smellasnella i livet

Er parkeringsvakta kommet?

2012-01-08T13:54:00.000+01:00

Dagens mål: Gjøre diverse ærender på et av byens kjøpesenter

1. Parkeringsplassen. Jeg kommer på at lommeboka ligger på kjøkkenbordet.
2. Lykkeligvis jobber mamma bare 100 meter unna, så hvis jeg låner penger av henne, slipper jeg å bruke 24 min på å hente lommeboka. Jeg speider etter parkeringsvakta før jeg freser avgårde med barnevogna.
3. Jobben til mamma. Ser ikke mamma. Hun tar ikke telefon. Er parkeringsvakta kommet?
4. Ringer pappa. Joda, hun er på jobb.
5. Spør etter mamma. Hun spiser lunsj.
6. Jeg tøffer rundt bygget for å finne kantina og mammas lommebok. Er parkeringsvakta kommet?
7. Mamma funnet. Hun har ikke penger, men jeg får låne kortet. Koden? Jo, den er ****.
8. Folk må hentes for å se på barnebarnet som er våkent. Er parkeringsvakta kommet?
9. Jeg tøffer tilbake til parkeringsplassen. Gutten sovner av den hastige trillinga. Jakka må åpnes.
10. Betale parkering med kort. Et forsøk. To forsøk. Tre forsøk. Det fungerer tydeligvis ikke.
11. Rekker jeg å ta ut penger før parkeringsvakta kommer? Det er ikke så mange alternativer.
12. Inn på kjøpesenteret, spore opp minibanken.
13. Ingen kø, fint. Inn med kort, taste kode.
14. Feil kode.
15. Nytt forsøk.
16. Feil kode.
17. Ringe mamma. Ingen svar. Har parkeringsvakta kommet?
18. Nytt forsøk, bytter ut et tall. Feil kode, kun ett forsøk igjen før kortet blir sperra.
19. Freser ut av kjøpesenteret. Ingen lapp på bilen ennå.
20. Ringer pappa. Han er på vei. Rekker han det før parkeringsvakta kommer?
21. Ned på jobben til mamma.
22. Hun hadde visst gitt meg feil kode. Sier du det. Kan jeg heller få en mynt?

JEG MÅ BETALE PARKERING FØR PARKERINGSVAKTA KOMMER!

Jeg fikk betalt parkering med mynten og jeg så aldri noen parkeringsvakt. Innen pappa var kommet ned til byen og ble med på min lille handlerunde, var det gått 45 minutter.

Neste gang kjører jeg hjem og henter min egen lommebok.

"Har du sett frimerkesamlinga mi?"

2011-12-23T16:06:00.003+01:00

...spurte mannen meg her om dagen.

Siden det er ti år siden han sjekka meg opp (eller var det omvendt?), antar jeg at han faktisk mente det han sa.

Og da jeg kunne respondere med: "Nei, har du sett min?", fant vi ut at vi har en svunnen felles interesse.

Men vi aner ikke hvor samlingene våre er.

Dagens...

2011-11-28T14:43:00.001+01:00

...gjennombrudd: Å rulle fra mage til rygg (ja, ikke jeg altså, men min lille sønn)
...nesten-gjennombrudd: Å rulle fra rygg til mage - bare en liten arm i veien før rullen kan kalles fullverdig
...trippel: Ibux
...grublings: Hvordan slå speider og ZzzZnOrK i WordFeud?
...grublings2: Skal jeg lage julekalender på bloggen i år? Og hva slags oppgaver skulle det vært?
...grublings3: Hva skal jeg ønske meg til jul? Og hva skal jeg gi til andre?
...irritasjon: den ferdigstrikkede bolen på Marius-genseren som ser ut som en slapp kjole når den has på. Må antakelig strikke hele greia på nytt.
...innsats: Ikke stort, men litt plukking av søppel som gårsdagens vind sørget for å spre.
...håp: At mannen har kjøpt det jeg trenger for å få lys på busk nummer 2.

Dagens verk

2011-11-20T15:41:00.001+01:00

Ja, det var det jeg hadde å melde.

Frøken Kresen i knipe

2011-11-16T19:35:00.001+01:00

Jeg er i visse kretser kjent for å være kresen. Ja, jeg kan være kresen på så mangt, men jeg er vel kanskje mest kjent for å være kresen når det kommer til mat. Noen hevder dette er toppen av barnslighet, mens jeg hevder at det å være voksen innebærer å kunne la være å spise mat jeg ikke vil spise. (Og ja, også mat jeg ikke har smakt på og egentlig ikke vet at jeg ikke liker. Ordet lungemos byr meg imot, og da får jeg heller ikke lyst til å spise det.) Mannen i huset er en av dem som hører til i disse kretsene, og han kommer med stadige utfall mot mine foreldre om at jeg har blitt bortskjemt som barn. Ingen protesterer stort på det, jeg har spist mange boller med havregryn mens resten av familien spiste middagen som ble servert.

Nå har jeg havnet i en knipe. Nyttår skal i år feires på nordvestlandet. Og hva består festmåltidet av der? Pinner av kjøtt! Du ser kanskje hvor knipa er? Jeg sier ikke mer. Men til tross for min kresne gane (eller barnslighet), skjønner jeg at jeg ikke kan begynne å bråke med en gjeng vestlendinger om festmaten. Jeg har kun to østlendinger som jeg eventuelt kunne brukt som støtte, men den ene er mannen i huset som både er halvt vestlending i blodet og som ikke er barnslig i matveien, og den andre har giftet seg med en vestlending og må ha visst hva hun gikk til. Her må jeg rett og slett ut av min komfortsone.

Og siden jeg har fått høre av en psykolog at alt er psyskisk, har jeg begynt på det planet. I natt jag drömde något som jag aldrig drömt förut. Jeg spiste pinnekjøtt. Og det var ikke hvem som helst jeg satt til bords med på min mors kjøkken: kronprins Haakon, kronprinsesse Mette-Marit og prinsesse Märtha-Loiuse. Med slik rojal støtte skal jeg nok komme igjennom.

(De kongelige hadde imidlertid spist opp all kålrotstappa, noe jeg syntes var litt ufint (men kanskje greit siden jeg ammer). For jeg liker tilbehøret. For eksempel poteter. Hvis det er saus på.)

Rakefant

2011-11-01T18:11:00.002+01:00

Her om dagen kjørte jeg forbi en mann som rakte - på utsiden av autovernet, ned ei li hvor det bare er kratt og steinrøys og da tenkte jeg: "Hvis du synes det er så gøy å rake at du raker på utsiden av autovernet hvor ingen ser resultatet av rakinga di kan du godt komme til min plen å rake for der er det masse løvtrær som har plassert bladene sine i haugevis og jeg har faktisk begynt på jobben men det er det ingen som ser fordi jeg begynte å rake før det store eiketreet hadde gitt slipp på alle bladene sine og nå er det like mye løv der som da jeg startet og det er bare å begynne på nytt igjen så du må gjerne komme hjem til meg å rake, din rakefant".

Frisering

2011-10-16T22:02:00.000+02:00

Med egen hage og frukttrær som har fått vokse fritt i lang tid, var det på tide med en frisering. Heldigvis kjenner vi en vaskekte anleggsgartner, så vi slapp å skamskjære trærne selv.

Finn mannen.

Alltid glad for å kunne ruse litt med motorsaga.

Mor og sønn tok også turen ut, og sønnen får for første gang være med på selvportrettering.

Når far kler på...

2011-10-03T20:23:00.002+02:00

...kommer rampen fram!

Høstkos

2011-09-28T18:19:00.001+02:00

Her om dagen bakte jeg eplekake med epler fra egen hage og skrøt av det på Facebook. Såpass mange likte akkurat dette, så jeg tenkte at det var flere som ville smake den fantastisk gode kaka (og så enkel!). Men med mindre du kommer på besøk til meg, må du altså bake den selv:

4-6 epler
2,5 dl mel
2,5 dl sukker
1 ts bakepulver
100 g smør
1 egg
Evt. kanel til å drysse over eplene

Skrell eplene, del dem i biter og fordel dem i en smurt kakeform. Bland mel, sukker og bakepulver. Smelt smøret og rør dette og egget inn i melblandingen. Fordel røren over eplene. Stek kaken i 30-40 min på 200 grader.

Kos deg :)

St(r)ikk motsatt

2011-09-25T19:45:00.000+02:00

Forrige jul ga jeg mannen en Marius-genser i julegave. Det vil si: Han fikk en blå, en rød og en hvit tråd i gave som skulle bli en Marius-genser etter hvert og jeg skulle selvfølgelig strikke den selv. Jeg begynte også, strikket som en gal i påska, men det er noe med vår og sommer som ikke passer med strikking for meg. Så genseren har støvet ned mellom graviditet, pakking og flytting, men likevel gnagd langt bak i bevisstheten (jeg har jo tross alt gitt bort en gave som ennå ikke kan taes i bruk). Høstens inntog (og litt mer kontroll på den nye tilværelsen) har ført til at jeg har satt i gang med prosjektet igjen, og motivasjonen ble enda større da jeg kom over på mønsterdelen.

Så, i går, i en samtale med svigermor kom vi tilfeldigvis inn på hvilken vei en leser en strikkeoppskrift. (Legg på skarre-r selv): "Eg leser oppskriften fra høyre til venstre, det er jo den veien eg strikker", sa svigermor. For noe tull, tenkte jeg, vi bor da ikke i Japan, selvfølgelig skal den leses fra venstre til høyre. Jeg skal ikke påberope meg å ha strikket enorme mengder i mitt liv, men det har blitt en god del Selbu-votter med både tilhørende lue og strømper, og alle disse er strikket med mønster lest fra venstre til høyre uten problem. Jeg var som vanlig skråsikker i min sak, men argumentet om at det er den veien vi strikker mønsteret skal leses, ville ikke slippe taket. For sikkerhets skyld sendte jeg en melding til en av mine strikkementorer og gjorde et kjapt google-søk.

Og hva gir du meg?! Strikkeoppskrifter skal leses fra høyre til venstre! Hva er det for slags godt bevart hemmelighet i strikke-verdenen? I min stadig tilbakevendende skråsikkerhet er jeg sikker på at dette ikke har stått i de strikkeoppskriftene jeg har vært borti. Er det virkelig bare jeg som synes det er naturlig å lese strikkeoppskrifter den veien vi leser alle tekster? Jeg klarer ikke helt bestemme meg for om jeg skal føle meg mer avansert enn andre som klarer å lese motsatt vei av det jeg strikker, eller om jeg rett og slett er litt dummere enn andre som ikke har forstått at en selvfølgelig skal lese mønster og strikke samme vei...

Til tross for min nye innsikt strikker jeg ufortrødent videre og leser oppskriften fra venstre til høyre - her skal det ikke rekkes opp en maske! Jeg håper bare inderlig at mønsteret går opp til slutt likevel...

Sangfuglen

2011-09-12T11:47:00.000+02:00

Selv om jeg nå har en liten krabat i huset og har lest at det er viktig allerede fra starten å synge for den lille, har jeg ikke gjort noen store forberedelser når det kommer til å oppfriske og utvide repertoaret av barnesanger. Men synge gjør jeg likevel, og i det siste har jeg begynt å følge med på hva jeg faktisk synger (om lillegutt følger med på det, er jeg mer usikker på).

Dette har jeg observert:
- Det går en del i "Har du hørt historien om de tre små fisk". Den bare kommer.
- Når det kommer til nattasangen jeg synger når jeg går rundt i mørket med en liten gutt som ikke vil sove, er det denne som av en eller annen grunn traller ut av munn. Jeg visste ikke at jeg kunne den en gang. Hakkebakkeskogen har gjort sterkere inntrykk enn jeg trodde.
- Jeg har også vært innom "Byssan lull" og "Kjære Gud, jeg har det godt". Og når jeg synger sistnevnte, ender jeg stadig inn på en julesang: "Det var midt i julenatt..." Men hvilken sang er det? Hva er førsteverset? Og er det i det hele tatt samme melodi?
- Noen sanger vet jeg ikke hvor kommer fra, blant annet den dagen jeg gikk rundt og sang "I want candy" (Kun denne tekstlinja, selvfølgelig, jeg kan rett og slett ikke denne sangen).
- Og siden P1 har stått en del på, synger jeg på en sang av Jonas Fjeld som kanskje heter "Hjemmeseier". Ordet hjem går i hvert fall igjen.
- Det er ikke til å stikke under en stol at det også går en del i egenkomponerte sanger. "Bleieskiftfabrikken" er en hit ved stellebordet. Både melodi og tekst er ekstremt ukomplisert.

Det spørs om jeg ikke bør kjøpe meg en bok med barnesanger.

Det nye livet

2011-09-01T13:25:00.000+02:00

Det nye livet er en perfekt liten skapning - og verdens peneste ifølge meningsmålinger blant helt upartiske foreldre.

Bare et par dager gammel...

...hjemme i vogga går det mye i soving...

...og innimellom har vi også tid til å utforske den nye verden...

For de nybakte foreldrene består det nye livet av mye kos, rolig tempo, bleieskift på bleieskift (og egne klesskift etter å ha blitt tisset ned), mange spørsmål (er dette normalt?), altfor lite søvn (det jo om natta det er fest), nye utfordringer (hvordan være et sted til et bestemt tidspunkt for eksempel), snevert fokus (er det en verden utenfor disse veggene?), andre prioriteringer (rydde? vaske? nei, det...) - og selv om det nye livet noen ganger virker overveldende (for det er det innimellom), er det også en overveldende fantastisk følelse å tilbringe dagene med den lille prinsen!

Ble det klissete? Har ikke tid til å endre, noen skal ha mat.

På gjensyn, Trøndelag - god dag, Telemark

2011-07-28T15:03:00.000+02:00

Det var ikke med lett hjerte jeg forlot den fine trønderbyen med de godegode vennene og fine kollegene mine i begynnelsen av juli, men det er en tid for alt, og nå var tiden inne for å prøve seg som telemarking igjen. Feriefølelsen har vel foreløpig dominert over flyttefølelsen, men som nybakt huseier, begynner den nye tilværelsen å bli en realitet. Og her er huset som plutselig ble vårt!

Huset er gammelt og det er mange utbyggingsplaner på gang, men vi er fornøyde og beliggenheten er akkurat slik vi ville ha den.

Mannen er fornøyd med den doble garasjen, og bakerst i bildet kan man skimte han i gang med gressklipperen.

En liten hvit benk omgitt av prestekrager og rødkløver står bak flaggstanga, men jeg har foreløpig ikke tort å sette meg på den...

I innkjørelsen står det en stor eik...

...og i hagen er det et stort epletre med mange epler, men det store kirsebærtreet er rundstjålet av fuglene.

Nytt hus, og jammen ble det en ny bil også - og om ikke lenge det største av alt - et nytt liv!

Flytting 2

2011-06-13T21:13:00.000+02:00

Kommentarer som dukker opp i løpet av pakkeprosessen:

"Aha, er det der den er!"

"Jøss, her fant jeg et biffbestikk."

"Jeg vet i grunn ikke hva dette er..."

Flytting 1

2011-06-13T21:11:00.000+02:00

På vårt fine, smale bad har vi et dusjhjørne der en må stille seg i hjørnet når en åpner dusjdøra for å komme inn i dusjen. En fin vektkontroll, tenkte vi den gangen vi satte inn døra - magen kan ikke bli for stor. Siden min mage begynner å bli ganske stor uten at det skyldes ukontrollert sjokoladespising, begynner jeg å få litt problemer med å komme inn i dusjen. Dette ville jeg demonstrere for mannen, og da han så manøveren min for å komme inn i dusjen, utbrøt han:

"Shait, det er på tide vi kommer oss her ifra!"

Kravstor kone, kjærlig mann

2011-05-13T23:19:00.000+02:00

Kona trenger litt oppvartning og oppmuntring i litt tøffe tider. Hun vet at mannen har en bæroverraskelse i kjøleskapet til henne.

"Kan jeg få overraskelsen nå?" spør hun.
"Vil du ha den nå? Du vil ikke spare den til i morgen?" svarer mannen mens han lager mat til henne.
"Da får jeg vel en ny overraskelse?" repliserer hun.
"Ja, du gjør vel det", svarer han.

Er det noe problem, sier jeg bare?

Tut og kjør

2011-05-09T21:52:00.000+02:00

Det er en strålende mai-sommerkveld i Trondheim. Jeg skal treffe mine fine venninner på kafé og durer mot sentrum i Volvoen. Livet er fint, og det irriterer meg ikke at jeg må stoppe i et lyskryss.

Plutselig hører jeg noen tute. Først en gang, så en gang til.

Jasså, er det noen som driver med ureglementert kjøring her? tenker jeg. Eller er det bare en hissig trønder?

Jeg speider rundt meg, men kan ikke se noe dramatisk som skjer i trafikkbildet. Rart. Kanskje det er noen kjente bak meg som vil ha kontakt, er mitt neste forslag. Men nei, jeg kjenner ikke ekteparet som sitter i bilen bak. Jeg trekker på skuldrene og titter framover igjen.

Lyset skifter til gult, og så - til rødt.

Da går det opp for meg. Jeg har faktisk stoppet på grønt. Ikke rart bilen bak var utålmodig. Lettere flau vinker jeg i speilet, og jeg ser at mannen bak meg ler godt.

I det minste virker det litt tryggere å stoppe på grønt enn å kjøre på rødt...

Mens vi venter...

2011-03-31T19:46:00.000+02:00

...på VÅREN i Trondheim, tok vi turen til Molde,

tittet på venners framtidige bosted,

fikk en smak av gode årstider

med grilling av ostesmørbrød på bål i fjæra,

og besøk på øyer

der vi møtte slekta!

Narko-tatt

2011-03-23T09:17:00.000+01:00

I morges sto jeg på jernbanestasjonen for å ta imot mannen som hadde tilbrakt natten på sovekupé fra Oslo til Trondheim (vel og merke ikke som et alternativ til sofaen). Da han morgentrøtt kom tuslende, var det første han sa: "Har du lagt merke til alle narkohundene her? Det var sikkert 5 på perrongen!" Jeg rakk så vidt å registrere en stor, svart hund holdt i bånd av branne av en kar før mannen fortsatte med opplysninger om full blære og forsvant på toalettet.

Og det var visst muligheten den store, svarte narkohunden ventet på. Den kastet seg mot meg og viste en intens interesse for jakkelomma mi. Nå kunne jeg fortsatt historien med at jeg få sekunder senere fant meg selv liggende på gulvet med armene holdt i en skrustikke av den store hundemannen mens alle de andre narkohundene strømmet til fordi de også hadde fått ferten av det som gir dem belønning. Men nei, dette kunne nok bare ha skjedd om narkohunden egentlig var en godishund og kjente ferten av knott (godteri-typen altså, jeg går ikke rundt med insekter på meg).

To spennende sekunder en tirsdags morgen var det likevel.

Hjelpsom på gamle trakter

2011-03-16T20:18:00.001+01:00

Mannen og jeg var på gamle trakter i dag, nærmere bestemt Coop Obs Bygg, for å kjøpe litt plank. Mens mannen bar og skar opp planker (evt. bærte og skjærte), svinset jeg lettere uinteressert rundt. I det mannen er ferdig og henger fra seg saga, kommer ei dame bort med en ferdigmalt list og spør om ikke mannen kan dele den i to. Som alltid på pletten for å hjelpe kvinner i nød, svarer mannen at jo, det kan han da. Jeg tenker at damen er i overkant frimodig, men kan hun ikke sage, så kan hun ikke sage. Han forklarer damen at sagene her er dårlige, så han kan ikke love et pent kutt, men damen beroliger med at det skal finkuttes senere. Mannen gjør seg flid, men det blir likevel litt avskalling på den ene siden av lista. Det er tydelig at damen ikke er helt fornøyd, men hun finner til slutt ut at det skal kuttes av såpass mye at det vil forsvinne.

Mannen får knapt tenke tanken om å henge fra seg saga før damen plasserer to små flasker i sikten hans og spør om dette er den samme fargen som på lista. "Jeg må bare beklage, men det aner jeg ikke", svarer mannen ærlig og unnskyldende, og jeg kan se damen surne lettere til.

Min mistanke er bekreftet. Hun tror mannen er en ansatt som skal stå på pinne for henne. Jeg klarer ikke holde meg og begynner å le, og hun lurer nok et øyeblikk på hva slags frekt vesen jeg er som står her og ler av henne. For å hindre ytterligere misforståelser får jeg liret av meg et "han jobber ikke her", hun får lest litt nøyere hva som faktisk står på genseren hans, blir ganske så rød, og endelig kommer han som faktisk jobber der... Som takk for hjelpen får hun sagt at den hjelpsomme mannen kunne ha jobbet her, for hun fikk mer hjelp av han enn av andre som faktisk. Godt å vite at det finnes flere jobbalternativer der ute!

Harde dager

2011-02-24T17:27:00.000+01:00

Torsdag. Kl. 15.39. VM er i gang. Kvalifisering med Ola Vigen Hattestad i heatet har akkurat startet. Jeg har sittet benket siden 12.15.

Mannen: "Griner du?!"
Jeg: "Griner! Jeg har vært rørt siden sendinga starta."
Mannen: "Hva er det å grine av?"
Jeg:"Alt! Alle folka, jubelen, den gode stemninga, de som går videre, stakkars Pølsa som ikke gikk videre..."
Mannen:"Du er nå søt."

En times tid senere. Et gull og en sølv har ikke gjort meg mindre rørt. Dette kan bli noen harde dager.

Fremst på bussen

2011-02-18T10:32:00.000+01:00

Jeg er en erfaren busser. Jeg har busset til skole, og jeg busser til jobb. Jeg har ingen problemer med det. Bortsett fra når folk lukter. Ulempen med busskjøring er at du kan havne på sete med noen som lukter. Det er noen ganger mer enn jeg kan takle, og i det siste har jeg funnet en løsning på problemet som noen ganger oppstår.

Jeg setter meg helt fremst ved sjåføren på det single setet. Der får jeg sitte alene og til og med en dose frisk luft hver gang noen går på.

Men det må sies: Jeg er litt forutinntatt om folk som setter seg på det fremste setet ved sjåføren når det er andre ledige seter på bussen. De er ofte litt rare. Kanskje veldig bussinteresserte. Og opptatt av å snakke med sjåføren.

Og nå har min forutinntatthet blitt selvoppfyllende. I dag satte jeg meg fremst på bussen. Studerte bussjåførens jobb noen minutter. Lente meg kjekt framover, og sa til sjåføren:

"Det ser ut til å være en suksess det nye billettsystemet. Det er mange som bruker det."

Neste gang skal jeg snakke om føret.

Godt svart

2011-02-12T16:33:00.000+01:00

Jeg satt og leste en tekst sammen med ei som er i godt gang med å lære seg norsk. Da vedkommende støtte på setningen "Det var heitere enn i helvete", lurte hun på hva heitere betyr.

"Det betyr at det er veldig varmt", svarte jeg. "Du vet, det er veldig varmt i helvete".
Hun nikket forstående før hun ombestemte seg og ristet på hodet og sa: "Det vet jeg ikke, jeg har ikke vært der."

Nei, det har i grunn ikke jeg heller.

Min akilleshæl

2011-01-10T21:12:00.000+01:00

Helten Akilles ble ifølge myten felt av sin svake hæl i Trojanerkrigen. Min akilleshæl, ja, det viser seg faktisk å være min akilleshæl. Søndag våknet jeg intetanende opp til en øm og stiv fot, og gangen i dag har også hatt et haltende preg. Er det symptomatisk at det dukker opp tegn på fysisk forfall bare en uke etter jeg gikk inn i mitt siste år i tjueårsalderen? Jeg undrer meg jo over hvordan jeg har pådratt meg denne såre akilleshælen, og den eneste fysiske utskeielsen jeg klarer å oppdrive i forkant av søndagen, er denne: Jeg vasket dusjen. De fleste skader oppstår virkelig i hjemmet.

En annen av mine akilleshæler slo også til i dag, og da mer av den psykiske varianten. Vel hjemme etter jobb skulle jeg låse opp ytterdøra, men nøkkelen manglet i lomma mi. Snøen og vinden jaget rundt hushjørnene, og der sto jeg med min såre akilleshæl uten mulighet til å komme inn. Mannen var fortsatt en halvtime unna, og gode råd var dyre. Nød lærer selv en kvinne i boblejakke å spinne, så jeg haltet meg bort til Plantasjen og tilbrakte min utestengte halvtime der. Det er virkelig ikke det verste stedet å oppbevare seg selv for de har en kafé midt i den grønne oasen og kakaoen smakte utmerket. Det var imidlertid få eller ingen andre gjester i kafeen, så de andre hadde vel husket husnøkkelen sin, de da.

Skijente?

2011-01-03T17:19:00.000+01:00

Jeg gikk til det drastiske skritt og ønsket meg nye langrennski til bursdagen, og jammen fikk jeg ønsket mitt oppfylt. Det er ingen hemmelighet at jeg ikke er den ivrigste skigåeren, og det skal ikke mye til før jeg freser hvis noe går meg imot på en skitur. Men kanskje nye ski også gir meg en ny vår som skijente? Uansett er jeg nok aller mest glad i å se på ski på TV, så glad at jeg i dag har tatt opp etappene av Tour de Ski som gikk mens jeg var på jobb. Jeg sang av panikk for å ikke høre noe da radioen gikk på i bilen da jeg skulle hjem og jeg skjønte at Tour de Ski var temaet.

Selv om ski var en flott bursdagsgave, fikk jeg likevel den fineste overbrakt per telefon i går. Høsten 2008 gjorde jeg et forsøk som Kirsten Giftekniv da jeg foreslo E som en mulig hjertevenn for R. Starten gikk tregt, men etter en knottfylt kajakktur der Es ansikt ble mer eller mindre spist opp, ble det fart i sakene og sjelden har jeg vel sett to som passet bedre sammen. Og i går kunne de klukkende av glede fortelle meg at de hadde forlovet seg og at bryllupet står til sommeren. Vakkert!

Julelista

2010-12-15T21:14:00.000+01:00

La oss se hvor langt vi har kommet på lista til jul...

Julegaver - tror de siste ble kjøpt i dag, men det er noen som må lages ferdig...på lillejulaften?
~~Julekaker~~ - utgår etter at jeg har spist opp en nesten en hel kransekake (tårnkake for trønderne) alene. Det sier seg selv at jeg ikke har godt av mer.
Julevask - ser ikke ut som den er tatt, nei...
Julemusikk - det har det blitt lite av, men skal på julekonsert i domen i helga, så får vel en vakker dose da.
~~Julekort~~ - ble laget i goooood tid, men ikke skrevet før i siste liten, og jeg har håp om å få postet noen i morgen
Julekalender - ikke på bloggen i år, dessverre, hadde ingen oppgaver på lager. Men jeg har både sjokoladekalender og Flax-kalender. I alle andre år med Flax-kalender har jeg ligget godt an til store premier, men ikke vunnet. I år ligger jeg dårlig an til en stor premie, så kanskje i år er året?
Julefri - har jeg tenkt å ta selv om jeg ikke blir ferdig med retting til jul. Det får bare være!
Julestemning - den har vel ikke stått i taket ennå, men det hjelper vel når de verste stressmomentene har roet seg. Det hjelper at snøen laver ned!
Julefilm - jeg har ikke sett Love Actually ennå, kanskje det er derfor ikke julestemninga er på topp ennå? Helgas prosjekt!
Julenisse - er ikke min oppgave, det får han på Nordpolen ta seg av.

Nå kom jeg ikke på flere punkter - om jeg har glemt noe får dere si ifra!

Nøtt i stappa!

2010-12-08T19:45:00.000+01:00

Jeg lager middag. Som vanlig er det vanskelig å vite hva man skal ha til middag, men jeg vet at det er én ting jeg skal lage: potetstappe. Middagen blir servert, og middagen forløper som vanlig - tror noen. Jeg følger med skjulte haukeøyne med på potetstappeporsjonen til mannen samtidig som jeg holder en tilfeldig middagssamtale i gang. Så skjer det. Mannen oppdager et fremmedlegeme i stappen og begynner å plukke den ut. Han ser litt undrende på den et lite øyeblikk før han sier: "En nøtt?"

"Gratulerer!" roper jeg og klapper i hendene, "du fant nøtta*! Da vinner du en marsipangris", forsetter jeg og henter fram en hemmelig marsipangris fra skapet og gir den til den overraskede vinneren. Hvorfor vente til risgrøten står på bordet, sier nå jeg. Ja til hverdagsgleder!

* Nøtt, tenker du kanskje, er det ikke mandel man pleier å gjemme i matretter? Joda, en liten stund før middagen freste jeg til mannen fordi han hadde spist de 4 mandlene jeg hadde gjemt i skapet. Han trodde antakelig at det hadde tippet for meg siden jeg hisset meg opp over 4 skarve mandler. Dermed måtte jeg ty til hasselnøtta.

Å være en lekefigur

2010-12-04T14:13:00.000+01:00

Kone, datter, lærer, elev, vikar, hestejente, frivillig, kortlager, blogger, strikker, hekler, fotballspiller, korjente, arbeidsjern, latsekk, styremedlem, vaskehjelp, bensinstasjonarbeider, pleieassistent, togvasker, leietaker, boligeier...

Det er mange roller man har i livet. Og nå har jeg altså blitt: en lekefigur

Jeg har ofte æren av å være med å hente lille M på snart 3 år i barnehagen fordi jeg sitter på med mammaen hans hjem fra jobb. De to siste ukene har det ikke blitt så mye av dette, og da lille M ble hentet i barnehagen, spurte han mamma hvor Anette var. Anette er hjemme, kunne mamma fortelle, og lille M hadde råd for hvordan de kunne kompensere for at jeg manglet i bilen. "Da kan du være Anette", instruerte han mammaen sin. "Hvem skal du være da?" undret mammaen seg, og lille M visste råd igjen: "Jeg skal være Trond Vegar og jeg kjører motorsykkel".

Det å kjøre motorsykkel er altså utslagsgivende for hvor man havner på rangstigen som lekefigur. Forståelig.

I dag tenker jeg på...

2010-11-22T20:45:00.000+01:00

...at det er veldig godt at nå er det bare 4 mandager jeg må stå opp før det er juleferie! Og siden ukene flyr avgårde som en kjøttmeis på vei til fuglebrettet, regner jeg med det går fort.

...at hvis tida har tenkt å gå så fort som den kjøttmeisen jeg ser for meg, bør jeg nok begynne å finne ut hva jeg skal kjøpe i julegaver. Lista er helt blank.

...at julegaven jeg får av mannen, er gull verdt i disse kuldeperioder. Det er en dunjakke og den er allerede tatt i bruk. Jeg tror aldri jeg har hatt en så varm jakke. Etter endt arbeidsdag sto jeg og ventet på bussen og nøt at ventetida var varm. Det kjentes ut som det var dyna mi jeg hadde rundt meg, og den følelsen ble litt for virkelig da jeg lukka øynene og jeg merket at jeg kunne sovne stående.

...at jeg bør nyte denne siste rettefrie kvelden før det braker løs med prøver og heldagsprøver igjen.

Årets julekortproduksjon er i gang.

Til forlystelse

2010-11-17T11:42:00.000+01:00

Gullkorn fra datasupportavdelinga:

Supporten: Hva kan jeg hjelpe deg med?

Kunden: Jeg holder på å skrive min første mail og jeg har skrevet bokstaven a, men hva skal jeg gjøre for å få til den lille sirkelen rundt?

Supporten: Er markøren fortsatt der?
Kunden: Nei, jeg er alene her.

Og neste kunde kunne ikke koble seg til nettverket.
Supporten: Er du sikker på at du har skrevet riktig passord?

Kunden: Ja, jeg så på når kollegaen min logget seg inn.

Supporten: Kan du si meg hva passordet var?

Kunden: Det var fem små stjerner.

Supporten: Nå skal vi se hvordan ditt system ser ut, klikk på ‘min datamaskin’

Kunden: Men hvordan skal jeg kunne gjøre det herfra?

Kunden til Hewlett Packardsupporten: Min laserskriver fungerer ikke.

Supporten: Hvilken modell har du?

Kunden: Det er en Hewlett Packard.

Supporten: Jo, jeg forstår det. Er det en svarthvit skriver?

Kunden: Nei, den er beige

Kunden til Tele2supporten: Jeg har kjøpt internett og vil ha hjelp .

Supporten: Ok, hvor langt har du kommet i installasjonen?

Kunden: Jeg har pakket opp internettet fra esken

Supporten: Ok, har du koblet til alle kabler og slått på datamaskinen?

Kunden: Slått på datamaskinen? Jeg har ingen datamaskin, jeg har kjøpt internett.

Kunden. ‘Datamaskinen henger seg opp’

Supporten ‘Har du mange vinduer oppe?’

Kunden: ’Nei, men døren står litt på gløtt

Fiffig!

2010-11-09T16:56:00.000+01:00

...ha tålmodighet til å se hele...

Redningsaksjon til besvær

2010-11-01T18:54:00.000+01:00

Da jeg drønnet ned trappa og ut døra i morges, holdt jeg på å trampe på en sommerfugl som hadde slått seg ned på et trappetrinn. Den satt der med vingene så pent utslått og var en liten fargeklatt på morgenkvisten.

Da jeg kom subbende opp trappa i ettermiddag, satt sommerfuglen fortsatt på samme sted, men nå med vingene slått sammen. Jeg fortalte mannen at vi hadde fått en leieboer uti gangen og var litt bekymret for at kulda skulle komme og ta den. Mannen foreslo at vi kunne ta den inn i leiligheten, og bløthjertet som jeg er for de fleste levende vesener, syntes jeg det var en god idé. Den kunne jo bo på en orkidé og pynte opp med vingene sine. Og mens jeg var svimeslått på sofaen, var tydeligvis mannen ute og hentet denne lille og skjøre skapningen.

Nå angrer jeg.

Sommerfuglen har gått helt amok og flyr rundt som en annen full bie. Den stanger i veggen, kræsjer i hodet mitt når jeg beveger meg rundt i leiligheten og har på kort tid klart å ødelegge mitt harmoniske forhold til sommerfugler. Jeg er faktisk litt redd for den.

Eg er rådlaus.

Alder

2010-10-30T09:22:00.000+02:00

Jeg forstår at jeg begynner å bli gammel når jeg spør elevene min "Dere husker vel åpningsseremonien i Lillehammer-OL?", og de stirrer tilbake på meg med tomme blikk.

Mange av dem var jo ikke en gang født...

Høst-weekend

2010-10-24T19:43:00.000+02:00

Da onsdagens arbeidsøkt var over, kastet jeg meg på bussen og krysset fingrene for at snøfallet ikke skulle hindre meg i å nå flyet som skulle frakte meg til Ibsens fødeby. Bussen klarte seg fint den, men jeg fikk faktisk en heseblesende opplevelse på flyplassen. Kort fortalt fikk min medreisende et plutselig behov for toalettbesøk, og mens jeg sto ute blant andre reisende, hørte jeg plutselig "Andre opprop for fly til Skien..." Andre opprop? tenkte jeg spørrende for meg selv, noe første opprop hadde jeg ikke fått med meg. Jeg beroliget meg selv med at det fortsatt var en halvtime til flyet skulle gå (ikkje få panikk, ikkje få panikk!) og ventet tålmodig på min medreisende. Men da det to minutter senere ljomet over anlegget at gaten stengte og de etterlyste blant annet passasjerene Bergsland, da tok panikken meg og jeg la på sprang opplastet med håndbagasje mens jeg samtidig prøvde å ringe dositteren som så klart ikke svarte. Gaten var selvfølgelig så langt unna som det gikk an å få den. Alt gikk bra, takket være høytalere på toalettet fikk også dositteren kraftig fart på seg...

Høst-weekenden ble holdt i et mye roligere tempo med god mat, natt-åpent med foreldre (alltid lurt), damefest på bedehuset (jada, fruktkurven ble min!), mye søvn for min del og jaktturer for mannens del.

Kaldt og fint vær!

Med snøfall dagen etter kom vinterdekkene på i riktig tid.

Flott gave fra mamma!

I godt lag

2010-10-18T18:30:00.000+02:00

Helga har vært tilbrakt på en hytte et eller annet sted i Møre og Romsdal - i nærheten av en fjord med en ferje, og mer detaljert enn det blir det nesten ikke. Jeg er med andre ord ikke så overvettes interessert i geografi, men helga var uansett av meget god kvalitet!

Mye av grunnen til den gode kvaliteten var disse to, ikke bare i egenskap av seg selv, men fordi de satte på bordet en hjortegryte med en særdeles god smak. Å kombinere 5 forskjellige oppskrifter i én gryte er tydeligvis nøkkelen til suksess!

Jeg var på kjøkkenet jeg også og tok meg av kakebaking og oppvask. Særdeles blid...

...helt til denne kaken kom på bordet og jeg fikk høre at den hadde en ettersmak av fiskeolje! Det er verste er at jeg i grunn er enig, det var et eller annet som ikke stemte med den kaka. Og til mer det ble sagt, til mer fiskeolje smakte den. Suksessterte ble fisketerte, og det må visst flere forsøk til før denne kaka blir en suksess for min del.

To som venter på noe godt! Og de ventet ikke forgjeves.

Grunnen til all viraken var R sin bursdag, og han fikk både bokstaver, dinosaurer og pyro på kaka si. Denne var ikke mitt verk og helt uten fiskesmak.

Hvor gammel er jeg?

2010-10-10T08:43:00.000+02:00

Nå tror du sikkert det kommer et innlegg der jeg uffer meg over at jeg oppfører meg yngre enn det jeg er - eller det motsatte! Men nei, det handler heller om hvor urolige andre blir når de får dette spørsmålet. Nå er det ikke sånn at jeg stopper den tilfeldige på gata fordi jeg så gjerne vil vite hva vedkommende tror, det er ikke et spørsmål jeg stiller så ofte. Men første gangen jeg lager kviss til en klasse, slenger jeg gjerne med dette spørsmålet, og det er like morsomt hver gang. Jeg kan se usikkerheten lyse ut av øynene på dem når denne oppgaven dukker opp bak luke 3. Hva skal de svare? Hva risikerer de om de svarer feil? Vil jeg bli fornærmet? Og hva blir jeg mest fornærmet av? Av at de gjetter for høy alder eller for lav? Og vil det få noen konsekvenser for dem at jeg blir fornærmet? Er det en bitteliten mulighet for at det blir vanskeligere å få en god karakter? Og så kommer som regel spørsmålet jeg liker (fordi jeg kjenner meg igjen i konkurranseinstinktet deres): "Er det mulig å få poeng for smisk??" Ingen har noen gang gjettet riktig på første forsøk og heller ikke denne gangen. Men de var ikke langt unna og gjettet tallet over og under før de landet på det riktige. Ingen sure miner der altså, og karakterene står trygt!

Et glimt fra gårsdagen. Mannen og jeg spiste på en mexicansk plass i byen. Litt træg servering og kanskje ikke så innmari spennende mat, men det var sterkt nok til at nesa begynte å renne. Registrerer at høysåten trenger en klipp.

Lesetid

2010-09-30T21:36:00.000+02:00

Når jeg sammen med alle de andre damene står i kø for å komme inn på afro-timen på treningssenteret, står vi midt blant alle som løfter vekter. Og det er ofte et fascinerende syn der de vektløftende mannfolka (stort sett) sprader rundt i åletrange t-skjorter (for å vise fram sine brede skuldre) og sine vide joggebukser (for å skjule sine spinkle ben). Mye av tiden går de jo rett og slett rundt og spankulerer, for en skal vel legge inn en pause mellom hver serie en tar. De svinger med armene, studerer seg selv i speilet og strammer nok ekstra med musklene når 40 damer står i kø blant vektene.

I kveld var det én som skilte seg ut. Jeg aner ikke hva apparatet han satt på heter, men han trente i hvert fall lårmuskler. Han tok noen "løft" - og så dro han fram en bok. En bok! Han satte seg faktisk til å lese i den lille pausen han hadde før neste serie. Aldri sett før - unektelig et av de siste stedene jeg hadde trodd jeg ville se noen lese en bok. Det er ikke til å legge skjul på at jeg stirret ganske åpenlyst. Og mest av alt lurte jeg på hva slag bok han leste! Jeg vridde meg rundt, la hodet på skakke og prøvde å lese hva som sto på permen av boka (jeg kunne jo ikke flytte meg - da kunne jeg risikere å komme lenger bak i køen!). Plutselig begynte en dame foran meg å le og utbrøt: "Det er mange måter å trene på!" Ja, så sannelig.

Hvilken bok han leste? "Hjerterått" av Chelsea Cain. Den var sikkert spennende - men jeg tror jeg hadde valgt lydbok.

Gunne på!

2010-09-29T19:34:00.000+02:00

Gunne på! Bruker du det? Jeg har de siste ukene vært en trofast 71 grader nord-titter og har lagt merke til at dette uttrykket stadig blir tatt i bruk. De gunner stadig på (og det er nok nødvendig i et slikt program) og jeg merker at snart begynner jeg også å gunne på. Vi har den siste uka hatt mye besøk av pappa'n til Sneipen og Bolla (som forøvrig kom til verden i dag - hurra!), og også han brukte uttrykket, så fenomenet brer seg tydeligvis lenger enn tv-verden...

Men uansett: Jeg gunner på med det jeg egentlig lurer på. I nevnte program dukket det opp noen oppgaver som skulle løses, og den ene klarer jeg ikke å skjønne logikken bak. Svaret har jeg, men jeg vil gjerne vite hvordan man kommer seg dit. Så vær så god, gun på og gi meg en forklaring:

Hvilket tall skal erstatte spørsmålstegnet?

1 2

2 1 2

1 3 5 ?

Nytt

2010-09-24T18:08:00.000+02:00

Ny duk og nye blomster

Ny brødpose

Ny eske

Gammel orkidé, nye blomster

Samme gamle

Griseflaks

2010-09-09T19:01:00.003+02:00

Tidligere i dag satt jeg på jobb og lurte på hva vi skulle ha til middag i dag. Skulle det bli kylling i dag også, eller skulle jeg finne på noe annet? Plutselig tikket det en melding inn fra mannen; han hadde også tenkt på middagen: "Av alle ting jeg tar med meg hjem fra jobb, kommer jeg hjem med en halv upartert gris. Ikke bli sint."

En halv upartert gris! Det er lov å gå litt opp i fistel da. Jeg så for meg kjøkkenbenken, et svært slakt og to som ikke ante hvordan de skulle gripe dette an... Partering av gris er ikke noe jeg har høy måloppnåelse i. Og da ei på jobb spurte om hvilken halvpart det var, så jeg jo straks for meg at det var halvdelen med trynet...

Heldigvis, da mannen kom hjem, viste det seg at grisen var blitt til en kvart del og den kom ferdig partert. Så nå er fryseren full av koteletter, flesk, stek, spareribs og jeg vet ikke hva - og middagsplanene gir seg selv framover...

Sommer 2010 - del 7

2010-08-26T22:17:00.003+02:00

Det ble noen sommerdager i Skien på tampen av ferien også, og den fineste dagen var da vi gifta bort I.

På hytta. Pappa og jeg hadde satt garn og fikk 65 fisk. Mye å gjøre for pappa med andre ord.

På spor av gamle tider. Godt med venner som fortsatt har hest, da drypper det litt på meg også. En kveld med mange minner...

Det ser kanskje koselig ut, men det er blodig alvor. Et siste avgjørende slag i Skip-bo. Tror neimen ikke jeg vant heller!

Sommer 2010 - del 6

2010-08-26T18:55:00.009+02:00

San Fransisco: "Stå ordentlig, Trond Vegar! Vi skal ta bilde foran Alcatraz. Stå ordentlig!"

Golden Gate Bridge. Den røde hengebrua i San Fransisco som ikke lenger er den største, men en turistmagnet likevel.

Cheese cake-factory. Godt ja!

(hadde noen flere bilder fra SF å legge ut, men bloggen motarbeider meg for øyeblikket...)

Og her er hele det supre reisefølget - som surfet igjennom hetebølger, berg- og dalbaner, store frokoster, harde kamper med Canasta, perioder med lavt blodsukker, GPS-guiding, gåfeller, turistfeller, fastfood-feller - jeg er glad jeg har en reisedagbok hvor alt står blått på hvitt.

Takk for turen, folkens!

Sommer 2010 - del 5

2010-08-26T18:41:00.006+02:00

Som ekte nordmenn måtte vi oppleve litt natur og vi satte kursen mot Yosemite nasjonalpark. Vi hadde ikke akkurat vært føre var når det gjaldt losji, men i en Indian Base Camp fikk vi oss en hytte. Med håndkle som duk og en liten dans som oppmuntring prøvde vi å gjøre det så koselig som mulig i 40 varmegrader uten AC.

...og dette var hytta. Plank, plastikk, to senger og sengetøy i søppelsekker. Enklere kan det nesten ikke bli.

Bear warning sto det, og jammen fant vi bjørnespor på to biler på parkeringsplassen...

Yosemite er blant annet kjent for sine fossefall - og flott var det. Men da vi så lista over de 10 høyeste fossefallene i verden og fant at 3 av dem ligger i Norge, skjønte vi at vi var godt vant...

Ikke Yosemite, men fortsatt natur: Redwood-trær. Enorme, gamle trær. Imponerende!

Sommer - del 4

2010-08-26T18:27:00.004+02:00

Universal Studios. Et av de store høydepunktene. Jeg fikk meg nye briller - kjekke å ha når jeg skulle se på King Kong brøle etter dinosaurer i 3D. Og køsystem - det kan amerikanerne. Vi ble både dusja og underholdt. Ser jeg varm ut? Jeg er ekstremt varm.

En liten tur i Wisteria Lane - men ingen var hjemme.

Et lite besøk hos sheriffen måtte til.

Pismo Beach. Strand hvor det var lov til å kjøre bil. Jeg var mest opptatt av mine Salt Water Taffy for det hadde jeg sett på Friends. Det var godt en liten stund...

Døde? Nei, men sjøelefantene langs Highway 1 tok livet med ro.

Pismo Beach igjen. I de store sanddynene freste vi rundt på hver vår ATV - noen tøffere enn andre.

Monterey dagen før MotoGP-løp (stort motorsykkelrace for de som ikke er helt med). Gatene var fulle av gale motorsykkelentusiaster - og vi ble etter hvert en del av dem.

Sommer 2010 - del 3

2010-08-26T18:01:00.004+02:00

Las Vegas. Hva skal en si om denne byen? Varmt var det i hvert fall - 40 grader om dagen og like varmt om natta. Mannen prøvde så godt han kunne å unngå heteslag.

Jeg husker ikke lenger hva jeg leste om hvor mye penger som blir lagt igjen her hvert år, men det er i hvert fall nok til å bygge Eiffeltårnet...

...og andre storslagne hotell som Bellagio.

Her bodde vi - på New York New York. Og ja, det var New York med frihetsgudinnen, Brooklyn Bridge og Empire State Building. Berg- og dalbanen som gikk rundt hele hotellet så jeg imidlertid ikke noe til i den ekte utgaven av byen...

Litt gambling ble det jo. E er født under en lykkestjerne...

...mens jeg spilte bort rubbel og bit.

Og for å være ærlig - to døgn i denne byen var mer enn nok. Den var fascinerende, men en hadde en ubehagelig følelse av at en var på vei inn i et skyggeland...

Sommer 2010 - del 2

2010-08-26T17:47:00.003+02:00

Los Angeles. Etter intens sightseeing til fots i NY ventet fire hjul på oss i LA. Den beryktede gåfella ble prøvd unngått for enhver pris etter dette.

Selv helter på tur får skitne truser, så vi brukte en halv på å spore opp et vaskeri. Vi møtte mange hjelpsomme amerikanere på vår vei, selv om vi ble guidet til et library når vi spurte etter laundry...

Hollywood. Mindre storslagent enn jeg hadde trodd egentlig. Det var ikke mye oppmerksomhet vi ofret på Walk of fame, men noen dansetrinn ved John Travolta kunne jeg koste på meg.

Langt i det fjerne kunne vi ane de store, hvite bokstavene. En lokalkjent sto ved siden av oss og han sa det var første gang på 20 år han hadde sett Hollywood-skiltet innhyllet i tåke. God timing!

El Capitan. Kinoen der de fleste Disney-filmene har premiere. Vi valgte Alien vs Predator på en annen kino framfor Toy Story 3. I ettertid undrer jeg meg litt over hvordan vi havnet der.

Sommer 2010 - del 1

2010-08-26T17:20:00.004+02:00

Sommer 2010. 4 venner - 2 par - gjorde alvor av snakket om å dra på en roadtrip over dammen. Det ble en begivenhetsrik ferie, og nå følger en glimtvis, rotete reprise i bilder.

New York

Vi var på toppen av Empire State Building som alle andre. Utsikten var det ingenting å si på. (Men at vi gikk rett i turistfella og kjøpte en spesialpakke som inkluderte en 3D-tur over NY med Kevin Bacon som pilot, det er det kanskje noe å si noe om).

Det er mye mat i USA. Mye. Vi gikk i noen fastfoodfeller, men på Big Daddy's var det utmerket. Spor opp den om du skal til byen.

Og her hadde de stått, de to tårnene. Utrolig å tenke på at det faktisk snart er 10 år siden.

Over og under: Central Park. Mye større enn jeg hadde trodd, og vi var bare i en brøkdel av den. Temperaturen lå på rundt 40 grader med 89 % luftfuktighet, så det var best å holde seg i nærheten av bygninger med AC. På mange av benkene i parken var det små skilt. På denne benken ble det forhåpentligvis svart ja.

7th Ave med kurs mot Times Square. Relativt folksomt område - og mer neonlys enn jeg hadde forestilt meg.

Synes du det mangler bilde av litt andre kjente monumenter? Dame med fakkel? Vel, batteriet streika og de bildene må jeg grine meg til fra de andre reisekameratene...

Jøssånam

2010-06-28T22:05:00.003+02:00

Jøssånam, så værsjuk jeg har vært den siste tida.

Jøye meg, nå er det jammen sol ute.

Helgeroa, som det tordna og lynte i ettermiddag.

Herlighet, noen treningsinstruktører har enorme mengder med energi.

Gurimin, så mye Zuma's Revenge jeg har spilt i det siste.

Fytti katta, jeg er jammen i mål med treningskonkurransen og fikk bittelitt shampo i premie.

Hipp hurra! Nå er det snart skikkelig ferie! :)

Å, herlighet!

2010-06-16T20:54:00.002+02:00

Jeg hadde egentlig tenkt å skrive om en ny måte å sykle på som tydeligvis er mote. (Begge beina på samme side av sykkelen mens man har en fot på pedalen. Så tre gutter i går som trillet avgårde sånn. Krever sikkert litt mer balanse enn det jeg har.)

Jeg hadde tenkt å skrive om snart ferie. (Og det blir det nok også!)

Jeg hadde tenkt å skrive om slang. (Men jeg hadde visst kastet arket hvor alt stod, og det eneste ordet jeg husker nå, er stekare. Kan du det fra før, betyr det at du antakeligvis ser på Paradise Hotel. Jeg kunne det ikke og er i grunn glad for det.)

Jeg hadde tenkt å skrive noe rart. (Det skulle ikke være så vanskelig.)

Men det eneste jeg kan skrive om nå, er v æ r e t.

Hver dag tar jeg på meg sommerklær i trass selv om det er litt kjølig når gradestokken viser 10 grader og regntunge skyer. Det må jo på et eller annet tidspunkt komme sol - og da skal jeg være klar! Langtidsvarselet sjekkes hver dag i håp om at det skal være et solsymbol der. Kveldens værsak på adressa.no knuser imidlertid håpet for helga: "Begredelig vær i vente. De neste dagene blir det vått vått vått."

Javel. Nå skjønner jeg hvorfor de på treningssenteret hver dag på hver gruppetime denne uka trekker ut en deltaker som vinner en solariumstime. Det trengs.

Godt jeg vant i dag!

Karaktertrekk

2010-06-01T20:57:00.002+02:00

På treningssenteret der en kan se meg med jevne og ujevne mellomrom (og stort sett jevn rødfarge), har de en sommerkonkurranse gående. Det eneste en trenger å gjøre for å være med for å både få premier og være med i trekning, er å trene 21 ganger før juli er omme. Konkurransen er vel ment som en motiverende effekt, en konkurranse med seg selv slik at en kommer seg på trening - som i grunn er en sunn konkurranseform. Og det fungerer - jeg kommer meg på trening. Men konkurrerer jeg med meg selv?

I dag var det sol i Trondheim og dermed på verandaen min. Etter jobb satt jeg med min Harry Hole-bok og nøt solskinnet. Lysten til å gå på trening var liten, og jeg kjente jeg trengte noen treningsvenner for å komme meg avgårde... Noen av mine gode venner her i byen har også meldt seg på konkurransen, og jeg sendte avgårde melding til både Konkurrent1 og Konkurrent2 (heretter K1 og K2) for å høre om de hadde noe treningslyst. (Det finnes en K3 også, men hun har foreløpig falt av lasset på grunn av synsvansker. )

K1 svarte ganske kjapt at hun foretrakk verandaen og sola i dag, og det var jo i grunn det jeg også foretrakk. Men før jeg sendte henne melding tilbake, måtte jeg sjekke. Jeg måtte sjekke resultatlisten. Og ikke før jeg så de betryggende resultatene - at verken K1 eller K2 lå foran meg på resultatlisten - kunne jeg sende melding tilbake og si at det ble verandasol på meg også. Så jeg satte meg til rette og ble med Harry Hole videre på morderjakt...

Men så. Der tikket det inn en melding fra K2. Hun skulle ikke på trening, hun heller, for hun hadde nettopp kommet hjem fra trening. Det var det gjort! Jeg var ute av stolen på 2 sekunder, vrikket meg inn i treningsklærne og kastet meg på sykkelen for å rekke treningstimen. Så takk, K2, for at du fikk meg på trening. Men om det er et godt eller dårlig karaktertrekk jeg har, har jeg ikke helt bestemt meg for ennå.

Spa-ferie

2010-05-18T21:58:00.008+02:00

Fordi jeg av en eller annen fryktelig irriterende grunn ikke får til å flytte på bildene, er starten på dette blogginnlegget i andre enden. Begynn der du!

------

Det var no en fin tur, ja!

Man trenger ikke samme språk for å konkurrere litt!

Siden svigermor i flere år har vært med på å bygge opp et barnehjem i Tallin, reiste vi på besøk dit og fikk høre mange sterke historier om barneskjebner som har hatt et annet utgangspunkt i livet enn det jeg har hatt...

Gamlebyen ble utforsket, og som mange andre gamlebyer var det gamle bygg der.

De to siste dagene tilbrakte vi i Tallin. (De første foregikk i Pärnu hvis det ikke har kommet fram.) Hotellet var av en klasse jeg aldri har bodd på, og både en norsk statsminister og en grand prix-vinner hang på gjesteveggen der.

Her er timekortet mitt for spaoppholdet. Tre helsebehandlinger hver dag. Vattengymnastik hver dag, det samme med massasje. Siden de fleste som var der, var under gjennomsnittet spreke, følte jeg meg over gjennomsnittet sprek.

Min første massasjeopplevelse var av det bisarre slaget. Jeg kom inn i rommet, kledde av meg og la meg på benken. Radioen sto på, og massøsen begynte straks å nynne til musikken. Greit nok. Men så begynte hun å prate, og det sluttet hun ikke med før de 20 minuttene var over. Jeg fikk høre at hun neste dag skulle synge på en eller annen tilstelning, og da jeg spurte hva slags sang det var, tok hun det som en oppfordring, slo av radioen og sang (evt. hylte) sangen for meg. Alle versene, tydeligvis. Dette ble likevel ikke høydepunktet under massasjen. Plutselig begynte hun å gråte. "My husband left me. He is a nasty man". Hva gjør man når man ligger mer eller mindre naken med ansiktet ned i et hull i en massasjebenk og massøsen begynner å gråte? Jeg har ingen erfaring med slikt. Det gikk heldigvis fort over, og hun fortsatte med å fortelle om bilulykken hun var i for 26 år siden... Da jeg litt fortumlet og overhodet ikke avslappet kom ut av rommet og møtte svigerfar som skulle inn til samme dama, hadde jeg ikke annet å si enn lykke til.

Mellom all spaingen ble det tid til litt golf. I grunn synd jeg bare har selvportrett fra driving rangen, for jeg tok meg usedvanlig godt ut med en golfkølle.

Jeg har for første gang vært på spa. På spa-hotell, faktisk, i Estland. Jeg hadde tre mål da jeg reiste dit: slappe av, trene og rette en stilbunke. Det ble mye av det første, bittelitt av det andre og absolutt ingenting av det tredje. Av flymessige grunner kunne vi bare ta med oss håndbagasje, og av værvarslingsgrunner tok vi med oss varme klær. 8kg med varme klær var unødvendig når det var 25+!

Sekkopptur

2010-05-06T21:23:00.004+02:00

De med god husk erindrer kanskje at jeg ifjor var fra meg av begeistring fordi jeg hadde fått en 3T-sekk (jeg overfalt jo nesten den stakkars resepsjonisten i min iver etter denne sekken). Nå har jeg to! For en lykke! Det beste er at den nye sekken er blå og finere enn den gamle. Den gamle sekken revnet nemlig litt ved den ene glidelåsen (ja, det var et tungt øyeblikk) og freidig som jeg er, spurte jeg om ikke jeg kunne få en ny. En særdeles god service på treningsenteret - og vips stod jeg med en flunkende ny i hånda. Ikke ville de ha den gamle heller, jeg fikk beskjed om å kaste den. (Kaste den! For et helligbrøde! Jeg gir den gamle til mannen, han legger nesten ikke merke til rifta som er der.)

Ja. Nesten så jeg ikke vet hvordan jeg skal avslutte dette. "Mangler avslutning" hadde jeg skrevet om dette var en norskstil.

Ekstranummer

2010-04-27T11:17:00.003+02:00

Jeg har for første gang vært i en konfirmasjon der det ble bedt om ekstranummer da kvelden egentlig var over. Ikke overraskende kjenner jeg han som sto for nummeret, og jeg har til og med fått tak i et lite opptak! Det er ikke så lett å se så mye på opptaket, men man kan i hvert fall høre storebror synge til lillesøster. Og en liten konkurranse: På hvilken melodi?

Vårens gleder

2010-04-18T13:37:00.001+02:00

Det er så godt å stå opp en søndagsmorgen og kjenne at det formelig dirrer av vårstemning ute!

Dype knebøy

2010-04-09T19:55:00.002+02:00

Torsdag kveld. Jeg hadde sittet litt for lenge på jobb, og fant ut at det var på tide å pakke snippsekken (egentlig vet jeg ikke hva det er, men det høres unektelig litt fint ut). Siden jeg er en busser, tuslet jeg avgårde til bussholdeplassen. Der sto det allerede en ung gutt med sixpence på hodet og en bag over skuldra og venta. Siden det ennå var et par minutter til bussen skulle komme, satte jeg meg like så godt inne i busskuret og gikk inn i bussmodusen som betyr å egentlig ikke tenke på noe i det hele tatt. Etter en liten stund registrerte jeg at bussen kom langt der nede - og da skjedde det!

Gutten som sto utenfor busskuret - og midt i glaninga for meg - begynte å ta knebøy. Dype knebøy. I en hyppig frekvens. Med armene godt strukket foran seg i hver bøy. Først kikket jeg overrasket på han. Men da han bare fortsatte med sin aktivitet, skjønte jeg at dette kunne jeg ikke stirre på. For det første er det vel ikke så høflig, og for det andre var jeg få millimeter fra å bryte ut i latter. Hva var dette for noe? Ble jeg filmet med skjult kamera? Hva var det han drev med - og hvorfor?? En bil kjørte forbi og jeg skulle gjerne likt å vite hva sjåføren tenkte om situasjonen han så: En ung dame sitter og stirrer stivt ut i luften, og et par meter fra henne står en ung gutt med sixpence og gjør dype knebøy. Egentlig hadde jeg mest av alt lyst til å påpeke at han hadde en forferdelig teknikk på knebøyen sin - det var altfor mye knær over tær! Men jeg rakk aldri å gjøre det - bussen kom, gutten stoppet sin lille aktivitet og gikk ombord. Og jeg fulgte etter.

Blant likesinnede

2010-04-07T21:22:00.002+02:00

Selv om jeg har bodd noen år i Trøndelag, har jeg aldri følt meg som en trønder. De er koselige, trege, har bart, en vanskelig j-lyd på orda sine, apokoperer i hytt og pine - og heier på Rosenborg. Det behøves flere ord for å beskrive trøndere, men blant de jeg har nevnt, er det vel dialekta jeg sliter mest med å tilegne meg (ja, dette fotballaget har jeg også litt problemer med å heie på). Og det er nettopp dialekt dette innlegget handler om.

I det siste, i går for å være presis, ble jeg utsatt for massiv kritikk av min språklige kompetanse. Mine vanligvis sympatiske og litt gale norskkolleger og kontordelere ble plutselig veldig opptatt av alt som var feil med språket mitt. Det begynte med at jeg aldri har skrevet noe, men skrivd har jeg, og ikke vet jeg om folk har gått gjennom eller mellom isen. Og da jeg kunne avsløre at jeg også kunne finne på å si hvems bil er det? rett etter at min kollega hadde ytret at dette var det verste hun hørte, reagerte hun rett og slett med et lite hyl. Kollegene begynte rett og slett å trekke i tvil min egnethet som norsklærer selv om jeg har strevd med å vise at jeg er faglig kompetent (til tross for at jeg bruker min tid på nynorskstilene). Og den språkfeilen som opprørte dem mest, var at jeg ofte må nødt til ting. Jeg er ikke nødt, men jeg må nødt (til å rette disse stilene!). Hva hadde jeg å stille opp med? Jeg hadde tydeligvis språklige svakheter.

Men da - som lyn fra klar himmel - kom plutselig trønderne meg til unnsetning! For hvem andre er det som også ofte må nødt til noe? Jo, de herlige trønderne. Det ble til og med bekreftet av en vaskekte trønder til lavmælt brumming fra grammatikkens voktere rundt meg. Det var innsprøytningen jeg trengte for å få gjenopprettet min språklige selvtillit - og å måtte nødt til noe kommer jeg til å fortsette med - blant likesinnede.

(Og i dag torde jeg å avsløre at ordformer som huser, treer og teær også er en del av mitt språk...)

Tøffere enn toget

2010-03-04T21:31:00.003+01:00

Jeg stod på jernbanestasjonen og ventet på at toget skulle komme tøffende med min lille svigerinne og svoger. Det var enda noen minutter til (jeg var for tidlig eller toget for sent, men siden jeg har en familiær sympati med NSB, sier vi det var jeg som var for tidlig) og jeg hadde allerede lest forsidene på avisene. Så selv om stasjonen var full av folk jeg kunne studere, var det likevel litt kjedelig.

Men på Trondheim jernbanestasjon har de en rimelig stor modelljernbane med broer, fjell, tunneler, hus, stasjon - det var jo noe jeg kunne titte på. Og tittingen ga en umåtelig lyst til å se toget faktisk tøffe rundt på disse skinnene... Alt som trengtes var 5 kroner å putte på en liten boks. Men er det sosialt akseptert at en ung dame på 28 år, alene på en stasjon, uten unger, putter penger på en liten boks for å se et modelltog tøffe rundt?

Jeg var veldig usikker.

Veldig. Men jeg hadde så lyst!

Og jeg hadde en femmer i lommeboka! Da så jeg mitt snitt. Ved siden av den lille pengeboksen sto et lite barn. "Jeg later som det er mitt", var min gode idé (la gå at ungen hadde en helt annen hudfarge enn meg, men jeg kunne jo ha adoptert). Femmeren kom opp, fant veien til boksen med et "la oss se om toget kan gå rundt" til ungen som sto der (jeg måtte jo underbygge min falske identitet. Jeg ble nok avslørt da ungen begeistret ropte på et språk jeg ikke kjenner til en søster som satt hos sin egentlige mor, men skitt au). Så da sto vi der da og så fascinert på det lille toget som gikk rundt og rundt; det lille barnet - og det store barnet. Tut, tut!

(Og ja; det har vært OL. Selv om det har passert i stillhet på bloggen, har det absolutt ikke passert i stillhet hos denne jenta. Jeg sjokkerte min lille svigerinne da hun kunne observere at jeg faktisk gråt da stafettgullet for jentene var et faktum. Det var ikke de eneste jubeltårene - eller hylene - i løpet av perioden... Nesten godt det er over.)

Stakkar!

2010-02-09T14:42:00.000+01:00

Fryser i fryseren

2010-02-03T07:36:00.002+01:00

Tenk deg at du legger deg i en fryser.

Vanskelig ja? Ja, nettopp, fordi det er jo ingen rimelig normale som går og legger seg i en fryser*! Det er rett og slett ikke et sted å oppholde seg. Men jeg - og mange av dere - går jo rett ut i en fryser hver dag. Fra en god og varm seng og rett ut i en stor fryser. Det kan umulig være sunt og jeg skjønner ikke at noen som kan et eller annet om helse har satt fokus på dette. (Nå har ikke jeg rukket å bli syk av det akkurat, men den følelsen jeg får hver morgen kan i hvert fall ikke være sunn)

God start på en onsdag, dette! :)

(Nå er ikke jeg helt sikker på hvor kaldt det er i en fryser, men skulle jeg gå med magefølelsen min, ville jeg tro rundt -18. Og ja, da går jeg rett ut i en fryser.)

Nok en arbeidsuke...

2010-01-28T21:25:00.003+01:00

...er snart over, og jeg skjønner i grunn ikke hvor tida blir av. Men noe må jeg ha brukt den til og du får være med! (din heldiggris)

Mandag - minnes at jeg jobbet ganske lenge og at det ikke var så mye energi igjen da jeg busset hjem. Så da skjedde det som stadig skjer når jeg står og venter på bussen utenfor Platekompaniet - jeg kjøpte en film på tilbud. Denne gangen ble det Australia og jammen så jeg den samme kveld. Hugh Jackman var mindre hårete enn i X-men og det tar nok ikke så lang tid før jeg ser på han....eh...den igjen.

Tirsdag - da reiste jeg hjem i mer normal tid og fikk faktisk trent før jeg reiv meg i håret gjennom håndballkampen mot Danmark. Det var et tungt tap. Jeg tror også dette var dagen da jeg reflekterte mye over buss-etikette, blant annet hvordan man signaliserer til sin medpassasjer at man skal av på neste stopp. Det finnes flere strategier man kan velge mellom, men det tar jeg en annen gang.

Onsdag - var en merkelig ettermiddag. Jeg kom hjem ganske pumpa, og hva gjør jeg? Jo, jeg begynner med grundig rengjøring. Det var så påfallende at mannen til slutt kommer og spør: Hva er det som skjer egentlig? Det er jo bare onsdag! Ja, jeg vet ikke hva som skjedde, men soverommet og badet ble rent i hvert fall.

Torsdag - det er i dag det. Og i kveld har jeg gått en nydelig skogstur i måneskinn og nysnø med både tobeint og firebeint selskap. Nå spiser jeg et veldig godt eple og ser litt Lille Kylling og lurer på hva jeg skal blogge om.

...og i morra (når jeg har veiledet i magasin-skriving, drevet med novelletolkning og lagt ut om børskrakket i 1929) er det fredag og helg og jeg skal s.l.a.p.p.e.a.v.

Hurra!

Døråpner

2010-01-24T20:27:00.001+01:00

Dette må nødvendigvis blogges om:

Det mangler ingen dører i leiligheten.

Elektrisk!

2010-01-21T19:56:00.002+01:00

...fordi læringskurven stadig er på vei oppover? (Tja, blir vel ikke så elektrisk av det, heller litt utmattet.)

...fordi jeg skal på Falkberget-tur til Røros i helga? (Elektrisk er vel ikke ordet, men jeg gleder meg i hvert fall. Håper bare jeg får lest litt mer enn tre kapitler i Den siste nattevakt.)

...fordi de kjekke håndballgutta straks starter kampen mot Russland? (Siden kampen ikke har startet ennå, er jeg fortsatt rolig, men jeg regner med det tar seg opp.)

...fordi jeg har vært på tupperware-party og kjøpt meg løkkutter? (Har ikke prøvd den ennå, men det kan jo hende jeg blir hekta på løk etter det kjøpet.)

...fordi jeg ikke trenger å kjøpe lommebøker fordi jeg kan lage dem selv av kartong? (Vel, ikke elektrisk, men det er nå litt artig da.)

...nei, det er rett og slett fordi jeg er elektrisk! I kveld ga jeg hele to damer på trening elektrisk støt. Jeg tør snart ikke ta borti noenting. Hvis denne lærerjobben blir for mye for meg, kan jeg kanskje ta meg jobb hos politiet og lamme forbrytere med mine elektriske fingre. Eller kanskje jeg kan gi elevene noen støt når de skriver nynorskverbene feil! Ikke noe mer skrevet eller følar nå. Eller kanskje jeg egentlig er en superhelt og er i ferd med å oppdage min fantastiske evne......BZZ!

Aaaaaaaaa...

2010-01-12T18:25:00.002+01:00

...og der gløttet hun på øynene fra bloggdvalen! Ikke vet jeg hva som kom og tok henne, men det var nok jula, lange morgener, mammas mat og behov for å koble av. For ikke å snakke om kulda - det har jo vært så kaldt at jeg er sikker på at jeg kunne ha laget isbiter med navlen om jeg hadde helt litt vann i den. Det får prøves en annen gang for nå er det jo blitt reint mildt ute - selv om det er -8!

Vel, det er vel på tida å kåre fjorårets vinner av julekalenderen, og det er vel ingen overraskelse at ifjor - som forfjor - Børge! Han dro i land 18 poeng, og Ingvill, Tonje og a banan fulgte etter med henholdsvis 12,5, 11 og 10 poeng. Gratulerer, gratulerer! Premien er vel kanskje ikke helt klar, men det dukker vel opp noe før neste kalender...:)

Luke 21

2009-12-21T10:20:00.003+01:00

Luke 20 var av den magiske sorten, man måtte trykke på en hemmelig knapp hvis man ville se den. Det var ingen som fant den hemmelige knappen, så jeg går rett til dagens luke. (Evt. så falt den rett og slett bort...)

Dagens oppgave: Her er jeg ute etter et uttrykk!

Gårsdagens oppgave: Live tok 2 poeng for sangene (ikke verst, L!) og Merethe dro med seg 1.

19. luke

2009-12-19T19:02:00.003+01:00

Dagens oppgave: Musikalske misforståelser - hvilke tre sanger er det vi egentlig finner her?

1. I Valdres med fyrrig fot

2. Et spann å hoie i

3. Er ikke Tove søt og lang

Gårsdagens oppgave: Du grønne glitrende var nøyaktig det mannen mima, så to poeng til ekteparet Nordli, og Tonje, Ingvill og Merethe tar med seg 1 hver.

18. luke

2009-12-18T19:20:00.002+01:00

Dagens oppgave: Selvinstruerende!

Gårsdagens oppgave: Ingvill stikker av med 2 poeng -eneste helt rett! De to trøtte kan få o,5 poeng og det kan Børge også for sin kongleaper :)

Gammelt og nytt

2009-12-18T18:29:00.004+01:00

Han har revet og bygd opp igjen. Snekra og pussa. Tapetsert og malt. Laga kjøkken og seng. Forvandla gråstein (eller skal vi si søleklump) til gull. Og nå har han jammen pussa opp badet også. For en mann!

(og alt dette gjør at jeg kan leve uten dør en stund...)

Før-bilde:

Og det fantastiske etter-bildet:

Bare kom og dusj!

17. luke

2009-12-17T22:32:00.002+01:00

Guri, det var nesten så det ikke ble noen oppgave, men her er dagens:

Legg til en bokstav og finn fram til

fæl fyr KONGEPALE

kulørt KAFESALGET

Gårsdagens oppgave: Ingen som hadde rett! Det vi skulle fram til, var filmen High School Musical, derav ballen. Notene som i utgangspunktet var med, ble tatt bort fordi jeg mente det ble for enkelt - men de kunne kanskje vært der...

16. luke

2009-12-16T19:53:00.003+01:00

Dagens oppgave: Hva vil jeg fram til her? Kategorien holder jeg for meg selv.

Gårsdagens oppgave: På Ål stasjon er helt riktig, så Ingvill tar med seg 2 poeng, Børge, Åshild, a banan og Merethe får 1 poeng - og så deler oppgavemakeren ut 1 ivrighetspoeng til Tonje. :)

15. luke

2009-12-15T19:45:00.002+01:00

Dagens oppgave: Låtgåte!

Gårsdagens oppgave: Julepresangen var selvfølgelig helt korrekt, så Børge får 2 poeng, Åshild, a banan, Ingvill, Merethe og bombadil 1 poeng - og det får Tonje også for kreativt forslag (gleder meg til å høre deg synge den!)

14. luke

2009-12-13T19:15:00.004+01:00

Dagens oppgave: Her er jeg ute etter noe julerelatert - og kategorien holder jeg for meg selv.

Gårsdagens oppgave: Ikke så veldig vanskelig nei - men mannen gjorde en god jobb. Notting Hill it is. Marthe-Julie 2 poeng, Merethe, Ingvill, Tonje, Guro og Børge 1 poeng - og Kristin får 1,5 poeng (diktet ja).

13. luke

2009-12-13T19:09:00.002+01:00

Dagens oppgave: Ja, da var han i gang! :)

(beklager opp-ned-heten...dere får tippe på hodet!)

Gårsdagens oppgave: Brad Pitt og Liv Tyler der altså. 2 poeng til Børge og 1 til Merethe.

12. luke

2009-12-12T19:34:00.003+01:00

Dagens oppgave: Hvilke to personer er dette?

Gårsdagens oppgave: Oppgaven ble et eksempel på at wikipedia ikke alltid er en sikker kilde, men riktig svar er altså Grenada og mottoet er "Ever Conscious of God We Aspire, Build and Advance as One People". Børge 2 poeng, a banan 1 poeng, bombadil 1 poeng, ingvill og zuperswede o,5 poeng.

Luke 10: Alle hadde rett. Børge 2 poeng, a banan 1,5 poeng (o,5 kreativitetspoeng der altså, og ingvill, marthe-julie og tonje 1 poeng.

(Og nå håper jeg Bergslands Production og Trønder-Trond snart er oppe og går for mine oppgaver blir labrere og labrere...)

11. luke

2009-12-11T16:05:00.002+01:00

Dagens oppgave: Hvilket land har dette flagget? Og hva er det nasjonale mottoet til landet?

Det går litt i hyrten og styrten her i dag, så poengberegning for i går får komme i morra....

10. luke

2009-12-10T15:35:00.002+01:00

Dagens oppgave: Mat på en snurr! Hva vil du spise?

tousltp

pduiksfdngei

ukkramek

Gårsdagens oppgave: Det var ingen som klarte det - i hvert fall ikke alt! Har dere ikke sett nok Nytt på nytt til å forstå at det var noen som skulle ut? Riktig svar var Fire bryllup og en gravferd og den som skulle ut var den som lå i kista; Gareth - eller Simon Callow om du vil. Men jeg deler nå ut noen poeng likevel. Tonje: 2 kreative poeng! Kjersti: 1 poeng for første riktige film. Åshild, Håvard og Børge: 0,5 poeng for riktig film.

9. luke

2009-12-09T19:13:00.004+01:00

Dagens oppgave: Hva og hvem er jeg ute etter?

Gårsdagens oppgave: Glassmesteren er tørst, så han drikker av flaska. Og hadde han ingen flaske for hånden, så er det jo fullt mulig å drikke av både kartongen og springen, så poengfordelingen blir Tonje 2, Ingvill 1, Åshild 1.

8. luke

2009-12-08T19:34:00.002+01:00

Dagens oppgave: Hva gjør glassmesteren når han ikke har mer glass? En gåte der altså.

Gårsdagens: Åshild stikker av med 2 poeng, Børge og Ingvill får ett hver.

Et vanlig blogginnlegg

2009-12-07T21:10:00.002+01:00

(Det går jo an i adventstida det også)

Mannen kommer hjem etter å ha vært i Oppdal en tur. Han setter seg på en stol, ser på meg og sier:"Jeg har solgt ytterdøra vår."

Den mannen er virkelig allergisk mot dører. Snart er skapdører de eneste dørene i denne leiligheten.

7. luke

2009-12-07T19:30:00.003+01:00

Dagens oppgave: Landet. Hovedstadens formelle navn. Norsk vennskapsby. (ja, egenkomponert i paint dette!)

Gårsdagens oppgave: Riktig svar var juletrepynteske. Og ja, jeg ser muligheten for at noen har juletrepynten i både bokser og kasser, men det er altså eske her i gården.

Merethe: 2 poeng

Ane: 1 poeng

(Og siden jeg aldri har vært en stor følger av The Julekalender, måtte jeg google for å finne den store kassen med julpynt!)

6. luke

2009-12-06T14:25:00.003+01:00

Dagens opppgave: Nok en gang et ord jeg er ute etter - og denne gangen skulle det være litt lettere!

Gårsdagens oppgave: Jeg har fått inn klager på at julekalenderen er for vanskelig i år og gårsdagens oppgave var tydeligvis en av dem for ingen hadde rett. Rett svar: elveblest!

Men, jeg synes Ingvills forslag var godt, så hun får 1 bonuspoeng!

5. luke

2009-12-05T14:42:00.002+01:00

Dagens oppgave: Hvilket ord er jeg ute etter?

PR PR PR PR PR
PR PR PR PR PR
PR

Gårsdagens oppgave: Riktig svar var Eiffeltårnet ja. Børge var den eneste med riktig svar, så da blir det 2 poeng der i gården.

4. luke

2009-12-04T18:45:00.003+01:00

Dagens oppgave: Jeg har for første gang lekt meg i Photoshop. Hva er det bilde av?

Mulig bonuspoeng: Hvordan i all verden får jeg vekk automatisk understreking?? Skjønner ikke hvordan den dukka opp en gang - og nå er skrifta blitt blå!

Gårsdagens oppgave (der forsvant den gitt):
A banan og Ane: 2 poeng hver for første riktig svar (jeg tenkte på Basel, men Baku er jo like mulig!)
R "aka" Mr. Pirk: 1 poeng for riktig svar

Viktig beskjed!

2009-12-03T21:54:00.002+01:00

For å få mannen til å lage oppgaver til kalenderen, kan man (og bør man) melde seg inn i gruppa TV til julekalenderen på Fjesboka - innen tirsdag! Da avgjør han om og hvor mange bidrag han kommer med. Smiger på veggen hjelper nok også!

3. luke

2009-12-03T17:44:00.002+01:00

Dagens oppgave: Turruta!

Jeg har vært på tur. Jeg leide meg en snerten liten bil og kjørte til ønsker tre i andre forente stater. Siden det ikke var så himla langt unna, tok jeg meg også en tur til reduser. Før jeg parkerte bilen, var jeg også innom spurte dyr. Da var jeg lei av kjøringa, og jeg tok et fly til mild vind spurte fase og koste meg der i ganske mange dager. Og før jeg måtte vende nesa hjemover, rakk jeg også innom reparerte. Litt av en tur, hæ? Men hvor var jeg egentlig?

Gårsdagens luke: Riktig svar var at man måtte dra venstre fyrstikk litt til venstre og dermed oppstod det et lite kvadrat i midten.
Børge - 2 poeng
Tonje - 1,5 poeng (riktig, pluss o,5 kreativitet)
Elin - 1 poeng
Ane og A banan - o,5 kreativitetspoeng hver

2. luke

2009-12-02T19:34:00.002+01:00

Det tok tid, men her er dagens oppgave!

4 fyrstikker ligger i kryss. Du skal lage et kvadrat ved å flytte på én fyrstikk. Hvordan?

Gårsdagens oppgave: Jeg satte meg selv i en hard knipe allerede i første luke. Lurt. Som mange mistenkte, hadde det sneket seg inn en e for mye (hvem skulle trodd!), og riktig svar skulle være domkyrkje. Så i dag vanker det noen kreativitetspoeng!

Håvard: 2 poeng - for første "riktige" svar
MJ: 2 kreativitetspoeng - for å finne et godt ord ut av feil utgangspunkt
Bombadil:2 kreativtetspoeng - for også å finne et godt ord ut av feil utgangspunkt
Ane og Åshild: 1 kreativitetspoeng hver - for å være fiffige, gå mot røkla og legge til en bokstav for å få et godt ord!

(Noen såra og vonbrotne no? Jaja - det er 23 andre sjanser!)

1. luke

2009-12-01T12:00:00.001+01:00

Vi starter adventstida med et anagram! Bokstavene er stokket om og var i utgangspunktet en bygning - hva slags?

Om dyre jekk

Hvem får poengene, mon tro?

Ja, da blir det jul(ekalender) i år også

2009-11-30T21:28:00.002+01:00

Siden jeg faktisk har brukt mange tidlige nattetimer til å ligge og tenke på om det blir julekalender i år, hva slags oppgaver jeg kan lage og om jeg i det hele tatt klarer å komme opp med nok oppgaver, tror jeg at jeg ikke skal la de våkne nattetimene være unyttig - og setter i gang med Anettes julekalender igjen!

Jeg har dessverre mistet en verdifull assistent (sjekk luke 10), så det spørs om oppgavenivået blir like høyt i år. (De som ønsker assistenten tilbake, kan jo sette i gang sms-aksjon, drive lobbyvirksomhet, tv-aksjon eller sende smøregaver. Undertegnede har gnåla og mast så mye at hun kommer ingen vei lenger.) Men i dag trådte to unge frøkener til og laget 5 oppgaver til meg, så helt hjelpesløs har jeg ikke vært!

Reglene er like utydelige som før: Førstemann til mølla med riktig svar får full pott, andre med riktig svar får vel kanskje noe poengdryss de også og kreative løsninger kan belønnes. Dessuten kan nødvendige regler oppstå etterhvert.

Gurimin, jeg må begynne å produsere oppgaver!

Og plutselig...

2009-11-20T15:41:00.003+01:00

...kom et av de magiske øyeblikkene som jeg har hørt om, der man får så utrolig mye tilbake for alt slitet man legger ned og det føles plutselig verdt det - bare fordi noen sier til deg at de har lært så mye av deg.

Det var godt.

Og veldig godt at det er helg!

2009-11-19T21:17:00.002+01:00

Det har vært stille fra denne kanten en stund. Mest fordi jeg har frykta at det ville komme mest syting om jeg begynte å la fingrene gå. Skitt la gå - et hjertesukk skal jeg få lov til å komme med: Det er lett å si at man bare skal gjøre det godt nok. Å gjøre det er en helt annen ting. I hvert fall når en hele livet har lært at man skal gjøre sitt beste - og en alltid har prøvd å gjøre det. Da er det vanskelig å være i en ramme hvor en ikke har muligheten til å en gang være i nærheten av det. Personligheten må rett og slett endres, og det gjøres ikke på en dag. Men jeg håper det skjer snart - det bør det. Nok nå.

Litt mye er det nok i hodet mitt for tida for jeg går for å hente vann med suppebollen i stedet for glasset, forteller mannen den samme tingen ti minutter etter at jeg fortalte det første gangen og følte meg som en uteligger da jeg sto og rotet i søppeldunken på Rema 1000 fordi jeg kastet vottene mine i den sammen med kvitteringa.

Og snart er det jul! Jeg har fått spørsmål om det blir julekalender i år. Blir det? Med tanke på at det var ganske tidkrevende å lage oppgaver som ikke skulle kunne googles, så ser det stygt ut... Men det var jo moro! Hvis jeg skal få det til, må jeg spore opp en assistent og siden mannen ser ut til å ha lagt opp skuespillerkarrieren, trenger jeg egentlig en skuespiller også. Så vi får se.

I helga blir det hyttetur, utendørs jaccuzi og masse moro - hurra!

2009-10-30T20:59:00.002+01:00

Den unge lovende læreren er i ferd med å arrangere en runde Jeopardy i klassen. Mens elevene lager svarene de andre skal finne spørsmålene til, skriver den unge lovende læreren opp reglene på tavla. Hun har funnet en grønn tusj som skriver usedvanling godt; endelig en tusj som er god å skrive med, tenker den unge lovende læreren. Etter å ha skrevet både ditt og datt på tavla, er det en elev som sier: "Jeg tror kanskje du skriver med en sprittusj nå og ikke en whiteboard-tusj."

Ja, den unge læreren som kanskje ikke var så lovende lenger, har skrevet på tavla med en tusj som ikke lar seg viske ut. Ja, hva gjør man? Den unge ikke fullt så lovende læreren springer skolen rundt etter en vaktmester, får en boks bremserens og litt papir og vender tilbake til klasserommet og gnikker løs på tavla for å få fjernet skribleriene. En real omgang bremserens gjør jobben - og den boksen med bremserens er vel det nærmeste den unge lovende læreren kommer bilmekanikeryrket. Og nå kikker hun også to ganger før hun tar i bruk tusjen.

Dusj og kyllingvinger

2009-10-20T20:52:00.002+02:00

Ja, nå har jeg akkurat dusja kyllingvingene mine.

Det er to ting å ta tak i her: dusj og kyllingvinger.

Kyllingvinger først: Som sauer i en flokk sto vi der i ring og tøyde og dro i de musklene som treningsinstruktøren ba oss om å tøye. Men da hun ba oss å strekke godt på kyllingvingene våre, lukta det fugl. Det var selvfølgelig skulderbladene hun snakket om, hun kom bare ikke på hva det het.

Og så det mest interessante: dusjen. For de som har vært bekymret for hygienen til undertegnede, kan jeg nå berolige dere med at jeg nå kan dusje så mye jeg vil i min egen leilighet. Fantastisk! Neida, badet er ikke ferdig, foreløpig er dusj det eneste interiørelementet på badet, men det er jo et veldig stort framskritt. Vask har vi annet sted, speil også - og dør har vi jo aldri hatt på badet, så nå har vi alt vi trenger.

Siden jeg ikke føler påtrengende behov forverken å ta eller legge ut bilde av at jeg dusjer, venter jeg med å publisere bilde av badet før alt er fiks ferdig!

Ah...

2009-10-09T19:30:00.002+02:00

Jeg satt på bussen etter jobb i ettermiddag. Tok fram min kule mp3-spiller, putta i høretelefonene og ville høre litt på radio.

Etter kanskje ti minutter oppdaget jeg at jeg ikke hadde slått på spilleren.

Det er godt det er fredag.

2009-10-07T17:57:00.001+02:00

Det er betre vér i Trøndelag.

No regnar det berre halve dagen.

2009-10-04T20:36:00.002+02:00

Det er allerede oktober og jeg har rukket å se ut av vinduet et par ganger. Jeg registrerer at det er blitt høst, det er kaldt og regnet faller ned i bøtter og spann. Selv om det ikke virker slik på bloggen for tida, har jeg et liv og det skjer faktisk litt ting utenom jobbings også.

Blant annet har jeg hatt besøk av lille Valentin fra Estland. Hans oppvekstmiljø er langt fra min trygge oppvekst og på mange måter sitter han med mye mer livserfaring enn meg - i hvert fall hvis man ser på de mørke sidene. Likevel har han nok mennesketillit i seg til å kunne slappe av på et fang i en ukjent leilighet mens han koser seg med Cars. (Og ja, hvis du skulle være interessert i gipsplatene som dekker halve stuegulvet - sei ifrå! Digresjon.)

Jeps, slik ser jeg altså ut for tida. Blid, men trøtt.

Ja, det som stort sett foregår for tida er jo dette badet. Og mannen står på som bare det - og dette bildet er egentlig for gammelt for i helga ble flisene fuga og det begynner virkelig å se ut som et bad! Jeg gleder meg til dusjnomadetilværelsen er over - forrige helg var jeg på førstegangsbesøk hos en nabo, og min første aktivitet var å låne dusjen. Man blir i hvert fall freidig av å være uten dusj.

Med litt mindre skrift kan jeg melde at jeg har prøvd meg på en ny blomst. En fin, lilla Hortensia ble kjøpt. Og var halvdød dagen etter. Tålte tydeligvis ikke en kald leilighet. Jeg går tilbake til orkidé.

Trøtt uvær med flaksen på sin side

2009-09-22T08:28:00.003+02:00

Jeg sto, senere enn vanlig og meget trøttere enn vanlig, og venta på bussen imorges. Med smale glugger og generelt et litt bistert uttrykk prøvde jeg å komme inn i modusen der det ikke plager meg å vente på bussen. Mens jeg sto der med uværet mitt, la jeg merke til den store skya med måker som gled fram og tilbake over meg. Himla mange måker da, tenkte jeg, før tanken fortsatte med: Nå skulle det bare mangle... Og bang! Der smalt det en diger hvit klase rett ned i asfalten en halv meter fra meg. Men ikke på meg! Jeg hadde virkelig forventa at den skulle lande på meg. Flaksen sto tydeligvis den trøtte bi. Sikrere var jeg likevel ikke på flaksen enn at jeg tusla kjapt inn i busskuret da skya med måker kom glidende igjen...

Den som ler...

2009-09-14T20:15:00.002+02:00

...av andre, angrer som regel etterpå (nytt anettesk ordtak). Det fikk jeg i hvert fall erfare imorges da jeg venta på bussen rundt fem på syv (her hadde det vært på plass med et utropstegn, for ja, jeg syns det er litt tidlig, men siden det er en dagligdags hendelse, blir det altså ikke noe utropstegn). Ja, poenget var at jeg sto og moret meg litt over min medventer som strevde veldig med en innpåsliten veps - det var høy armføring og hoderisting en periode. Men etter en liten stund fikk jeg angre min skadefryd og jeg sto selv og viftet med armer og hår. På et tidspunkt så jeg vepsen i hvitøyet, faktisk såpass i hvitøyet at vepsen var helt uklar. Så imorra - hvis vepsen dukker opp igjen - skal jeg heller tre viftende til.

Ellers har man jo stemt i dag. Jeg trasket avgårde med en stemmemotivert mann, og han var så glad for det fine været at han gikk avgårde i shorts og t-skjorte. Etterhvert begynte han å merke at gradestokken faktisk bare viste 10 grader, og kommentarer som "det var jo litt kaldt faktisk", ""jeg burde kanskje hatt på meg litt mer klær" og "det er sykt kaldt i albuegropa" begynte å komme oftere og oftere. Etter en stund lurte han også på hva jeg hadde på meg under jakka, og jeg kunne se han ønsket at jeg skulle svare to boblejakker. Men nei, han måtte nok bare fryse, men han fikk opp varmen litt igjen i stemmelokalet og tok av seg capsen for valgdama og tullet litt med mannen som voktet stemmeurna. På hjemveien måtte vi rett og slett løse fryseproblematikken med litt førstemann-til-den-søppeldunken-der-sprint. Vi fikk i hvert fall stemt.

Og ja, jeg sprengte nok en grense på dette-blir-anette-rørt-av-skala. Da jeg putta stemmeseddelen min i stemmeurna, ble jeg faktisk rørt. Den så jeg virkelig ikke komme.

Litt bildetekst er på sin plass: Selv om mannen strever og pusser opp badet, har han likevel tid til å lyse opp litt, og endelig har det kommet lampe over spisebordet. Hurra!

Det er liv

2009-09-06T20:41:00.002+02:00

En skulle nesten tro jeg hadde gått under jorden så stille som det er her for tida. Men det er nok bare det at jeg plutselig fikk veldig mye å drive med og mye nytt å sette meg inn i. Det var en som spurte meg om jeg hadde hodet over vannet, og kanskje har jeg ikke det ennå, men jeg svømmer så godt jeg kan og innimellom får jeg da trukket en sup luft!

På hjemmefronten er det fortsatt preget av baderomsoppussing. Jeg har blitt en dusjnomade og dusjer både her og der - og plutselig er jeg i en dusj nær deg! Men det går framover, og det gikk veldig framover den helga brodern var her og snekra litt:

Oppussinga setter sitt preg på leiligheten og det er vel ikke et rom hvor det ikke er verktøy eller materialer. Det setter også litt preg på oversikten til de som bor i denne leiligheten for plutselig kunne ikke mannen finne den ene buksa si. Søkk borte. Og dagen etterpå manglet jeg to plagg. Det var nesten så jeg begynte å mistenke besøkende for å ta med seg ting, men nå tror jeg det meste er sporet opp - og sikkert noe nytt som er borte...

Og ja, jeg vurderer å skifte hårfarge og jeg har fått med meg noen fargeprøver hjem. Hvem skal jeg velge, synes dere?

Bli med i blondineklubben?

Eller gå for den litt mørkere varianten med tydelige spor av visdomshår?

Da satser jeg på at jeg er tilbake igjen og klarer å spore opp noen bloggverdige øyeblikk!

To ting

2009-08-11T21:39:00.003+02:00

Vi har...

...begynt med dette! Det vil si - det er i grunn stort sett mannen som har begynt, jeg skal ikke ta så mye av æren. Jeg regner med det blir et herk mens det pågår, men tusen ganger nydelig når det er ferdig! Det er tross alt det siste store prosjektet i leiligheten.

Og så...

...har jeg fått denne sekken! Du synes kanskje ikke det er så voldsomt, men jeg har hatt lyst på denne 3T-sekken leeeenge. Ikke vet jeg hva det er, men noe er det med den sekken. Og i dag fikk jeg verve to venninner (takk!) og fikk denne i vervepremie! Jeg var over gjennomsnittet ivrig på å få sekken og jeg syntes resepsjonsdama var under gjennomsnittet opptatt av at jeg skulle få den. Dermed endte jeg opp med å spørre etter sekken minst fem ganger (skal ikke jeg få den 3t-sekken??), og jeg tror hun syntes det var greit når jeg endelig gikk derfra. Jeg gikk i det minste derfra som et lite pikebarn som har fått akkurat det hun ønsket seg til jul!

Sommer 09 - del 3: Fjell og sjø

2009-08-09T16:30:00.004+02:00

Da var det tid for siste sommerferieoppdatering for i år. Det har vært mye farting med mange fine opplevelser i sommer, og den siste ferieuka var ble tilbrakt til fjells og til sjøs.

Vi begynte til fjells. Bror, mann og hund er klare til å gå ned Aurlandsdalen.

Man kunne velge to veier for å komme fram; gå langs elva eller over Bjønnestigen. Hardhauser som vi er, valgte vi den med det tøffeste navnet og lengste veien: Bjønnestigen.

Flott natur hele veien - helt uten spor av moderniteten.

Litt rufsete vær innimellom, syntes mannen.

Dype daler og høye fjell

As always

Posering må til.

Etter-bildet. Ser fortsatt oppegående ut.

Så bar det til sjøs - i det minste etterhvert. Vi ble liggende værfast noen dager fordi kong Vind ville vise seg fram. Fångat av en stormvind faktisk.

Not onlyonly å få denne skuta til å gå, men jeg gjorde så godt jeg kunne.

Innimellom måtte mannen forvises til en egen liten båt. Man må oppføre seg, vet du.

Idyll...

Sommer 09 - del 2: Bilferie

2009-07-26T16:48:00.004+02:00

Du tror kanskje at jeg kaller denne neste sommeroppdateringa for bilferie fordi vi har kjørt land og strand rundt. Vi har riktignok (som vanlig) tilbakelagt en god del mil, men jeg kaller de to ukene vi var i Skien og omegn for bilferie fordi bilen plutselig krevde mye tid og penger. Vi mistenker den for å ha fått svineinfluensa.

Som ved et trylleslag var alt som heter brems fullstendig fraværende. Heldigvis forsvant de på grusveien hjemme.

Da vi skulle forlate Skien, gikk radiatoren fløyten. Men mekking på bensinstasjon medførte softis med jordbærstrø, så jeg smilte (hva annet kan man gjøre på den 7. dagen med bilmekking?)

Litt mekking på radiatoren holdt til Liertoppen. Herfra måtte vi ha hjelp av Falken. Og mannen ble gode venner med Falken-mannen på kjøreturen. Isen ble brutt ved at de begge sang til Bryan Adams.

Det var ikke bare problemer. Vi fikk gode dager på hytta, traff familie og gode venner vi ser altfor sjeldent. Her er Jacko, mormor og jeg på rotur.

Mye grillings og god mat...

...og utstyrt med Max Smekker sørget mannen for at flyvende stikkere fikk seg et (elektro)sjokk.