin egen seng og sover søtt...)

(Egentlig skulle det første innlegget for å komme ut av bloggdvalen være et bilde av en hestehov som ble plukket for en stund siden, men siden jeg har funnet både blåveis og pengeurt siden da og det ryktes om funn av stemor lenger opp i lia her, har det mistet nyhetens interessse. Men VÅREN har absolutt ikke mistet nyhetens interesse! Velkommen!)

søndag, januar 08, 2012

Er parkeringsvakta kommet?

Dagens mål: Gjøre diverse ærender på et av byens kjøpesenter

1. Parkeringsplassen. Jeg kommer på at lommeboka ligger på kjøkkenbordet.
2. Lykkeligvis jobber mamma bare 100 meter unna, så hvis jeg låner penger av henne, slipper jeg å bruke 24 min på å hente lommeboka. Jeg speider etter parkeringsvakta før jeg freser avgårde med barnevogna.
3. Jobben til mamma. Ser ikke mamma. Hun tar ikke telefon. Er parkeringsvakta kommet?
4. Ringer pappa. Joda, hun er på jobb.
5. Spør etter mamma. Hun spiser lunsj.
6. Jeg tøffer rundt bygget for å finne kantina og mammas lommebok. Er parkeringsvakta kommet?
7. Mamma funnet. Hun har ikke penger, men jeg får låne kortet. Koden? Jo, den er ****.
8. Folk må hentes for å se på barnebarnet som er våkent. Er parkeringsvakta kommet?
9. Jeg tøffer tilbake til parkeringsplassen. Gutten sovner av den hastige trillinga. Jakka må åpnes.
10. Betale parkering med kort. Et forsøk. To forsøk. Tre forsøk. Det fungerer tydeligvis ikke.
11. Rekker jeg å ta ut penger før parkeringsvakta kommer? Det er ikke så mange alternativer.
12. Inn på kjøpesenteret, spore opp minibanken.
13. Ingen kø, fint. Inn med kort, taste kode.
14. Feil kode.
15. Nytt forsøk.
16. Feil kode.
17. Ringe mamma. Ingen svar. Har parkeringsvakta kommet?
18. Nytt forsøk, bytter ut et tall. Feil kode, kun ett forsøk igjen før kortet blir sperra.
19. Freser ut av kjøpesenteret. Ingen lapp på bilen ennå.
20. Ringer pappa. Han er på vei. Rekker han det før parkeringsvakta kommer?
21. Ned på jobben til mamma.
22. Hun hadde visst gitt meg feil kode. Sier du det. Kan jeg heller få en mynt?

JEG MÅ BETALE PARKERING FØR PARKERINGSVAKTA KOMMER!

Jeg fikk betalt parkering med mynten og jeg så aldri noen parkeringsvakt. Innen pappa var kommet ned til byen og ble med på min lille handlerunde, var det gått 45 minutter.

Neste gang kjører jeg hjem og henter min egen lommebok.

fredag, desember 23, 2011

"Har du sett frimerkesamlinga mi?"

...spurte mannen meg her om dagen.

Siden det er ti år siden han sjekka meg opp (eller var det omvendt?), antar jeg at han faktisk mente det han sa.

Og da jeg kunne respondere med: "Nei, har du sett min?", fant vi ut at vi har en svunnen felles interesse.

Men vi aner ikke hvor samlingene våre er.

mandag, november 28, 2011

Dagens...

...gjennombrudd: Å rulle fra mage til rygg (ja, ikke jeg altså, men min lille sønn)
...nesten-gjennombrudd: Å rulle fra rygg til mage - bare en liten arm i veien før rullen kan kalles fullverdig
...trippel: Ibux
...grublings: Hvordan slå speider og ZzzZnOrK i WordFeud?
...grublings2: Skal jeg lage julekalender på bloggen i år? Og hva slags oppgaver skulle det vært?
...grublings3: Hva skal jeg ønske meg til jul? Og hva skal jeg gi til andre?
...irritasjon: den ferdigstrikkede bolen på Marius-genseren som ser ut som en slapp kjole når den has på. Må antakelig strikke hele greia på nytt.
...innsats: Ikke stort, men litt plukking av søppel som gårsdagens vind sørget for å spre.
...håp: At mannen har kjøpt det jeg trenger for å få lys på busk nummer 2.

søndag, november 20, 2011

Dagens verk


Ja, det var det jeg hadde å melde. 

onsdag, november 16, 2011

Frøken Kresen i knipe

Jeg er i visse kretser kjent for å være kresen. Ja, jeg kan være kresen på så mangt, men jeg er vel kanskje mest kjent for å være kresen når det kommer til mat. Noen hevder dette er toppen av barnslighet, mens jeg hevder at det å være voksen innebærer å kunne la være å spise mat jeg ikke vil spise. (Og ja, også mat jeg ikke har smakt på og egentlig ikke vet at jeg ikke liker. Ordet lungemos byr meg imot, og da får jeg heller ikke lyst til å spise det.) Mannen i huset er en av dem som hører til i disse kretsene, og han kommer med stadige utfall mot mine foreldre om at jeg har blitt bortskjemt som barn. Ingen protesterer stort på det, jeg har spist mange boller med havregryn mens resten av familien spiste middagen som ble servert.

Nå har jeg havnet i en knipe. Nyttår skal i år feires på nordvestlandet. Og hva består festmåltidet av der? Pinner av kjøtt! Du ser kanskje hvor knipa er? Jeg sier ikke mer. Men til tross for min kresne gane (eller barnslighet), skjønner jeg at jeg ikke kan begynne å bråke med en gjeng vestlendinger om festmaten. Jeg har kun to østlendinger som jeg eventuelt kunne brukt som støtte, men den ene er mannen i huset som både er halvt vestlending i blodet og som ikke er barnslig i matveien, og den andre har giftet seg med en vestlending og må ha visst hva hun gikk til. Her må jeg rett og slett ut av min komfortsone.

Og siden jeg har fått høre av en psykolog at alt er psyskisk, har jeg begynt på det planet. I natt jag drömde något som jag aldrig drömt förut. Jeg spiste pinnekjøtt. Og det var ikke hvem som helst jeg satt til bords med på min mors kjøkken: kronprins Haakon, kronprinsesse Mette-Marit og prinsesse Märtha-Loiuse. Med slik rojal støtte skal jeg nok komme igjennom.

(De kongelige hadde imidlertid spist opp all kålrotstappa, noe jeg syntes var litt ufint (men kanskje greit siden jeg ammer). For jeg liker tilbehøret. For eksempel poteter. Hvis det er saus på.)

tirsdag, november 01, 2011

Rakefant

Her om dagen kjørte jeg forbi en mann som rakte - på utsiden av autovernet, ned ei li hvor det bare er kratt og steinrøys og da tenkte jeg: "Hvis du synes det er så gøy å rake at du raker på utsiden av autovernet hvor ingen ser resultatet av rakinga di kan du godt komme til min plen å rake for der er det masse løvtrær som har plassert bladene sine i haugevis og jeg har faktisk begynt på jobben men det er det ingen som ser fordi jeg begynte å rake før det store eiketreet hadde gitt slipp på alle bladene sine og nå er det like mye løv der som da jeg startet og det er bare å begynne på nytt igjen så du må gjerne komme hjem til meg å rake, din rakefant".