Idag er det virkelig en dårlig dag. Oppgavene på hjemmeeksamen var uforståelige, og jeg er et stort spørsmålstegn. Tenk å ha vært på alle forelesninger, men likevel føle seg så fullstendig blank når man ser oppgavene. Og når 70 stykker vil ha tak i samme sekundærlitteratur er noen dømt til å tape... Heldigvis er det veiledningsmøte i morgen, og jeg satser alt på at det lever opp til navnet sitt. Jeg kunne trengt litt opplysning.

Og jammen fant jeg ikke et hvitt hår i dag også. Hva er dette? En konspirasjon?

Men alt dette blir likevel satt i perspektiv når man får høre om kjente som blir utsatt for forferdelige sykdommer...da blir fjorten dager med slit og tårer og lyrisk tiltaleform bare barnemat.

Her om dagen skjedde det igjen. Jeg fant to helt hvite hår i min tykke manke. Hvite fra topp til bunn. Det kan ikke være maling, for jeg har ikke malt. Det kan ikke være farge, for jeg har ikke farget håret. Så hva i all verden er det?! Alderdom? Det er jo da man pleier å få hvite hår... Har jeg virkelig kommet så langt i den prosessen? I en alder av 22? Skremmende, det er alt jeg kan si. Selvfølgelig har jeg farget håret mitt noen ganger, men nå ser det ut til at jeg må gjøre det for å skjule hvitt hår. Plutselig ble reklamene for anti-rynkekrem litt mer akutelle.

Noen påstår at man kan få hvite hår av stress. Men en mindre stresset person enn hva jeg har vært den siste tiden skal man lete lenge etter. I morgen er det eksamen, og hva har jeg gjort? Ikke åpnet en eneste bok. Jeg kjenner at panikken ligger der, men det virker rett og slett ikke som jeg har forstått at i morgen er alvoret i gang - og jeg er ikke forberedt. Jeg tror dagene framover kan bli psykologisk interessante; dessverre er jeg forskningsobjektet. Jeg får satse på hjelp fra oven. En eksamensengel hadde vært fint.

Det er fint med vår da.

Back in business

Det er rart hvordan duer kan lyse opp hverdagen. Trond Vegar sitter på en tilfeldig benk i Køben. Han titter opp på treet over han, og observerer en rekke med duer, men tenker at det skjer ikke han. Men nettopp det gjorde det. Et lite (eller stort) bombardement av grønne klaser plasker ned over gutten, og det var ingen deler som ble oversett. Og dermed var min Købentur reddet.

Og hvis noen lurer, så er hekkene i Kongens have utsatt for et svampangrep, og vil bli jevnet med jorden.

Det er irriterende når man egentlig hadde mye man skulle skrive, men så er alt forsvunnet. Lenge leve korttidshukommelsen!

Jeg går heller og gruer meg til eksamen. Jeg er jo så godt forberedt.

Idag tok orkidéen min selvmord. Jeg visste at den ikke hadde det så godt, den har sett slapp ut i flere måneder. Men at den hadde det så vondt...Da jeg luftet rommet mitt, utnyttet blomsten gjennomtrekket som oppsto og hoppet ut fra andre etasje. Det kunne jo ikke endt annerledes. Jord og blader spredt utover plenen, og ikke et lite håp en gang om å redde orkidéen. Livet i vinduskarmen må ha vært mer uutholdelig enn jeg ante. Jeg skulle sikkert hjulpet den ut av elendigheten for lenge siden, men som følge av min egen egoisme har jeg holdt den fanget i smerte i håp om at den en gang ville blomstre igjen. Og i dag ble det altså for mye for den. Så nå er vinduskarmen tom og naken, og jeg har forstått at blomsterhold er et stort ansvar. Det gjelder liv og død.

Strålende vær er det også, og ikke et eneste tegn til humler. Og kun én dag igjen før jeg er på en liten reisefot, det blir gøy. Ikke så smart rett før eksamen, men man tager hva man haver. Jeg har jo tross alt lest om registervariasjon idag.

Såh...nuh en sykkeltur!

La humla suse!
Idag fant jeg den tredje humla i løpet av en uke. Inne i huset mitt. Én død på rommet mitt, og to av dem susende rundt på kjøkkenet. Det kan bare bety én ting; det er et humlebol i nærheten. Og det er skremmende å tenke på. Hva kan skje mens jeg sover? Kommer det krypende et lite, loddent vesen oppover neseryggen min? Små er de heller ikke, disse humlene er uvanlig store. Panikkfølelsen brer seg når jeg hører de suse i nærheten og jeg absolutt ikke klarer å fokusere hvor disse flyvedingsene oppholder seg hen. Jeg er utstyrt med både avis og oppvaskkost, men likevel føler jeg meg totalt hjelpesløs stilt overfor de svarte og gule. Snart har de vel klart å utrydde meg fra kjøkkenet. Bra slankekur med en humle på kjøkkenet. Heldigvis er det ikke veps som invaderer huset. Det skal humla ha; den er i det minste rolig av seg. Den angriper ikke selv om jeg sniker til meg litt jordbærsyltetøy med knekkebrød på.

Jeg benytter sjansen til litt språkinfo: Det heter aldri mere. Det heter mer info, ikke mere info.

Så vet vi det også.

Okei, min første blog. Og hvorfor i all verden? Fordi jeg lar meg påvirke av andre mennesker. Idag spiste jeg fisk og dampkokte grønnsaker til middag - helt klart en påvirkning. Ikke et utsalg av min egen fantasi i hvertfall. Og nå blog....
Hva jeg skal skrive? Helt klart ikke dype personlige hemmeligheter eller pikante avsløringer. Det forbeholdes de gravende journalistene. Jeg har kalt det små glimt av fantasi - men det kan likesågodt bli fravær av fantasi.
---
Fravær av fantasi var i hvert fall tilfellet akkurat nå, kanskje fordi magen min er full av sunn mat. Kroppen min er ikke vant til sånt. Hvis jeg i tillegg tar meg en sykkeltur nå, vil kroppen kanskje gå over i sjokktilstand.
---
Jeg har to planter; den ene vokser som en idiot og den andre dør sakte, men sikkert. Jeg prøver å ikke forskjellsbehandle, men kanskje jeg rett og slett er en blomsterundertrykker?

God lesing! (Dette burde kanskje stått først...)

Lurer på om dette funker......