Tsk tsk...selvfølgelig føler jeg fortsatt ansvaret. Men så lenge jeg ikke er på nett i min ringe hybel, så befinner jeg meg bare på nett når jeg kaprer en ledig skjerm på skolen. Og jeg gidder sjelden å stå i kø. Det blir vel en helt ny blogverden når nettet ankommer mitt hjem - det er lov å håpe.

Opphavet har vært i Trondheim i helga; en innbringende affære. Om jeg ikke formelig hører myntene klinge i kisten, så har jeg da fornyet både garderobe og bokhylle. Og pappa fikk prøve studentlivet, og jeg forsto hvor usannsynlig mye kaffe han drikker. For andre gang denne måneden fikk jeg en guidet tur i domen, og hvis noen lurer: det meste av domen brant ned i middelaldreren, og ny er bygget opp. Det var ikke før på slutten av 1800-tallet at man fant ut kanskje domen var et gunstig nasjonalmonument å bevare. Du vet, den gryende nasjonsbyggingen i Norge.

Jeg begynner virkelig å la meg påvirke av det jeg hører om nasjonalromantikken.

Og vil du lese et superromantisk dikt, så les Welhavens "Det omvendte Beger". Mer romantisk kan det nesten ikke bli.

Uansett hvor mye det snakkes om, uansett hvor mye det skrives om, uansett hvor ofte det blir brukt som ha-noe-å-prate-om-emne, uansett hvor lite jeg kan gjøre med det; jeg er opptatt av været. Og snakker om det. Jeg har mye å snakke om, men likevel snakker jeg ofte om været. Spesielt med pappa. Hvorfor er det interessant å høre hvordan været er der jeg ikke er? Hva er det med vær som gjør det til et så anvendelig samtaleemne? Fordi det er det minste fellesmultiplum? Men jeg snakker like mye om været med mennesker jeg har mange fellesnevnere med. Kanskje jeg burde bli meterolog?

Bare for å ha sagt det; nå regner det. Og jeg tror det er meldt slik noen dager framover. Jeg klager ikke, jeg bare konstanterer.

Nå følte jeg nesten et ansvar for å oppdatere siden min, siden kommentaren fra tirsdag påpekte at siden ble lest nesten hver dag og som avbrekk fra kjedelige forelesninger. Jeg mistenker Ingunn....:)

Idag er det en gledens dag! Man hadde kommet til liste 6 med navn som kunne få hente lånet sitt, og endelig var mitt navn med! Havregrøtens tid er omme, nå er det tid for karameller! Egentlig (siden jeg nå har det i hånda) så var det litt snop å ikke få lånet før nå. Jeg får jo en betydelig sum i september. Jeg får vel en telefon fra banken der de spør om jeg har bedrevet noe snusk. Men jeg har ikke det altså.

Her om dagen gikk røykvarsleren på rommet mitt. Jeg har aldri hørt en så intens lyd. Så intens at den vekte en dyptsovende nabo, og utløste etterdønninger i form av latter. Telys er koselig, men gidameg så mye lyd de kan skape.

Jeg kommer over et swing- og salsakurs i går. Skal, skal ikke? Undres om Trond Vegar er gira på å være med meg...:)