torsdag, mars 31, 2005

Egentlig burde jeg legge meg, men siden jeg sitter oppe så sent så kan jeg likesågodt slenge inn noen ord før klokkeviseren tipper over midnatt...
Satt på en krakk midt i byen i dag og spiste nista mi. Plutselig sto det en uflidd svenske og en handlevogn med alle hans eiendeler like ved benken min, og så begynte han å proklamere politiske protester. All oppmerksomhet ble trukket mot benken der jeg satt. Egentlig var jeg mest fascinert over hvor høyt han kunne snakke uten å rope. Jeg valgte å ta med meg sekken min og trekke meg tilbake inn i en butikk til urolighetene hadde lagt seg - man vet aldri om det kan komme ubehagelige henvendelser. Føre-var-prinsippet kan være greit å ha.
Ellers har jeg diskutert eksistensen av engler. Det er mye man kan lure på. Og utrolig mye man ikke kan svare på. Som i et speil, i en gåte...

Dagens fremmedord:

miose = en sykelig sammentrekning av pupillen

(lurer på åssen det ser ut...sikkert ikke slik jeg forestiller meg)

onsdag, mars 30, 2005

Siden jeg skrev en lang påskeavhandling i går, men aldri rakk å legge den ut før nettet forsvant, legger jeg den ut i dag. Like greit, for i dag er det ikke noe annet å gjøre enn å klage over migrene - og det skal dere få slippe.

-------

Og så var man tilbake til studentlivet. Og blogglivet. Noen forventer et enormt påskeinnlegg, men jeg vet faktisk ikke om jeg har så mye å fortelle.
Noe kan vi da få til: Kokke på leir. Gikk bra. Ikke noe svidd mat. Men utrolig mye rester! Hvorfor spiser folk så utrolig lite?? Den dagen jeg stekte 60 plater vafler og laget 11 liter kakao ble det derimot ikke noe rester. Og før noen begynner å tro på mine kokkekunster; jeg retter all takk til Toro. Hva ville matlaging vært uten hjelpen derfra? Jeg våger ikke tenke ut et scenario en gang. Man blir uansett utrolig trøtt av å lage mat flere timer hver dag. Sovnet som en stein hver kveld (det hadde kanskje noe med at jeg måtte opp før 7 for å lage frokost, har jo ikke stått opp så tidlig på aldri så lenge). Konklusjon: leiren gikk bra, og jeg er lei av kokkelering og oppvask. Derfor var det godt å komme til Skien. Har ikke tatt i en kjele, og likevel har jeg blitt fylt opp med godsaker. Etter litt søvn var det nesten direkte avreise til Vrådal og hytta. På vei opp kjøpte vi boller - de var ekstremt lite stekt, men jeg spiste likevel (siden jeg er glad i bolledeig) og hadde vondt i magen resten av kvelden. Lurt. Påskekrimmen (herlighet, er det en eller to m'er?) på NRK er så godt som obligatorisk å se på, den ble løst, jeg gikk til sengs, sto opp og måtte ut på ski. Som jeg sa. Men været var strålende, nesetippen ble solbrent, vi gikk ikke langt, satt for det meste på rompa i sola, tok noen morsomme bilder ( som ikke kan bli lagt ut før om noen uker fordi jeg måtte la kameraet ligge igjen i Skien fordi det er visst noe som heter overvektsgebyr på flyet), og tok heisen ned igjen fra fjellet. Dagen etter sovnet jeg mange ganger i solen før det bar ned til Skien igjen og rett på en utrolig dårlig og lite oppbyggelig film. Jeg nevner ikke navn, sier bare at dere ikke bør se den. Og så? Hva skjedde så? Tja...var på påskefrokost og snakket med gamle kjente, trasket opp fjellet hjemme sammen med pappa og Trond Vegar og plukket blåveis og gjettet på hva bekken het (den het Fremste bekk), ble svimmel av utsikten, vinket til huset vårt, gikk ned, spiste middag på verandaen.Jeg skjønner nå hvorfor jeg ikke føler at jeg har fått slappet av nok i ferien, blir jo stresset av å skrive ned all fartinga. Videre til Dag Magnus som satt barnevakt for lillebror Preben på 5,5 år. I han møtte jeg min overmann i å ha sett samme Disneyklassiker utallige ganger. Han kunne opplyse om at nå kom det snart en kjempefin grønnfarge - det nivået har aldri jeg kommet på. Og for en intensitet og innlevelse i filmen! Han ble et eksempel til etterfølgelse for min del (filmen var forresten Sjørørverplaneten). Resten av kvelden gikk med til å utvikle en heidundranes migrene, ble fraktet hjem i halvveis koma, dagen derpå (altså mandag) ble brukt til å komme meg på beina igjen samt middag med mine to gale bestemødre (lammelår med en haug med hvitløk - forsynte jeg meg to ganger? Nei. ), møte på kvelden, deretter kveldsmat hos Gunn-Marit og Steinar, sent i seng, tidlig opp, ut på Torp, ble flydd som spesialpakke opp til Trondheim, ordnet og fikset, sovnet i parken, vasket og hengt opp, lest og tittet.

Og nå sitter jeg her. Utrolig. Glad det er vår.

Dagens fremmedord:

infantil = barnslig; uutviklet

(Hvis noen reagerte på skrivemåte og antall parenteser så er det fordi jeg har lest Dag Solstad i dag. Fremmedordet kom også derfra. Jeg er lett påvirkelig. Hører jeg en frosk, begynner jeg å kvekke.)

torsdag, mars 17, 2005

I dag har det vært sol og fint vær. Det er vel og bra, men det har også noen konsekvenser. For eksempel på bussen i dag. Solen skinner inn av vinduene. Og på en eller annen strålemagisk måte kan man plutselig se alt støvet som er i luften inne i bussen. Det gikk opp for meg at dette pustet jeg inn. Jeg kunne kjenne at nesen ble tettet igjen for hvert åndedrag (dette skjedde selvfølgelig ikke, men det føltes sånn. Elin kan sikkert bidra med en psykologisk forklaring). Jeg prøvde å puste med munnen, men det var jo like ekklt å få alt støvet inn i munnen. Jeg sto igjen med valget om livsbringende oksygen eller dø hen. Jeg valgte livet og støvet.

Det var dagens dramatikk. Nå har jeg pakket meg klar for påska...det vil si, jeg har pakket litt - resten får vi ta pø om pø utover kvelden. Hater å pakke. Men er ekstremt flink til å ta med meg enormt masse. Det blir en utfordring å komme seg til stasjonen halv ni i morgen tidlig.

Dagens fremmedord ble brukt på forelesning og jeg skjønte ikke noe:

en passant = i forbigående (fr.)

Da gjenstår det bare å ønske alle en strålende påske! Jeg kommer til å prøve å holde meg unna skigåing, men kjenner jeg faren min rett, kommer det ikke til å gå. Aller først skal jeg kokkelere for 40 stk ungdommer i Oppdal noen dager (6!). Derfor blir det heller dårlig med oppdatering, men jeg er plutselig tilbake....:)

God påske!

onsdag, mars 16, 2005

Hyggelig å se at leserne setter pris på fremmedordene. Det skulle vært i går også, men da hadde jeg ikke internett. *hmpf* Dessuten var jeg travelt opptatt med å være trøtt og å spille "La ordene danse tango" på kvelden. Det er forunderlig hvor flink jeg er til å ikke vinne det spillet.
I dag har det ikke skjedd mye spennende; det har for det meste gått i vasking. Og jeg har begynt å skjønne skjønnheten ved huskelapper...det er noe jeg skulle huske å gjøre i dag, men neimen om jeg kommer på det...

Dagens fremmedord:

Pygmalionisme = sykelig kjærlighet til noe en selv har laget

Jeg har ikke laget noe altså.

mandag, mars 14, 2005

I dag har jeg rett og slett ikke så mye å fortelle. Jeg har tilbrakt hele dagen på skolen, og hvor interessant er det for mine lesere å lese om hva jeg har lært om diskursanalyse? Ikke så veldig interessant, formoder jeg.
Derfor velger jeg heller å kaste ut min nyuttalte tese: noen ganger kjenner man folk så godt at det føles som man ikke kjenner dem lenger. ( Min tilhører forsto ikke hva jeg mente, og jeg er neimen ikke sikker på om jeg gjør det selv heller...)

Jeg går heller over til Dagens fremmedord:

Subtil = hårfin, spissfindig, underfundig. Det kommer fra latin og betyr egentlig 'fint vevd'.

Dette ordet er til stadighet oppe til diskusjon, og man (altså jeg og andre) kommer aldri fram til et greit fasitsvar på det ordet. Det er rett og slett et subtilt ord. Lesere må gjerne kaste fram forslag til bruk og betydning slik at flere synspunkter kan finne sin plass om dette ordet.

Enn så lenge - ha en fortreffelig kveld!

søndag, mars 13, 2005

Nok en gang har jeg fått klage på at oppdateringen går seint. Og denne gangen fra utlandet! Jeg skal prøve å skjerpe meg. Viruset tok visst knekken på mer en data'n...
Ikveld har jeg vært på kviss. Og hvilket lag vant? Mitt! Det var nok først og fremst takket være Lives enorme kunnskaper om mennesket, og da spesielt sykdommer. Jeg kunne bidra med at Portugal tjente mange penger på krydder på 1500-tallet. Ikke så verst det heller. Troikabiter ble det uansett på oss.

Jeg tror jeg har lyst til å la meg inspirere av min svenske kamerat som har daglige kunnskapsformidlinger på bloggen sin. Jeg vil også være et oppkomme av nyttig informasjon. Siden han tar for seg svenske ord og ordspråk, så må jeg finne noe annet. I min omgangskrets merker jeg noen ganger at det skorter litt på fremmedordforståelse, og kanskje jeg kan finne mitt kall her? (Uansett kan nok også jeg trenge å bli litt mer presis (dette ordet er likt både på norsk og svensk har jeg lært) i ordbruken)

Dagens fremmedord vil være et jeg lærte selv i kveld:

Hemofili = blødersykdom

(jeg vurderer å bare ta fremmedord på H...da vil det bli litt som Joey som bare hadde råd til å kjøpe ett leksikon og dermed bare fikk kunnskap på én bokstav...)

onsdag, mars 09, 2005

ENDELIG!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Nå har jeg strevd og strevd....og endelig kan jeg få komme inn på både blogg og hotmail og andre sider som har vært blokkert. Jeg har nemlig blitt rammet av MSN-viruset, og det har messa opp de utroligste ting. Til å begynne med trodde jeg det bare hadde lagt til noen suspekte nettsider i mine favoritter, men neida. Problemer på problemer har det vært, og dette måtte skje da min datakydige halvpart er i Skien. All takk til min gode venn Fosen som har veiledet meg gjennom de dramatiske dagene og løst opp i de mange flokene. Bugsy Mallone er mitt nye nick fikk jeg akkurat vite...Jeg velger å la være å fortelle hvor mange virus jeg har sletta.
Egentlig hadde jeg jo masse å fortelle fra helga, men jeg får nøye meg med å si at det var en super helg. Jeg oppdaget spillet Alias, og ropte så mye at jeg ble sår i halsen. Litt engasjement må man ha. Finfin helg var det.
Og i dag skal jeg på kor igjen, utrolig nok. Kor stili'! Navnet står i det minste til meg...:)

Du og du...blir helt utslitt av dataproblemer jeg.

onsdag, mars 02, 2005

Noen ganger tenker jeg at det kunne vært fint med litt filmmusikk til hverdagen. Jeg hørte litt på Alltid Klassisk i dag, og det føltes nesten som jeg var med i en film. Problemet var jo at da måtte jeg ta den musikken jeg fikk og forandre sinnstemning deretter. Jeg måtte hatt min egen musikksjef om det skulle fungert. Man kan jo ikke hoppe fra lett og sprudlende til dramatisk og skummelt på en-to-tre. Det ville sett rart ut når jeg handler mat for eksempel. I det ene øyeblikket traller jeg foran frukthylla, og i neste øyeblikk kaster jeg meg i dekning bak bruskassene. På en annen side ville handleturene blitt mer interessante... Et annet alternativ er at jeg synger min egen filmmusikk slik at den passer til situasjonen. For de heldige som har sett Et kongerike for en lama vet jo at det fungerer.

Apropos musikk; i dag skal jeg på kor. På kor. Mamma blir like overrasket hver gang navnet mitt nevnes i forbindelse med kor. Og det er ikke ofte. Men på grunn av min løsmunnethet må jeg altså stille opp i dag. Lurer på hva slags filmmusikk jeg skal velge til det...?

Tralala!