Dere vet; jeg var jo redd for å falle på isen da jeg skulle reise hjem. Det var ikke det jeg trengte å bekymre meg for. Verre var det da jeg skulle kjøre bil på isen. Da gikk det rett i grøfta gitt. Og i tillegg gjorde jeg det på et tidspunkt hvor hele bygdefolket kom hjem fra jobb - det kunne altså ikke bevares som en hemmelighet. Og mens jeg sitter der og ikke kommer ut fordi døra mi stenges av en usedvanlig sterk kvist, lukker naboen opp døra på passasjersida, stikker hodet inn og sier: "Jasså, så det er du som har kommet nå."

Det skal jeg love deg!

Et kvarter nå, og jeg er på vei sørover. Jeg har pakka badetøy, solkrem.... Okei da, jeg skal ikke så langt sørover - jeg stopper i Skien. Så badetøyet blir vel liggende. Og godt er det, for jeg har himla mye bagasje! Det blir spennende når jeg lett og ledig skal slenge sekken opp på hattehylla på toget... Eller når jeg skal bevege meg ut på vannbelagt is med en kropp fullastet med sekk, sekk og pose. Ingen ledige hender til å opprettholde balansen med. I det minste lander jeg på sekken hvis uhellet er ute...

Tut, tut! Ferie!

Jeg tror det er på tide å oppdatere bloggen min. Og oppdateringen vil kanskje ikke være så oppmuntrende for de som fortsatt sitter opp til ørene med eksamenslesing, for ja - jeg har nå juleferie! IdAg hAdde jeg siste eksAmen; muntlig, og hAlv tolv kunne jeg puste ut og tenke: Ah, juleferie. Ah.

Jeg tror ikke jeg sier mer for denne gang. Ah, juleferie sier nok.

:) :) :) :) :) :) :) :) :) :) :) ;)

For det første: dere som leser bloggen min og som er friendsfan; ikke bry dere om kommentaren som er lagt igjen på gårsdagens innlegg...den om at Friends er dårlig TV. Personen har valgt å forholde seg anonym, men jeg kan avsløre at denne personen også i sin tid mente standhaftig at Nord-Norge kunne likesågodt selges til samene. Så vi bryr oss ikke om den kommentaren.
Når det kommer til kommentar nummer to, så er jeg enig at 5000 høres mye ut. Men la oss regne litt: jeg har 37 Disneyklassikere á 200 kr (de koster ofte mer enn det, men siden jeg også har fått noen, så går det sikkert opp i opp) - altså 7400 kr. I tillegg har jeg ca 66 DVD'er med vanlig film á 100 kr - altså 6000 kr. (jada, jeg har de sammen med Trond Vegar og jeg har sikkert ikke kjøpt alle, men likevel) Litt rask hoderegning......13400 kr.

Herlighet.....jeg må gå og legge meg litt....

En æra er over. Etter ni år (eller er det ti?) så blir det ikke lenger nye hysterier fra Monica, dårlige vitser fra Chandler, morsomme ansiktsuttrykk fra Ross, utrolige beretninger fra Phoebe, guttestyr fra Rachel og fantastiske kommentarer fra Joey (ja, jeg vet han kommer med egen serie, men vil han være den samme uten de andre fem?). Det var en fin og vemodig slutt, og samme hvor klisjé det er: jeg digget at Rachel og Ross endte opp sammen. Nå var ikke det noen stor overraskelse for meg siden jeg hadde presset ut av Dag Magnus hvordan siste episode skulle ende. Det var kanskje bra jeg gjorde det så slapp jeg å sitte og tute... Det slår meg at min ungomsserie nå er over. Finito. Betyr det at også jeg må bli voksen? Serieslutten skapte større eksistensielle spørsmål enn jeg hadde forutsett.

Sukk...

(jeg tror jeg må skaffe meg alle episodene på DVD...da slipper jeg å bli voksen!)

Friendsavslutning...noen var mer preget av stunden enn andre.

Ja, jeg vet oppdateringa går greit...jeg mener treigt. Men hva skal man gjøre da når både arbeidslyst og kreativitet er borte? Begravet i snøen kanskje? Ta en spade og grav. Det ville kanskje ikke vært så dumt. Jeg klarer ikke å grave meg ned i bøkene, kanskje snøen er litt mer samarbeidsvillig...

Poetisk realisme og nyromantikk er kritikkverdige begrep i litteraturhistorien. Mon tro om ikke unnasluntring er det også.

Det er best jeg legger ut bilder av vinteren før den forsvinner. Her i Trondheim har vi mørk vinter.

Vi har gul vinter.

Vi har også trolsk vinter...om enn litt uklar.

Og fremfor alt - vi slapper av inne!

Som bildene viser; det var litt av et naturfenomen trøtte øyne kunne skue i dag tidlig. En perfekt måte å starte dagen på, og all ære til superhelten som ringte og gjorde meg oppmerksom på det! :)

I går fikk håret mitt for første gang stifte bekjentskap med en glattetang. Jeg skal si det ble annerledes. Ingen fluffy krøller, bare paddeflatt. Og heldigvis karakteriserte frisøren håret mitt som tykt; kanskje jeg nå kan bli kvitt litt av min paranoia at alt håret mitt forsvinner ned i dusjen.

Det skjedde litt annet hos frisøren i går også. Ved siden av meg satt ei jente som fikk en telefon, og begynte å stormgråte. Hun fikk beskjed om at noen hun kjente var kommet på sykehuset, hva som hadde skjedd vet jeg ikke, men det hørtes alvorlig ut. Så da satt den stakkars jenta i frisørsalongen med fargeklatter i håret og samtidig hadde det skjedd en krise med noen hun var glad i. Plutselig hadde en annen hverdag grepet inn i hennes. Og plutselig var alle vi som satt i frisørsalongen en bitteliten del av livet hennes fordi følelsene hennes ble så åpenbare. "Det er lov å være menneske", sa frisøren til henne da jenta beklaget seg. jeg synes det var godt sagt, og alle vi som satt der tenkte nok litt over at også vår hverdag plutselig kunne bli forandret. Det er en uforutsigbar verden...

Litt av et syn å våkne til...regnbuen og felleskjøpet hånd i hånd.

Og det ser ut til at skatten i enden av regnbuen er huset til Silje...lucky girl :)

At ikke noen kan finne opp en medisin mot eksamenspanikk! Jeg trodde jeg hadde funnet den opp i høst ved jevn lesing, men det hjelper jo ikke med jevn lesing når man skulle hatt intens lesing for å komme i gjennom. (Ikke i mellom)

I går så jeg Hawaii, Oslo. En ytterst bra film. Den var trist, men hadde likevel en skjør kjærlighetstone gjennom hele filmen som traff godt. Og for de som har sett den skjønner hva jeg mener når jeg sier at det var en løpende film.

Idag tror jeg jammen man skal lage seg en kopp sjokolade.

I kveld satt jeg på bussen. Ved et busstopp gikk en kvinne av. Da hun kom ut, gikk hun ikke som den gemene hop hastig bort fra bussen. Hun begynte å hoppe og sprette som om hun var en hest som skiftet galopp. Hva var det hun holdt på med? Varmet hun opp til noe? Var hun gal? Var det en tvangstanke? Tenkte hun ikke på at noen kunne se henne? Blåste hun i det? Var hun rett og slett så glad at hun måtte gi utløp for det med noen hopp? Jeg kunne ønske jeg visste det.

Panikken har begynt å boble, og på denne dag er det nøyaktig 1 måned til min eksamen. Nå er det slutt på moroa.

Det har begynt å bli en plagsom vane. Nok en gang sovnet jeg på lesesalen. Jeg tror jeg må gjøre noe med leggetidspunktet. Men det er en fattig trøst at jeg ikke er alene, det var nå en annen sliten student som lå lettere avslappet over pulten. Jeg ga imidlertid opp lesinga, og gikk bort til tv-rommet for å se på Den Syvende Himmel. Dagens porsjon med moral.

Idag har jeg og Live hatt presentasjon av et dikt på forelesning også. Det gikk bra, vi tok tilhørerne med sjarmen. Litt rart var det likevel at foreleseren trodde vi het Line og Monica...

Å sovne på lesesalen er en interessant affære. For det første så våkner man med et enormt rødt merke i panna, og det er utrolig hvor lang tid det tar før det merket er borte. Dessuten ser man ufattelig mer trøtt ut enn hva man gjorde før man sovnet. Det verste er likevel at man ikke har hatt kontroll over omgivelsene - eller for å si det enkelt; sin egen kropp. Har man snakket? Avslørt statshemmeligheter? Snorket eller kommet med snåle sovelyder? Siklet og surklet? Eller det aller verste - - - har man- - - PROMPET??

I dag pustet jeg lettet ut - nordiskoppgaven ble godkjent. Jeg siterer: "Oppgaven er dessuten skrevet i et godt språk..." Endelig! Etter å ha fått kommentert mitt svake språk opptil flere ganger var det endelig tid for litt ros. Det er verdt å nevne at oppgaven ble skrevet på nynorsk. Det nye var derimot at en representant for litteraturseksjonen kom og kjeftet på oss fordi det var så mange dårlige oppgaver og endel plagiater var visst blitt levert inn. Skjønner ikke at folk tør. De som sitter og leser disse oppgavene har jo lest endel litteratur, skal noe til å finne noe de ikke har lest før. Men jeg slappet av, lente meg bakover i stolen og tenkte med et smil om munnen: Dette gjelder ikke meg :)

Så nå presser jeg ut bokstav for bokstav på hjemmeeksamen i historie, og er veldig i tvil om jeg i det hele tatt svarer på problemstillingen min. Heldigvis har jeg kapret en masterstudent til å lese gjennom den. Så får vi se...

Så var andre dag av salsakurset over, og gøyheten i dag tangerte gøyheten i går. Det er skikkelig gøy å danse med noen som har dansen inne; man blir så mye flinkere selv også. Og så er det fint at guttene bestemmer, jenta kan bare slappe av og la gutten jobbe...passer meg fint.

I kveld er det tid for kakefest og spilling, og jeg har akkurat tatt en rykende fersk sjokoladekake ut av ovnen. Det ryktes også om daimkake og ostekake også; dette skal bli en søt aften. Egentlig burde jeg sitte med nesa begravd i hjemmeeksamen...jeg mangler fortsatt fem sider. Er det ikke en dag imorra? Håper det.

1 2 3..5 6 7..
I dag har jeg vært på mitt første salsakurs. Og jammen var det gøy! Selv om jeg er på et ekstremt nybegynnernivå så ble det dans av det likevel. Det er ganske spesielt å danse pardans med noen man ikke kjenner. Hvor skal man se? Ser man ned mister man balansen og får dårlig danseholdning, ser man i øynene til dansepartneren blir det veldig intenst. Det ender ofte med at man kikker stivt rett forbi den man danser med, og det ser rimelig dumt ut...:) Men jeg gleder meg nå til imorra likevel; dag to av salsakurset. I tillegg ble vi bedt på salsafest i kveld, men med kun et halvt grunnkurs i beina er jeg redd jeg gjør meg best som veggpryd. Neste gang kanskje...

Noen ganger så kan man miste tålmodigheten, og da er det best å gå. Eller være stille. Om en stund så har vel de negative ladningene passert, og da er det like greit å ikke ha kludret det for masse til. Men selv jeg kan miste tålmodigheten og positiviteten...det får være måte på hva man skal holde ut.

"Du må tenke sjæl..." Trond Viggo er et oppkomme av talenter.

Greit, jeg innrømmer at det kanskje er feil å skrive at jeg blir angrepet "i" feil. Det skulle helt sikkert stått "for" eller "på". Bjelken er som kjent større enn flisa, og mitt øye er nok som en byggeplass. MEN: jeg tar høyde for at det kan være et dialektfenomen. Synes noen det er rart å kjøre mellom byen? Eller gå mellom døra? For meg er det den naturligste ting i verden, og jeg ble ikke oppmerksom på denne umuligheten før jeg flyttet fra Skien. Og at folk ikke kan forstå hva jeg mener når jeg sier: "Det er deg'te", har jeg ennå ikke klart å venne meg til. Eller at det høres rart ut når jeg spør "Hvem bok skulle vi ha med idag?". At "hvilken" ville være grammatisk korrekt å bruke, lærte jeg faktisk i år. Så siden jeg ikke reagerer på at jeg blir angrepet "i" feil, så har det kanskje med å gjøre at jeg er oppvokst med å si det. Men jeg understreker kanskje for jeg holder muligheten åpen for at jeg har alvorlige feil i språkkunnskapen min.

Dagens utblåsning er over. Jeg har gått regnværstur og det var fint. Ikke ble vi angrepet av skumle busemenn heller. Det er mye å takke for. Takk.

Den kommer snikende som en tyv i natten. I går kom den om kvelden faktisk. Så ligger den og dunker seg gjennom natten, og når morgenen kommer har den etablert seg som en jernring på høyre side. Den virker kanskje uskydig med det første, men på to bein eksploderer den og kaster rundt seg med svarte flekker og et utrolig fyrverkeri. Det er ikke annet å gjøre enn å underkaste seg. De hvite motangrepene hjelper lite, og det eneste man kan håpe på er å lulle den inn i søvnen. Da stilner ofte raseriet, og resten av dagen kan leves forsiktig hånd i hånd.

Det er nesten en gåte.

(Dagens tekst tilegnes MonsterSilje. Vi er alle under påvirkning.)

-------

Hurra, jeg fikk min første historieoppgave godkjent. Ikke inneholdt den graverende feil heller. Ikke overraskende ble språket mitt nok en gang angrepet for å være litt muntlig. Det har vist seg å være en tendens i min universitetsoppgaveskriving. På bloggen min blir jeg heldigvis bare angrepet i og/å-feil. Selv om det for så vidt er alvorlig nok. Jeg skjems.

Tyngdekraftens utfordrer

Jeg føler meg veldig høstlig for tiden. Det virker som om kroppen har tenkt å følge opp naturen, og gå til dvale. Timingen passer dårlig - spesielt når fortsatt 700 sider gjenstår av historiepensumet, og det er halvannen måned til eksamen. Så da får jeg heller følge eksemplet til standfuglene - kjempe meg gjennom vinterhalvårets utfordringer. Det er jo litt sjarmerende med rim på bakken også da.

I går møtte jeg en salsaisk mann som ville lokke meg inn på et salsakurs. Så kanskje jeg blir salsadanser neste helg?
Igår så jeg også Gåten Jason Bourne. En fengende film. Kanskje jeg heller skal slå meg opp som leiemorder?
Salsadanser...leiemorder...hvor har jeg størst potensiale?

Det er høst i Trondheim, og fotgjengere og syklister er henvist til buskaset.

Luefine kjærester

Så har man vært på en liten høstferie i vårt kjære naboland. Bort fra barteby og inn i de dype skogene i Sverige. Det er påfallende hvordan svenskene har lagt alle veier midt inne i skogen; det er absolutt ingenting å se på. Dermed ble de tre reisekameratene sittende å leke billeker - det er utrolig hvor mange byer man kan ramse opp på bokstaven N. Det mest utrolige er kanskje hvor skremmende få byer jeg kan navnet på...

Så litt svenskekunnskap: Når man spiser et brødmåltid i Sverige, så får man ikke sin egen kniv. Det står én kniv i smøret, én kniv i leverposteien, én gaffel i skinka - du skjønner tegninga? Filosofien bak er at da slipper man å få annet pålegg i smøret og det blir mindre oppvask. Det siste argumentet fungerer kun hvis man er flere tilbords enn det er pålegg som krever bestikk. Dessuten er det ikke normalt å ha banan på brødskiva i Sverige.

Jeg fikk stiftet bekjentskap med et nytt spill på turen også - Taboo Body Language. Navnet høres suspekt ut, men det er slett ikke så pornografisk som det høres ut som. Man skal rett og slett mime gjennom en annen person, og tro meg: det blir hysterisk morsomt. Men å mime Henrik VIII er ikke lett...

Med utsikt over Falun

Siden jeg har skrytt så av at min blogaktivitet skulle endres kraftig når nettet tok veien til min hybel, bør jeg vel kanskje begynne og gjøre noe med det.

I dag har dagen bestått av lesing. Ingen interessante oppdagelser har blitt gjort. Jo, forresten; jeg og Nina ble angrepet av en gruppe barn i dag. De sto klare med vannpistoler uten vann og fyrte løs på oss med luftskudd. Det ene barnet opplyste meg om at nå hadde han skutt vekk den ene puppen min, men jammen sitter den på ennå. Hele angrepet toppet seg da vi la på sprang nedover veien, og det ene barnet syklet som en gal etter oss.

Jeg kan godt innrømme det. Jeg hylte.

Tsk tsk...selvfølgelig føler jeg fortsatt ansvaret. Men så lenge jeg ikke er på nett i min ringe hybel, så befinner jeg meg bare på nett når jeg kaprer en ledig skjerm på skolen. Og jeg gidder sjelden å stå i kø. Det blir vel en helt ny blogverden når nettet ankommer mitt hjem - det er lov å håpe.

Opphavet har vært i Trondheim i helga; en innbringende affære. Om jeg ikke formelig hører myntene klinge i kisten, så har jeg da fornyet både garderobe og bokhylle. Og pappa fikk prøve studentlivet, og jeg forsto hvor usannsynlig mye kaffe han drikker. For andre gang denne måneden fikk jeg en guidet tur i domen, og hvis noen lurer: det meste av domen brant ned i middelaldreren, og ny er bygget opp. Det var ikke før på slutten av 1800-tallet at man fant ut kanskje domen var et gunstig nasjonalmonument å bevare. Du vet, den gryende nasjonsbyggingen i Norge.

Jeg begynner virkelig å la meg påvirke av det jeg hører om nasjonalromantikken.

Og vil du lese et superromantisk dikt, så les Welhavens "Det omvendte Beger". Mer romantisk kan det nesten ikke bli.

Uansett hvor mye det snakkes om, uansett hvor mye det skrives om, uansett hvor ofte det blir brukt som ha-noe-å-prate-om-emne, uansett hvor lite jeg kan gjøre med det; jeg er opptatt av været. Og snakker om det. Jeg har mye å snakke om, men likevel snakker jeg ofte om været. Spesielt med pappa. Hvorfor er det interessant å høre hvordan været er der jeg ikke er? Hva er det med vær som gjør det til et så anvendelig samtaleemne? Fordi det er det minste fellesmultiplum? Men jeg snakker like mye om været med mennesker jeg har mange fellesnevnere med. Kanskje jeg burde bli meterolog?

Bare for å ha sagt det; nå regner det. Og jeg tror det er meldt slik noen dager framover. Jeg klager ikke, jeg bare konstanterer.

Nå følte jeg nesten et ansvar for å oppdatere siden min, siden kommentaren fra tirsdag påpekte at siden ble lest nesten hver dag og som avbrekk fra kjedelige forelesninger. Jeg mistenker Ingunn....:)

Idag er det en gledens dag! Man hadde kommet til liste 6 med navn som kunne få hente lånet sitt, og endelig var mitt navn med! Havregrøtens tid er omme, nå er det tid for karameller! Egentlig (siden jeg nå har det i hånda) så var det litt snop å ikke få lånet før nå. Jeg får jo en betydelig sum i september. Jeg får vel en telefon fra banken der de spør om jeg har bedrevet noe snusk. Men jeg har ikke det altså.

Her om dagen gikk røykvarsleren på rommet mitt. Jeg har aldri hørt en så intens lyd. Så intens at den vekte en dyptsovende nabo, og utløste etterdønninger i form av latter. Telys er koselig, men gidameg så mye lyd de kan skape.

Jeg kommer over et swing- og salsakurs i går. Skal, skal ikke? Undres om Trond Vegar er gira på å være med meg...:)

Jada, jeg vet jeg er treig med å oppdatere. Men uansett så tror jeg ikke det så mange som leser denne sida, og de to som gjør det er likevel oppdaterte på livet mitt.

Nå er jeg lei av lånekassa. Man har kommet så langt som til liste 5, men neimen om mitt navn er med. Kun Otermo. Hvem er det som finner på å kalle seg Otermo? Tullete.

Jeg begynner også å bli svakt lei av uproduktive forelesninger og kollokvier. Her gjør jeg alt jeg kan for å være flittig student, og så roter de allvitende seg bort i ting vi ikke trenger for å klare oss på eksamen. Og må alle bruke samme stensiler når de skal forklare oss hvordan man skal skrive en god oppgave? Kreativitet er et bortgjemt ord. Jada, jeg skal skrive akademisk! (Bare ikke om Steinar Opstad...han var en hard nøtt å knekke)

Grunnen til at jeg er irritert? Jeg tror jeg er morgengretten. Det har vart siden o6.45. Jeg får gå og tilegne meg litt kunnskap. Noen tror at det hjelper.

Skolen har begynt, jeg har slutta å sykle. Jeg så det var en viss fare for å bli sprek.

Men buss er gøy. Stappfullt med mennesker og altfor varmt. Et studieobjekt er det uansett. Noen er styla, noen er bomser, noen er gamle, noen er tøffe, noen lukter vondt og noen dunster parfyme. Man må bare passe seg for å ikke snakke stygt om noen som sitter på samme buss. Det kan bli ubehagelig.

Idag hadde jeg en foreleser som klarte å få en mårfelle til å bli et fallossymbol. Det er forunderlig hvor mye et ord kan inneholde.

Er jeg sprø nok til å jobbe med litteratur?

Sporadiske oppdateringer, men høsten gir håp. Man skal aldri gi opp.

Eller skal man det?

I dag ankom jeg Dragvoll som et sprengt jordbær; skal jeg virkelig vandre rundt her som et jordbær i hele høst? Altså - jeg er ikke solbrent. Jeg syklet 40 minutter i oppoverbakke med sekk på ryggen for å komme til skolen. Da har man lov til å være litt jordbær.

Det er så mange valg man må ta. Skal jeg ta for mange studiepoeng og lese himla mye i høst? Skal jeg melde meg som vikar på en barneskole for å få litt erfaring? Skal jeg begynne å dykke?

Jeg vil være en humle og suse --- bzz

Jeg gleder meg meg til å sykle nedover.

Hei og hopp!

Det ser ut til at bloggen min har tatt like mye sommerferie som det jeg har. Vi fortjener det alle sammen.

For øyeblikket oppholder jeg meg i Skien. Avleggeren har søkt tilbake til sine røtter. Godt å slippe og lage middag. Godt å slippe og handle mat. Det er fint å bo hjemme litt...:)
Men jeg ligger ikke helt på latsida da...for tre dager siden krabbet jeg opp Gaustatoppen; Telemarks høyeste fjell. Bratt, steinete og varmt, men jeg kom meg opp. Rompa mi har vært ganske støl dagene etter turen. Og lungene har vært røykfylte etter at bilen vi kjørte i plutselig begynte å sende all eksosen inn i bilen i stedet for å sende den ut bak. Det var dramatikk i noen minutter da, og nedrulla vinduer på den totimers lange hjemturen.

Idag har jeg vært på et hagesenter og blitt sett dumt på av en ekspeditør da jeg spurte om en type blomst. Hun presterte å spørre om det var en blomst det jeg spurte etter; jeg hadde lyst til å svare at siden jeg var på et hagesenter så spurte jeg etter veggmaling. Heldigvis var det noen der som var litt mer kompetente enn det neket vi dumpet borti.

Nå får jeg søke om litt penger. >Alltid en mangelvare.

Så var henginga med svigerfar over for denne gang. Vi fikk spørsmål om ikke det ble noe bryllup snart. Ingen kommentar.

Men jeg kan godt kommentere mitt siste eksamensresultat. Strålende fornøyd, og som Ingunns pedagogikk Applauderte sensoren min eksamen. :)

Helgen har gått med til snekkerarbeid og grilltur på Dovre. Jeg prøver stadig å komme i kontakt med mine slektninger sauene, men de forstår ikke at vi har mye å diskutere og springer bare vekk. Og jeg som snakker språket flytende også. Kanskje de er dummere enn de ser ut? I så fall har jeg medlidenhet med dem.

I dag var hodet mitt utrolig tomt. Jeg trodde jeg hadde hav og ørken å skrive om. Ånden kommer vel over meg ved en senere anledning. Regner forrsten med at det kan komme noen bilder her etterhvert...

Kose seg med ferie så lenge!

Nå er jeg uten internett, og dermed blir det bare sporadiske oppdateringer her på sida...men jeg skal vel få til noen her og der. Dagene har for det meste gått med til jobbing, og masse boklesing. Himmelsk å kunne lese en bok uten at noen tvinger meg. Jeg har til og med kastet meg over en tysk bok for å prøve og friske opp tysken bittelitt. Spørs om det hjelper.

Om en halvtime vet jeg hva jeg fikk på den siste eksamenen. Og jeg er spent!!!!!

Silje; litt internt snakk for så være. Du har godt av å lure litt :) Spør du pent skal du få tilgang til kodene.
Ingunn; jeg skrev at det gikk Bra på eksamen. Sensurmannen sier bravo. To hint på at jeg fikk....B:)

Nå skal jeg til Oppdal for å henge med svigerfar og hans foreldre. Lurer på hvor mange vogger jeg får laget denne gangen.

Ha en flott helg!

I dag var ventetiden over. Trofaste lesere kan kanskje minnes noen fortvilte dager da jeg holdt på med hjemmeeksamen. Den lyriske tiltalen - jeg trodde det skulle bli min død. Metaforisk sett. Og i dag fikk jeg endelig svar; jeg døde ikke. Det gikk faktisk Bra! Sensurmannen får sjansen til å si bravo. Gøy for han det. Så jeg stråler og er fornøyd, og venter bare i spenning på neste resultat. Ikke mange dagene til... Det er merkelig hvordan det nesten er skumlere å få vite resultatet på eksamen enn å ha eksamen. Venting er ikke et godt tidsfordriv...

Ellers...skjer det ikke så mye annet enn at jeg har jobbet. Og Nina; jeg tror jeg bare kan skryte på meg en J. Muligens to, men jeg husker ikke helt. Men det har vært masse S...om du skjønner hva jeg mener. Men lite F :)

I går hilste jeg på en av mine nye samboere. Det første jeg la merke til var at han hadde en syyyykt lang tommelnegl, og etter det klarte jeg nesten ikke la være å kikke på den. Så jeg gikk og la meg.

Silje; på rema er 713 druer. Tror det er grønne. På BP husker jeg ikke. Litt snodig at agurk på på rema er 861. Men tomatene var 761 begge steder. Sitroner og pærer var også likt. Og hvis isbergsalat er 763, så er det likt også.

Jeg hadde aldri trodd at jeg noengang kom til å prate om PLU-koder, men når jeg vet det er noen der ute som forstår meg, så gjør jeg det visst.

Når butikken stenger åtte, kommer man ikke inn ett minutt på åtte, og fyller møysommelig en handlekurv, og i tillegg tar seg god tid til å titte på alle dvdene. Det er rett og slett skammelig folkeskikk.

I morgen debuterer jeg på Rema 1000. Jeg er jo så populær på matbutikkfronten at jeg blir headhuntet til nye butikker. Det kan være slitsomt å gjøre karriere. I hvert fall når det er nye PLU-koder å lære seg...

The Pink People - det er nordmenn på forsommeren. Jeg morer meg stort disse solfylte dagene. Blekfete nordmenn har stormet ut av hulene, og lagt seg til bruning i solen for å få klokkeskille, sokkeskille og solbrilleskille. Men de blir ikke brune. Alle blir i stedet for lyserosa - som en nyfødt grisunge. Bare de som har lagt igjen noen hundringser på solarium, klarer å oppnå en akseptabel brunfarge. Alle vi andre - meg selv medregnet - må finne oss i denne snodige hudfargen en stund til. Men morsomt er det.

Det har vært stille her i det siste. Blog-aktiviteten har blitt påvirket av tidlig sommerferie, og den kommer nok til å bli påvirket resten av sommeren også. Men en gang i blant skal jeg vel få til noen oppdateringer.

Jeg har magiske knapper. Det fikk Nina erfare da da hun av ukjent grunn skulle trykke meg under foten. Tydeligvis fant hun en magisk knapp, for andre deler av kroppen begynte å lage lyder da hun trykket der. Nå er jeg på leit etter flere slike knapper...men nå gjør jeg det alene.

Hvorfor tar alt så så lang tid? Etter en halvtime i sola er jeg fortsatt ikke brun. Etter en joggetur er jeg fortsatt ikke sprek. Jeg tror jeg mangler en skjeppe med tålmodighet.

Folk samler seg i parken. Jeg hører et korps. Er det vanlig å feire den første dagen i den første sommermåneden? Jeg går ned og joiner dem.

Hvem er det som kaster en tikrone på kassadama - altså meg - når man skal betale for en brus? Og når de så får høre at den koster tolv, og ikke ti, så ber de meg åpne brusen med tikrona og drikke den "jævla brusen sjæl." De gadd ikke engang ta med seg pengene sine. For det første kan man ikke forvente at en kassadame skal kunne ta i mot uidentifiserte flygende objekter; jeg holdt ærlig talt på å ekspedere en annen kunde. For det andre så er det ikke noe vits å bli så sur for to stakkars kroner; det er ikke min feil at folk ikke kan lese ordentlig. Makan altså, kunder er en helt egen rase. Jeg er sikker på at mange av kundene er hyggelige mennesker når man treffer dem utenfor butikken, men når man skal bipe varer og ta i mot penger for dem, forandrer de seg til uhyrer. Jeg lurer på om matbutikker inneholder en slags gass som påvirker noen mennesker til å bli ufordragelige. Det må jo sies at det er mange hyggelige også. Spesielt morsomt er det med de som rødmer når jeg sier hei og smiler, og som egentlig ikke helt vet om de tør å holde øyekontakten. For ikke å snakke om de gamle menneskene som surrer og prater, og som alltid "nei, jeg har en pose her jeg!" De vet å ta vare på miljøet.

Har jeg virkelig ikke sagt det? Ikke nevnt det engang?

Jeg har sommerferie. Ferie. Hurra.

Men jeg må innrømme at sommerfølelsen uteblir, det er lissom ikke sommer ennå. Den kommer vel etterhvert.

En ting som er herlig: å gå i skogen! Jeg blir i så godt humør av det! Back to nature...I dag hadde vi sol, utsikt over hele Trondheim og helt stille. Yummi.

Æsj, i dag har jeg ingenting å skrive. Vakuum etter eksamen.

Jeg har visst ikke skrevet noe på noen dager. Det er vel fordi jeg egentlig ikke har hatt noe å skrive om. Men for noen øyeblikk siden fikk jeg et stort dilemma. På mandag har jeg eksamen. I morgen ettermiddag ankommer Odd til Trondheim for å banke Rosenborg ut av tippeligaen. Jeg hadde satt av hele dagen imorgen til eksamenslesing for jeg trenger det virkelig. Men jeg trenger virkelig å se Odd spille også! Så hva skal jeg gjøre? Skal jeg gamble på de små kunnskapene jeg har og gå og se kampen, eller skal jeg sitte hjemme og prøve og få oversikten over fagene jeg skal ha eksamen i? Jeg er ikke i stand til å ta den avgjørelsen nå.

Etter å ha snakket i telefonen i en time og et kvarter, er jeg fullstendig stiv i telefonarmen. Hvor hardt holder jeg egentlig i mobilen?

Av en eller annen grunn er jeg så rolig for eksamen. Normalt skulle jeg hatt ganske panikk nå, i hvert fall når jeg tenker på hvor lite oversikt jeg har. Hvor blir det av panikken? Ha jeg rett og slett gitt opp?

I dag skjedde det. Jeg satte meg på bussen, og det var mange ledige seter. Mange. Så kommer det en mannsperson, og setter seg på setet hvor jeg sitter. Hvorfor?! Det var mange ledige seter like rundt mitt sete! I tillegg satt han seg helt klistra opp i meg - ingen respekt for nærhetsgrenser nei. Og så tok han opp penn og papir, og jeg tenkte at han ville ta et tilfeldig intervju på bussen, så jeg fordypet meg raskt i retorikkboka mi. Jeg tok visst feil på det punktet heldigvis.

Strengt tatt så har jeg ikke så mye å skrive om i dag - en dag ganske fri for interessante hendelser. Det nærmeste som kommer interessant, er hvordan jeg alltid klarer å grise til en ren bukse. Det er en regel med få unntak. Og mye vaskemiddel.

Og det er rart hvor stor del av dagen man kan planlegge at man skal lese. Jeg får trøste meg med at med en grundig planlegging er så godt som halve jobben gjort.

Og ja, en ting til: Hvorfor er ting klart som et egg? Er et egg klart?

Så var bursdagen over. Det ble en ganske fin bursdag også, men jeg manglet nok litt av stemningen. Kanskje ikke så rart siden jeg ikke hadde bunad, og siden jeg ikke var der jeg har feiret 17. mai i 21 år. Gosj, for et tall. Ganske kaldt og vått ble det etterhvert også, men jeg fikk nå spist to is i hvert fall. Vant i kortskalle gjorde jeg, og spiste meg overmett på vafler. Det høres ut som jeg har hatt en okei dag. Hurra!

Apropos tøs, Ingunn: Du har helt rett i at det forbindes med hore. Det gjør det for meg også. Grunnen til at jeg bruker det en gang i blant, henger sammen med mitt første år på Bjerkely. Da ble tøs brukt om alt og alle, og demed har det for meg mistet sin negative ladning. Så når jeg bruker det er det ikke negativt ment, men det er jo ikke lett for andre å vite...:)Kanskje jeg burde passe meg litt.....Å neida :) Håper dette svarte på spørsmålet ditt; jeg føler meg som "Spør Anette".

Kanskje jeg skal starte en egen spalte?

Freesbee er en risikosport. Gårsdagens sene spillopper med den grønne rundingen endte med at Nina gikk rundt med en peanøtt i overleppa. Hun var livredd for at 17.mai ble ødelagt av at det så ut som hun hadde snusleppe, og truet med å gå i joggebukse grunnlovsdagen. Men i dag så den betraktelig bedre ut, og Nina var ved godt mot. Jeg derimot ble ikke skadet av fresbee'n, men jeg ble sittende fast i en huske. Da huska endelig begynte å nærme seg en fart som jeg torde å hoppe ut i fra, måtte selvfølgelig Trond Vegar dytte mer fart. Jeg var rett og slett fanget i huska, og jeg var helt uten kontroll. Og jeg liker ikke være uten kontroll på mine nærmeste omgivelser. Jeg ante ikke at lekeplasser kunne være fylt av så mange farer. Utrolig at små barn får leke der.

Nå skal jeg ut på jakt etter 4 plater gelatin og 150 gr mandler. Hvis noen kan skaffe meg det i løpet av kvelden; føl deg fri til å si ifra.

---

Det fantes ikke noe gelatin, og daimkaka måtte skrinlegges. Men vi fant noe enda bedre; et tivoli! Så da ble det tre karusellturer, og uendelig mye latter og kiling i magen. Det skal mye til for å slå ekte karusellglede! Jo fortere, desto bedre; jo høyere, desto mer fantastisk!

Og så har jo karusellmennene sitt å si:
Vill ni åka mer? (JAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAA)
Jag hörde inte. Vill ni åka mer? (JAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAA)
Dette er....Extreme Fly!!!

Å jogge i nedoverbakke gjør at man blir veldig sliten i lårmusklene. Og siden jeg ikke er vant til slike utskeielser, så kjenner jeg det vel imorra. Og jeg overrasket både meg selv og Nina i dag. Nina sa: Vi tar en spurt bort til bakketoppen! Plutselig kjente jeg beina mine sette fart, helt overraskende fort. Jeg tenkte: Hva i all verden er det som skjer? Hvorfor går det så fort?? Det gikk så fort at jeg nesten hylte, men jeg nådde bakketoppen før lyden rakk å komme helt opp til basunen. Nina derimot satte i et lite utrop da jeg tøffet avgårde, og sprellet med både armer og bein for å ikke bli hengende etter. Hun er nok litt mer våken neste gang det foreslås en spurt (og det burde jeg også være, så jeg skjønner hva beina mine holder på med).

I dag gjorde jeg et utrolig godt kjøp. En vannmelon på 2,2 kg til 54 kr. (Og hvis du ikke har peiling på priser; det var ikke et godt kjøp!)Det er ikke mange som handler hals over hode når det gjelder vannmelon. Men det er i det minste sunt, da. Tror jeg er litt avhengig av at noen vil ha en bit; en halv vannmelon er ganske mye vann og melon...

Til slutt får jeg vel ønske svenskene lykke til med Grand Prix...kjenner i hvert fall en svenske som er engasjert i kveld. Forsåvidt kjenner jeg ei norsk tøs som er ganske engasjert i kveld også, så jeg får vel ønske Norge lykke til også.

For min del? Jeg vil bare kaste freesbee jeg.

Så er det endelig avgjort. Kjartan er årets idol. Godt sirkuset er over så vi kan tenke på andre ting enn å gjøre sanger til våre egne. Uttrykket har blitt en klisjé i løpet av kort tid. Kveldens helter er Kjartan og Hamilton - den siste karen vet hvordan han skal sprenge ting ass.

Jeg synes kommentarfunksjonen er genial! Men det som ikke er så genialt, er når jeg ikke skjønner hvem som kommenterer. Alle burde følge Ingunns gode eksempel, den jenta vet hva hun holder på med.

Og jammen ble ikke kronprinsen av det flate landet gift i dag også. Det er godt å se at de unge finner hverandre. Jeg har aldri sett en brudgom som har vært så rørt allerede før bruden begynner sin spasertur oppover midtgangen.

Nå er jeg veldig mett og litt trøtt. Det betyr at jeg tror jeg kryper til sengs. Jeg ser for meg en lang dag i morgen med mye koherens og tekststruktur.....og kanskje litt frisbee. Fikk nemlig det av kjæresten i dag. (Hvordan i all verden skrives frisbee? Freesbee? Frisbi? Jeg går for den siste varianten...:))

Siste kommentar kommer fra gulvet, altså Trond Vegar: Hipp og hopp!
(Ikke alle har like mye på hjertet....)

Dette er jo helt fantastisk! Hele to personer har kommentert innleggene, og takket være Ingunn vet jeg nå at man ikke trenger passord. Så kommenter, kommenter!

Idag øvde barneskolen på 17.mai- tog i parken. Stolte jenter bar flagg i flaggborgen, og en enda stoltere gutt bar fanen. Det er litt morsomt at man øver på å gå i tog. Man øver faktsik på å gå. Vel og merke med hjemmelagde faner som forteller hvilken klasse man tilhører. (Egentlig er jeg bare misunnelig, jeg óg vil gå i tog...) Jeg har i det minste funnet programmet for 17.mai i Trondheim, så nå vet jeg i hvert fall hvor toget går. Det er ikke veldig lovende værmeldinger for dagen, men jeg vil at det skal bli bra. Jeg vil, jeg vil! None påpekte at jeg var i den alderen hvor 17.mai ikke betyr så mye lenger - hallo, hvilken annen dag er det fullstendig lov å gå amok på iskjøp uten å bli halshugd av slankeekspertene? Eller lommeboka? Niks, 17.mai har fortsatt sin sjarme.

Makan.

Og jeg må bare kommentere: et fantastisk innslag på Typisk Norsk i går - orddeling. Hvem vil vel ha pult ost?

Nå har jeg fått opp en comments-funksjon. et kjipe er at jeg tror man trenger å ha passord og stæsj...og det betyr jo at man må være registrert på blogger.com. Men det er igrunnen ikke så vanskelig om man vil komme med noen originale synspunkter - så blir det litt gøy for meg også!

Jeg har fått klager på at jeg har skrevet to helt nesten like setninger. Jeg beklager på det sterkeste det inntrufne, og jeg skal prøve å skjerpe språkbruken videre.

Egentlig har det skjedd pent lite i dag. Jeg leverte hjemmeeksamen i dag, så nå er det for sent å rette på feilene - eller rettere sagt - oppgaven. Noen uker nå, så får jeg vite dommen. Så får vi se om jeg offentliggjør resultatet...
Jo, forresten, på rema i dag var det ti kr/kg for bananer, ni kr/kg for vannmelon og 9 kr/kg for nypoteter. Fantastisk. Jeg tror det er første gangen jeg har begynt å sammenligne matpriser. Streiken har mange ulike effekter. Hvorfor kan ikke studenter streike? Er det derfor vi har så lang ferie, kanskje?

Nå har jeg fått klager på at det er lenge siden jeg har skrevet noe, så nå tar jeg meg selv i nakkehåra (som by the way begynner å bli ganske så lange). Men samtidig har jeg jo fått bevist for en utflytter at jeg ikke er en nerd. Aldri så galt at det ikke er godt for noe.

I dette øyeblikk har jeg bestemt at min første hjemmeeksamen er ferdig. Jeg orker ikke se på den mer, og i hvert fall ikke skrive. Den avsluttes med en ufattelig patetisk setning som river ned hele oppgava, men jeg klarer ikke å presse ut en fornuftig setning. Egentlig burde hele avslutningen revurderes, men nå får det være nok. Men den siste setningen...den skulle absolutt vært endret.......Hvorfor har jeg så lett for å skrive patosfylte ord??????

Ellers? Skjedd mye? Det har jo vært sommer i flere dager, og det har jo vært godt. Har aldri forstått skjønnheten ved å bo rett ved siden av en park, men det gjør jeg nå. Perfekt leseplass...det er så lett å konsentrere seg om boka lissom.

Det er forferdelig dyre druer på rimi nå. 50 kr/kg - jeg har ikke opplevd maken i hele min levetid. ( Ikke det at jeg har vært så opptatt av drueprisen tidligere)

Brått slutt.

Det er utrolig deilig vær i dag! Og jeg blir i så godt humør av det! Jeg har aldri forstått skjønnheten ved å bo rett ved en park, men nå forstår jeg at der kan jeg oppholde meg. Bare volleyball nå, så blir alt bra. 20 grader, og klokka har passert halv elleve. Det er ikke dårlig til å være sjette mai. Jeg har til og med rukket å bli litt rød på armene; jeg stakk ned i parken og der var jammen sola også :) "Nå er det tid for å smøre seg, frøken Dings", sa Nina til meg. Jeg har aldri blitt kalt det før, og jeg lurer litt på hva som ligger bak.

Jeg blir imponert over folk som tar utfordringer. Som de kan slippe unna om de absolutt vil. Og i hvert fall når de vet at det kommer til å innebære ganske mye smerte. Det tyder på sterke karaktertrekk.

Imorra må jeg overbevise biblioteket om at jeg har levert inn en bok som de mener jeg har lånt for lenge. Det kan jo bli interessant hvis ingen av oss vet hvor boken er; det er jeg som stiller dårligst da. Men jeg har levert boka, jeg leverte den til og med samme dag som jeg lånte den! Jeg må ta på meg mitt ærligste fjes. Eller kanskje jeg rett og slett skal late som jeg ha boka inni meg, og så fortelle dem at jeg har levert den. Noen folk har jo en tendens til å tro mer på meg når jeg ikke snakker sant......men nå er ikke det så ofte da...at jeg ikke snakker sant altså. Slapp av.

Og er du interessert, så kan du se min tilkommende svigermor klokka halv åtte på godmorgennorge imorra tidlig. Du har godt av å stå litt tidlig opp!

Jeg har fått en ny venn. Du vet den hjelpefunksjonen i word; den irriterende lille bindersen som alle klikker vekk. I min kjensomhet lot jeg den være, og nå har den blitt en bestevenn. Den smiler konstant, og når jeg klør meg i hodet, så gjør den det også. Noen ganger erter den meg, spesielt når jeg ikke har skrevet noen ord. Da pakker den seg plutselig sammen og legger seg til å sove. Men det godtar jeg ikke, og begynner å taste vilt så den skal våkne igjen.Miljøvennlig er den også; hver gang vi sier farvel, gjør den seg om til en sykkel og sykler inn i skjermen. Gosjameg, jeg har blitt gal i hodet mitt. Kanskje ikke noe nytt.

Jeg har funnet en god medisin for dårlig humør. En god, gammeldags sving på huska får smilebåndet opp den rette veien. Litt kiling i magen og se på verden opp ned. Det er godt det finnes lekeplasser.

Jeg ble helt korrekt korrigert om at det ikke hadde skjedd noe i helga. Det var på sin plass. Jeg fikk jo en en koselig oppringing fra en venn i det store utland! Hva er vel bedre enn å snakke med gode venner? Så det skjedde helt klart noe i helga; hadde jeg hatt et svensk flagg, så hadde det vaiet i vinden! Fornøyd nå, Martin? :)

Og dagen i dag? Jeg vet ikke om jeg vil si noe om den. Det er ikke noe poeng å spre dårlige vibrasjoner. Men i morgen den dag.....da.......uffameg, hvordan i all verden skal jeg få hjernen i gang?

Nå tror jeg at jeg har funnet årsaken til humleinvasjonen. Jeg har et stort tre utenfor vinduet mitt som blomstrer som bare det. Og i tillegg er det svart av humler! Jeg mistenker humlene for å snike seg inn kjøkkenluka når de vil ha noe søtt, de kan jo ikke bare dukke opp fra intet. Så problemet forsvinner forhåpentligvis når treet slutter å blomstre.

Jeg har faktisk utrettet noe i dag. Jeg har fikset vasken. Helt på egenhånd, uten innblanding fra det annet kjønn. Egentlig hadde jeg tenkt at husverten min skulle fikse det, men han skjøv likesågodt hele oppgaven over på meg. Men jeg fiksa biffen jeg. Det er jenta som kan ordne opp det!

At det går an å gjøre så lite på eksamen i løpet av en helg. Hele 370 ord. Én side. Av tolv. I morra må det alvorlig skjerpings til. Min unnskyldning er at jeg ikke er frisk, og den er gyldig nok, men ikke så gyldig. Gruer meg til å høre hvor mye de andre har gjort i morra.

Det har i grunn skjedd utrolig lite i løpet av helga. Jeg kan nesten ikke huske hva som har skjedd en gang. Husker vagt at jeg ble banka så det kosta etter 2 ganger i det norske spillet. Den siste omgangen har jeg en mistanke om at jeg bare ble lekt med på slutten også. Så nå er det bare å pugge. En gang skal jeg vinne.

Siden hodet mitt er fylt av den lyriske tiltalen for tida, så er det lite annet som kommer ut derfra. Men jeg vil ikke fylle bloggen min med denslags. I dag har jeg forresten vaska 4 maskiner med klær. Ikke mine, men likevel. Nå må jeg vente til dagens ladning har tørket før jeg kan fortsette. Jeg skulle hatt et loft til.

I dag ble det bare svada. Jeg har blitt uinteressant.

Idag er det virkelig en dårlig dag. Oppgavene på hjemmeeksamen var uforståelige, og jeg er et stort spørsmålstegn. Tenk å ha vært på alle forelesninger, men likevel føle seg så fullstendig blank når man ser oppgavene. Og når 70 stykker vil ha tak i samme sekundærlitteratur er noen dømt til å tape... Heldigvis er det veiledningsmøte i morgen, og jeg satser alt på at det lever opp til navnet sitt. Jeg kunne trengt litt opplysning.

Og jammen fant jeg ikke et hvitt hår i dag også. Hva er dette? En konspirasjon?

Men alt dette blir likevel satt i perspektiv når man får høre om kjente som blir utsatt for forferdelige sykdommer...da blir fjorten dager med slit og tårer og lyrisk tiltaleform bare barnemat.

Her om dagen skjedde det igjen. Jeg fant to helt hvite hår i min tykke manke. Hvite fra topp til bunn. Det kan ikke være maling, for jeg har ikke malt. Det kan ikke være farge, for jeg har ikke farget håret. Så hva i all verden er det?! Alderdom? Det er jo da man pleier å få hvite hår... Har jeg virkelig kommet så langt i den prosessen? I en alder av 22? Skremmende, det er alt jeg kan si. Selvfølgelig har jeg farget håret mitt noen ganger, men nå ser det ut til at jeg må gjøre det for å skjule hvitt hår. Plutselig ble reklamene for anti-rynkekrem litt mer akutelle.

Noen påstår at man kan få hvite hår av stress. Men en mindre stresset person enn hva jeg har vært den siste tiden skal man lete lenge etter. I morgen er det eksamen, og hva har jeg gjort? Ikke åpnet en eneste bok. Jeg kjenner at panikken ligger der, men det virker rett og slett ikke som jeg har forstått at i morgen er alvoret i gang - og jeg er ikke forberedt. Jeg tror dagene framover kan bli psykologisk interessante; dessverre er jeg forskningsobjektet. Jeg får satse på hjelp fra oven. En eksamensengel hadde vært fint.

Det er fint med vår da.

Back in business

Det er rart hvordan duer kan lyse opp hverdagen. Trond Vegar sitter på en tilfeldig benk i Køben. Han titter opp på treet over han, og observerer en rekke med duer, men tenker at det skjer ikke han. Men nettopp det gjorde det. Et lite (eller stort) bombardement av grønne klaser plasker ned over gutten, og det var ingen deler som ble oversett. Og dermed var min Købentur reddet.

Og hvis noen lurer, så er hekkene i Kongens have utsatt for et svampangrep, og vil bli jevnet med jorden.

Det er irriterende når man egentlig hadde mye man skulle skrive, men så er alt forsvunnet. Lenge leve korttidshukommelsen!

Jeg går heller og gruer meg til eksamen. Jeg er jo så godt forberedt.

Idag tok orkidéen min selvmord. Jeg visste at den ikke hadde det så godt, den har sett slapp ut i flere måneder. Men at den hadde det så vondt...Da jeg luftet rommet mitt, utnyttet blomsten gjennomtrekket som oppsto og hoppet ut fra andre etasje. Det kunne jo ikke endt annerledes. Jord og blader spredt utover plenen, og ikke et lite håp en gang om å redde orkidéen. Livet i vinduskarmen må ha vært mer uutholdelig enn jeg ante. Jeg skulle sikkert hjulpet den ut av elendigheten for lenge siden, men som følge av min egen egoisme har jeg holdt den fanget i smerte i håp om at den en gang ville blomstre igjen. Og i dag ble det altså for mye for den. Så nå er vinduskarmen tom og naken, og jeg har forstått at blomsterhold er et stort ansvar. Det gjelder liv og død.

Strålende vær er det også, og ikke et eneste tegn til humler. Og kun én dag igjen før jeg er på en liten reisefot, det blir gøy. Ikke så smart rett før eksamen, men man tager hva man haver. Jeg har jo tross alt lest om registervariasjon idag.

Såh...nuh en sykkeltur!

La humla suse!
Idag fant jeg den tredje humla i løpet av en uke. Inne i huset mitt. Én død på rommet mitt, og to av dem susende rundt på kjøkkenet. Det kan bare bety én ting; det er et humlebol i nærheten. Og det er skremmende å tenke på. Hva kan skje mens jeg sover? Kommer det krypende et lite, loddent vesen oppover neseryggen min? Små er de heller ikke, disse humlene er uvanlig store. Panikkfølelsen brer seg når jeg hører de suse i nærheten og jeg absolutt ikke klarer å fokusere hvor disse flyvedingsene oppholder seg hen. Jeg er utstyrt med både avis og oppvaskkost, men likevel føler jeg meg totalt hjelpesløs stilt overfor de svarte og gule. Snart har de vel klart å utrydde meg fra kjøkkenet. Bra slankekur med en humle på kjøkkenet. Heldigvis er det ikke veps som invaderer huset. Det skal humla ha; den er i det minste rolig av seg. Den angriper ikke selv om jeg sniker til meg litt jordbærsyltetøy med knekkebrød på.

Jeg benytter sjansen til litt språkinfo: Det heter aldri mere. Det heter mer info, ikke mere info.

Så vet vi det også.

Okei, min første blog. Og hvorfor i all verden? Fordi jeg lar meg påvirke av andre mennesker. Idag spiste jeg fisk og dampkokte grønnsaker til middag - helt klart en påvirkning. Ikke et utsalg av min egen fantasi i hvertfall. Og nå blog....
Hva jeg skal skrive? Helt klart ikke dype personlige hemmeligheter eller pikante avsløringer. Det forbeholdes de gravende journalistene. Jeg har kalt det små glimt av fantasi - men det kan likesågodt bli fravær av fantasi.
---
Fravær av fantasi var i hvert fall tilfellet akkurat nå, kanskje fordi magen min er full av sunn mat. Kroppen min er ikke vant til sånt. Hvis jeg i tillegg tar meg en sykkeltur nå, vil kroppen kanskje gå over i sjokktilstand.
---
Jeg har to planter; den ene vokser som en idiot og den andre dør sakte, men sikkert. Jeg prøver å ikke forskjellsbehandle, men kanskje jeg rett og slett er en blomsterundertrykker?

God lesing! (Dette burde kanskje stått først...)

Lurer på om dette funker......