Først noen sommerminner...:)









Eksperiment 627 (eksperiment 626 er som kjent allerede tatt)

Jeg har en og en halv slippers. For dere som ikke har gått på en og en halv slippers, kan jeg fortelle at det faktisk ikke er så lett. Man skulle kanskje ikke tro at det ville utgjøre så stor forskjell, men balansen blir helt forstyrret. Det var rett og slett vanskelig å gå uten å stadig snuble eller gli ut av den halve slippersen. Siden jeg har vært usedvanlig treg med å få kjøpt meg to hele slipperser, har jeg nå begynt med Eksperiment 627. Er det mulig å lære seg en ny balanse slik at man kan gå i en og en halv slippers? Jeg har nå tasset rundt på disse ufullstendige slippersene en to ukers tid, og nå går jeg normalt rundt på en og en halv slippers. Høyrebeinet mitt har forstått at det ikke finner støtte foran ved tærne, og må finne balansepunktet et annet sted.Jeg har heller ikke fått kommentarer på at jeg har tilegnet meg en merkelig gange, så foreløpig vil jeg si at Eksperiment 627 er vellykket - hvis vi ser bort i fra at den ene sokken har en tendens til å bli litt mer skitten under tærne enn den andre.

Jeg kom vandrende hjem her sent en kveld. I det jeg nærmer meg innkjørselen til det oppvaskfylte huset jeg bor i, ser jeg det står en ung mann og holder noe i hånda. Ute og lufter hunden, resonnerer jeg meg fram til, for det går et tau fra hånden hans og inn i buskene. Da jeg kom helt opp i ham, så jeg at det ikke var hunden han luftet. Han sto og tisset inn i innkjørselsen! Hva han faktisk holdt i hånda og hva tauet var, kan dere få resonnere dere fram til på egen hånd. Bare ikke tiss i innkjørselen min.

I dag på forelesning ble jeg plutselig oppmerksom på min egen humring. Det var en historieforelesning, og historieforelesere har ofte særdeles tørr humor - en humor jeg fort finner på å le av. (Okei, noen vil si jeg har dårlig humor, men jeg trøster meg med at tørr humor ofte krever litt hjerneaktivitet, så om jeg har dårlig humor så er jeg i det minste litt kjapp i hodet.) Uansett, denne foreleseren sa slike småmorsomme vitser ganske ofte, og når jeg synes noe er småmorsomt, begynner jeg - dessverre - ofte å humre. Noen av dere vet kanskje ikke hva humring innebærer, men det er en lyd som kommer fra ganske dypt nede i halsen. Nesten som man nynner med mørk stemme. Vanskelig å forklare, det bør vel høres. Plutselig la jeg merke til at jeg satt og humret. Jeg pleier - dessverre - ikke å legge merke til at jeg humrer. I dag gjorde jeg det, men jeg er ikke sikker på hvor lenge jeg hadde sittet og gitt fra meg humrelyder... Det slår meg her jeg sitter og skriver: siden jeg plutselig la merke til at jeg humret, så må det jo ha vært fordi jeg hørte det - herlighet, hvor høyt og hvor lenge har jeg sittet der og humret?!

Et lite hjertesukk til slutt: hvorfor vasker ikke folk opp etter seg?? Jeg blir gal. Noen ganger lurer jeg på hvorfor ikke jeg har flyttet ut av dette huset for lenge siden. Tenk når jeg får min egen leilighet! Da skal jeg ha oppvaskmaskin. Men det er ikke alt man kan putte i oppvaskmaskinen - for eksempel mine 12 krystallglass fra Praha. Og krystallkaraffelen. På noen områder begynner jeg å bli meget etablert.

I går ble jeg personlighetstestet. På hobbybasis altså, jeg har ikke vært hos en hjernegransker. Jeg endte opp som en INFJ. Så da kan dere lure på hva det inneholder, men jeg er i gruppe med Mor Theresa. Og Goethe.

Jeg får lissom ikke helt bestemt meg for hvilke fag jeg skal ta i år, og snart må jeg bare ta en sjans. Snodig å være i klasser på 7 stykker igjen. Det er én mindre enn jeg var i 1. klasse på barneskolen det. Men sånn går det vel når man begynner å snuse på et fag som heter intonologi. En interessant opplysning kan være at navnet mitt uttales med tonelag 1 - med mindre du er trønder, da kan det nok hende du bruker tonelag 2. Men jeg er født med tonelag 1 altså, så det er det jeg heter.

Jeg reiste fra min lilla plante i juni uten å ha ordnet vanntilførsel for den. Det kan godt innrømmes; jeg håpet litt at den skulle dø. Overlagt plantedrap. Den er nå knusktørr og ser gnaske død ut, men likevel er det noen blader som ikke er brune og tørre. Klamrer seg fast til livet. Lurer på om den hadde frisknet til om den hadde fått vann? Det hadde ikke forundret meg. Jeg tror likevel det blir søppelkassegraven på den...hvis jeg ikke plutselig blir ultrasentimental. Den har tross alt bodd på denne hybelen like lenge som meg...

I går ble jeg forlatt igjen. Og jeg som er så allergisk mot avskjeder. Så derfor bare later jeg som vi treffes neste helg, og så blir det ikke så trist. Jeg får heller bare ta støyten når min egen livsløgn avsløres for meg :)

I går var også dagen da jeg ble slått. Ikke knust. Jeg trakk det lengste strået i hele 2 set mot Trond Vegar! Så nå er det håp i enden av tunnelen.

I dag...har jeg ikke så mye å fortelle. Med mindre noen vil høre om generativ grammatikk, og det vil dere nok ikke. :)

Jeg var hos frisøren her om dagen. Frisør Per klipte meg - en trønder med 25 års klippeerfaring og ikke redd for å si at han var flink til å klippe. Han fortalte meg at jeg hadde et bra hår, og han kunne godt fortelle meg hvorfor.
1. Jeg hadde et sterkt hår.
2. Det var mye hår per kvadratmillimeter.
3. Jeg hadde veldig godt hårfeste.
Faktisk hadde jeg for godt hårfeste. Hvordan det går an å ha for godt hårfeste aner jeg ikke, men jeg har det i hvert fall.

I dag ble jeg knust. Rett og slett banket. Med mot i brystet, litt vett i pannen og pudding i ben og armer, meldte jeg meg inn i 3T. For å spille squash med Trond Vegar. Og jeg tapte. Så det suste. Men la meg tillegge at jeg ytte litt motstand også, ikke alle seirene var lettkjøpte. En dag skal jeg nok klare det.

Helgen har generelt bestått av mye kjæreste. Fint det. Vi har gått inn i knallharde forhandlinger om økonomisk øverstkommanderende i et framtidig ekteskap. Jeg har blitt tilbudt 49 eller 50 prosent. Jeg krever 51. Dette kan bli langvarige forhandlinger.

Dette er faktisk min siste dag av sommerferien. Godt det var sol og varmt. Synd jeg ble knust. En venn av familien sa jeg lærte av å tape. Jeg tror jeg får nok av tid til å finne ut det...

Da er jeg tilbake i Trondheim. Endelig, får en si, for det tok jammen lang tid! Jeg satt på Torp klar til å borde flyet, men jammen ble det innstilt, og jeg tilbrakte hele fire timer på flyplassen. Godt jeg har dilla på Su Doku.

Det har kommet mange nye leieboere i det gamle huset jeg bor i, håper de er trivelige. Og flinke til å vaske. Bare jenter, det gir i hvert fall håp. (Jeg må jo plutselig utvide vennekretsen min - to viktige brikker forsvant helt plutselig og brutalt utenbys...sukk). Den godeste huleboeren som bor under meg fortsetter i samme stil; i natt har han nok en gang hatt tomannsfest og holdt meg våken. Klokka ti i dag satt de fortsatt og drakk.

(I sommer havnet jeg faktisk opp i en situasjon hvor jeg ble bråsint på en voksen mann. Det kom ganske overraskende både på meg og min svenske venn. Kanskje jeg skal prøve den taktikken på huleboeren?)

Jeg kunne sikkert skrevet uendelig om sommeren, men kort fortalt så har den vært bra. Mye jobbing og litt ferie. Seilturen var vindig og morsom; Praha-turen var super. Reisedagbok er ført og vil være åpen for interesserte.

Nå sitter jeg på Dragvoll og prøver å finne ut hva slags fag jeg skal ta. Det ser ut til at jeg må omrokkere litt på planene, men kabalen går vel opp til slutt. Nå får jeg gå og redde squashracketen til Elin og komme meg ned igjen; her mysser det jo med nye studenter!

Nå står jeg på Torp flyplass sammen med Trond Vegar og Martin. Vi skal ta i mot Elin som lander om tre kvarter - og det skal gjøres med brask og bram. Velkomstplakatene er klare. Deretter bærer det videre til Skien hvor Live etterhvert slutter seg til selskapet, og så er moroa i gang. Egentlighar den vært i gang siden søndag - har vært på seiltur helt til halv seks i dag tidlig. Da hutret vi ombord på Strømstadferja. Søndag bærer det videre til Praha!

En ferie fylt til randen med hendelser! (Jeg skjager.....)