fredag, juli 14, 2017

Ned - og opp igjen

Tøff. Sterk. Robust. Positiv. Utrolig. Pågangsmot. Styrke. Tapper. Imponerende. 

Alle ordene har jeg hørt om meg selv i den nye tiden. Det er gode ord, og kanskje stemmer noen av dem, men jeg er i så fall ikke bare det. Selv om jeg både liker og synes det er viktig å finne det litt skjeve blikket på det jeg er oppi, har jeg ikke lyst til å skape et bilde av ei jente som fikser alt. Denne runden synes jeg fysisk har vært ganske lik den første (bortsett fra at jeg har byttet ut sykehusinnleggelse med kraftig forkjølelse), men den har vært tyngre for tanken. Frykt og urettferdighet er følelser jeg har kavet med, og det har ikke vært lett å få dem til å slippe taket. 

Det hjalp å få reise til hytta i Vrådal noen dager med ungene og mamma og pappa. Vekk fra hverdagsliv, sofaene jeg veksler mellom, tablettesker, legeattester der det bekreftes at jeg har en alvorlig kreftsykdom (ja, for slike attester må man ha når det finnes arbeidsgivere (ikke min!) som ikke tilrettelegger mer enn absolutt minimum av hva de må), gjøremål som burde vært gjort, følelsen av å stå på stedet hvil. 

I bytte fikk jeg heller servert blåbær av barnehender (med mindre hendene heller ville fylle egen munn), føle på og snakke om knott og knottefeller, spise sandboller og produsere vannballonger, se storebrors stolthet over fiskefangsten, danse med lillesøster til skurrete lokalradio, løse mengder med kryssord, spise mammas kanelboller, høre på snorkinga til pappa (neida, han snorker ikke) - bare være koblet  fra resten av verden. 

 

Og når dagene på hytta var over, var også formen bedre og humøret bedre. Jeg fikk til og med blomster av mannens barberer da jeg kom hjem - det får man kalle ekstraservice! 

4 kommentarer:

Mette Helen sa...

Det er vel sjelden slik at man er bare noe. Ved siden av de ordene du nevner, er det jo også helt naturlig å kjenne på det motsatte. Det er menneskelig! I vanskelige situasjoner kommer nok ofte hele spekteret frem...men det ene tar jo ikke vekk det andre. Følelsene kan skifte. Samtidig ER jo du den du er. Du oppleves både ekte og ærlig. Du evner å fokusere på positive ting- midt i alt det vanskelige. Og du setter ord på det- på en fantastisk måte! En måte som ofte får frem både smil og latter- og noen tårer.
På tross av, er det nok naturlig for de rundt deg å bruke beskrivelser som de nevnt over.
Glad for å høre at helgen i Vrådal ble så fin! Og jeg håper du får en fin uke nå- uten fot mye ubehag. Du er vakker, akkurat sånn du er!❤️

Anette sa...

Takk for gode ord, Mette! Du er ikke så rent lite vakker, selv ❤️

AstridF sa...



Du skriver nydelig, Anette. Jeg leser med gråten i halsen og et lite smil om munnen.
Hold fast på det skeive blikket, jeg har sett det hos deg. Et skråblikk på livet hjelper like godt i de lange flate strekkene som i de bratte krappe svingene.

-Og du er nydelig både med og uten hår!
( Jeg lot blondinen i mitt indre slippe fri en periode for lenge siden. Elevene mine den gangen spurte om jeg hadde tatt på vinterpelsen..)

Margarethogjohan Eikstad sa...

💕