Hva er det hun Anette driver med siden hun ikke oppdaterer? Jeg gjør et tilfeldig utvalg:

• tar med sin bestemor opp i Tyholttårnet som står og hyler på bakken da hun er nede igjen og oppdager hvor høyt det er
• går svingende med en innebandykølle over Elgseterbrua og prøver å ikke tråkke på strekene
• sier opp hybelen sin. Yeah.
• er usedvanlig ofte å finne i kles- og skobutikker
• er selvfølgelig innom Panduro og går ikke tomhendt ut derfra
• står og ser på at Tore Strømøy passerer, og legger merke til at også andre glor like usjenert
• forteller til telefonerende og nedskrivende bestemor at resauranten i tårnet er 74 meter over bakkenivå
• lager sine første julekort av året. Motiv: Snømann
• føler spent med på serieavslutninga av Tippeligaen
• morer seg over å nok en gang kunne snakke om hva klokka egentlig er, og er fornøyd med å ha fått en time ekstra
• reiser til Oppdal
• lager klatrende brannmenn
• ler sammen med svigerbestemor som holder på å tisse på seg av latter
• forundres over varmen
• sitter ut og spiser om kvelden...en siste sommerkrampetrekning
• oppdager at november plutselig er her, og at måneden er fylt opp av sosiale aktivieteter som kommer til å begrense lese-til-tre-eksamener-på-en-gang

Plutselig ble jeg dårlig til å oppdatere. Og er det en ting jeg ikke liker, så er det dårlig oppdatering.

Jeg så to parkvesenmenner (ja, jeg velger å bruke svak bøyning av mann) som drev og samlet sammen store hauger av løv i dag. Eller; de hadde samlet sammen en stor haug med løv, og da jeg kjørte forbi dem sto de og så på at vinden spredte løvhaugen utover plassen igjen. Heldigvis så det ut som at de så humoren i situasjonen. Jeg så også en gutt som ble fanget av en virvelvind med løv. Det så ut som at han var litt usikker på hvor han skulle gjøre av seg. Jeg ville gjerne stått inne i den virvelvinden. Dette har vært en god løvvinddag.

Om en time eller halvannen ankommer min mor og min bestemor Trondheim. Det vil antakelig resultere i mye butikkvandring og kafésitting. Og besøk på min sjarmende hybel. Jeg vurderer om jeg skal gjøre noe med oppvaskberget på kjøkkenet. Det er utrolig pinlig å la noen se det kjøkkenet, og da kanskje at min hyperrenslige bestemor skal se det. På en annen side kan det ha sine fordeler å la det se bomba ut. Medlidenheten kommer til å fosse over meg...med gode bortskjemmende resultater. Kynisk? Jeg?

Jeg er visst veldig dårlig på dette Dagens-konseptet. Allerede etter én gang er jeg lei av dagens synonym, og jeg legger ned hele greia. Godt jeg ikke driver en kafé med dagens middag. Det hadde nok ikke vært så mange som fikk dagens der, nei.

Her om dagen ble jeg gjort oppmerksom på at substantivet kompliment er et hankjønn. Det heter altså en kompliment - komplimenten, og ikke et kompliment - komplimentet. Jeg har hele mitt liv vært overbevist om at det heter et kompliment, og mine private undersøkelser viser at det er mange som meg. Derfor sendte jeg en mail til Språkrådet og spurte hvorfor det er slik, og jeg tenkte jeg kunne dele svaret jeg fikk med dere:

Den mest sannsynlige forklaringen på at ordet "kompliment" er hankjønnsord inorsk, er at vi har fått ordet fra fransk, som ikke har intetkjønn. Det hendernemlig at kjønnet i opphavsspråket spiller en rolle for hvilket kjønn et ord fåri norsk. Også i svensk og dansk er ordet hankjønnsord. Vi er ellers kjent med at svært mange tror ordet er intetkjønnsord.

Så nå vet dere det.

Det er populært å ha en fast post på bloggen. Live har for eksempel Frem fra glemselen, Marthe-Julie har hatt Innleggets sang, og Mr Zorro har hatt flust med faste spalter. Så hva skal jeg ha? Først tenkte jeg at jeg skulle lage en føljetong. Rett og slett en fortelling som dere fikk lese litt av hver dag, og det beste var at dere skulle være med å gi med stikkord til hva fortellingen skulle handle om. En ikke så verst idé, synes jeg selv, men jeg legger den på hylla enn så lenge. For min faste spalte skal for denne gang bidra til et bedre ordforråd. Hvorfor det, spør du deg og klør deg bak høyre øreflipp (vær så vennlig og gjør det slik at mine setninger stemmer overens med virkeligheten). Rett og slett fordi et godt ordforråd gjør språket vårt mer interessant, og jeg kan ikke komme på noen ulemper ved å ha et godt ordforråd. Så len deg derfor tilbake mens Anettes Hjørne stolt presenterer

Synonymene

Dagens synonym:

Fyr (som i hannperson) - badegjest, blei, buse, deljer, feier, fetter, fisk, fysak, hals, kanalje, kanutt, kar, karnøffel, kis, knekt, knøs, kumpan, krabat, mann, mester Urian, plante, radd, selle, sisik, slappfisk, slaur, sleiv, slure, slåp, spirrevipp, sprett i vassfat, sullik

Det var helt klart noen synonymer for fyr jeg ikke kunne. Og for at Live skal få tilfredsstilt sine kildebehov, skriver jeg opp kilden her: Berulfsen, Bjarne og Gundersen, Dag: Fremmedord og synonymer blå ordbok, Kunnskapsforlaget, Oslo 2003

Jeg verker i beina slike jeg ofte gjør når jeg er trøtt. Men jeg føler meg ikke så veldig trøtt. Marthe-Julie foreslo at jeg kanskje reagerer på væromslag slik hun gjør. Det har jeg aldri tenkt på før. Og det er væromslag ute også. Nå skal jeg begynne å følge med på hva slags vær det er når jeg har soveverking i beina. Kanskje jeg er mitt eget barometer?

Flere av dere har sett julekulene jeg har laget. Jeg er såå stolt. De ble mye finere enn jeg trodde de skulle bli. Så fine at jeg tror jeg har en julepresang klar. Yeah.

Kontrollen er borte. I dag glemte jeg at jeg ikke hadde forelesning, og i tillegg glemte jeg bagen med treningstøy i trappa. Jeg har levd på en livsløgn.

Trond Vegar ba meg over på middag, og det ble en uhyre spennende opplevelse. Ikke så mye på grunn av maten, men på grunn av hendelsene rundt. Han måtte kjøre til butikken for å kjøpe salat, og jeg syntes han ble merkelig lenge borte. Det hadde sin naturlige forklaring. Han hadde blitt stoppet av politiet. * spent stillhet*
De hadde kommet etter ham med sirener og greier, og stakkars TV hadde jo trodd at nå kom han til å få en saftig bot. Med sinte øyne hadde politiet bedt ham om å komme ut av bilen og krevde å få se vognkort og sertifikat. "Så, hva driver du med her i Trondheim?" sa politimannen med skummel stemme. "J-j-jeg er lærling. P-p-på Nidar. Jeg er med i en motorsykkelgjeng, men vi er av det snille slaget", svarte TV og ønsket han var et annet sted. "Er det du som eier den motorsykkelen som står i garasjen?" Trond Vegar kunne bekrefte det. "Åja, da er det nok de i huset ved siden av vi skal ha tak i", sa politimannen etterhvert. Og jeg skal si deg det var naboene de skulle ha tak i. Inn i politibilene med håndjern og greier, her var det ingen kjære mor. Under middagen kunne jeg spent følge med på at politiet gikk og undersøkte rundt huset. Politihunden var inne i boden og snuste. Politimannen snuste på en flaske han fant med noe blankt i. Han både ristet og vendte på den, og han tok til og med litt på skoen sin! Jeg hadde det som plommen i egget der jeg smugtittet åpenlyst fra min posisjon bak gardina. Du og du, så spennende det var...

(Deler av teksten er basert på øyenvitneskildringer.)

Jeg har fått tilbud om et rom i et hus hvor jeg tror det kan bli koselig å bo. Noen som mener at jeg bør flytte?

Dagen i går tok seg etterhvert betraktelig bedre opp, og den ble avsluttet med kino. Vi så Izzat, og jeg slutter meg til de som synes det er en bra film. Men jeg er litt usikker på om jeg synes at hovedpersonen var veldig god til å avlevere replikkene sine... Og de av dere som har vært på kino i det siste, har kanskje fått med seg den usedvanlige lange H&M-reklamen. Jeg så den for andre gang i går, og jeg ler godt av den reklamen. Det er ikke måte på hvor dramatisk den skal være. Jeg lurer på om de får solgt dramatisk flere klesplagg på grunn av den reklamen.

Jeg har fulgt med på regjeringsskiftet i dag (jeg var tross alt på Stortinget og Bondeviks pressekonferanse sist gang det var et regjeringsskifte), og det er to ting jeg må kommentere.

1. Geir Heljesen. Den mannen fascinerer meg. For det første; han kan snakke sammenhengende veldig lenge og han fletter inn historiske kunnskaper så det spruter etter. Hvordan han klarer å komme på alle poengene, er skjult for meg. For det andre; hans valg av rosa er veldig morsomt. Tidligere i høst troppet han opp med en rosa blazer, og i dag hadde han et rosastripete slips. hva er det med han og rosa? Skal vedde for at han får rosa hud om sommeren også.

2. Vi har fått en statsråd fra Skien - og det morsomme i dette poenget - vi har fått en statsråd med Grenlandsdialekt! Jeg storkoste meg under intervju med ham da han avleverte ord som 'satsær', 'motsetningær', 'rektig', 'partiledær' og ' er'e vel '. Det skal bli gøy når landbruksministeren skal fortelle oss at det er bra med gullerøttær.

Jeg er ikke i godt humør. Jeg er faktisk i et farlig dårlig humør hvis noen tråkker litt feil. Hvorfor det? Fordi den klumpen av en huleboer som bor under meg ikke aner hva hensyn betyr. Litt over seks ble det endelig slutt på nachspielet hans. Og nachspiel hadde vært greit om han hadde holdt det til rommet sitt. Men nei; han spiller musikk for hele huset. Det høres ut som det er jeg som spiller musikk på mitt eget rom - med høyt volum. I tillegg brøler han jo som den huleboeren han er. Altså - umulig å få sove for den som er avhengig av litt normal døgnrytme. Det er ikke normal døgnrymte å ligge våken klokka seks og kjenne sinnet boble under den trøtte overflaten. Ikke hjalp det å komme inn på et kjøkken som fløt av poser, papp, ølflasker og glass. Kjøkkenbenken var dekket av sølt øl og rot. Det reneste stedet jeg kunne lage frokosten min var på stekeovnen.

Ibuxpakka ligger parat. Jeg håper det kommer noen positive overraskelser i løpet av dagen.

Jeg var tilbake på jobb i hjemmesykepleien etter å ha vært borte en stund. Systemet var forandret, så jeg skjønte ikke hva jeg skulle gjøre hos den brukeren jeg skulle til, men jeg regnet med at jeg ville finne det ut når jeg kom dit. Det gjorde jeg også. Oppgaven min var å frakte en død mann ned til ambulansen. Jeg hadde på en måte ikke noe annet valg enn å utføre jobben min. Heldigvis var mannen så liten at jeg kunne bære ham under armen med et spesialgrep, og siden han var så liten var han også veldig lett. Jeg fikk beskjed om at jeg måtte være veldig forsiktig, og det var utrolig pinlig da jeg smalt hodet til den lille, døde mannen inn i dørkarmen. Så gikk jeg ned trappene i blokka med mannen under armen, og det hadde vært betraktelig vanskeligere hadde det ikke vært for at han var helt stiv. Da jeg kom ut av blokka, så jeg etter ambulansen, men jeg kunne ikke se noen. Derimot var det utrolig mange barn som sprang rundt, og nede i bakken kunne jeg skimte et korps. Og utrolig nok sto det også en fire-fem bosniske soldater et stykke unna, men ingen ambulansefolk. Jeg begynte å bli litt stresset der jeg stod med den døde mannen. Heldigvis fant ambulansefolka meg, og jeg kunne levere fra meg mannen. De puttet mannen i en kiste, og kom seg forbi de bosniske soldatene på grunn av en internasjonal avtale. Det tok ikke lang tid før noe nytt skjedde. En klapperslange dukket opp. Jeg ble ikke så veldig redd for jeg visste at jeg sprang fortere enn den kunne krype. Det var ikke tilfelle med denne. Slangen var utrolig kjapp, og jeg hadde ikke sjans til å holde den unna meg. Jeg måtte sparke mot hodet til slangen for at den ikke skulle få bitt meg. De bosniske soldatene gjorde ingenting for å hjelpe til.

Utrolig nok føltes drømmen aldri som et mareritt.

Jeg har alltid lurt på hva nyhetsfolka gjør når det er nyhetsinnslag. I dag fikk jeg svar. Under direktesendingen fra Soria Moria ble det plutselig satt over til studio. Der satt jammen meg Elisabeth Skei og danderte håret pent bak ørene. Ikke skjønte hun at hun var på heller før det siste sekundet. Da stivnet hun fullstendig med hånden bak øret, og kikket stivt inn i kameraet. Takk til den som gjorde glippen slik at jeg fikk stillet min nysgjerrighet.

Speilet er funnet. I en skuff, under noe annet rot. Hvordan jeg har funnet på å legge det der aner jeg ikke. Så lenge jeg ikke legger fra meg lommeboka et tilfeldig sted, skal jeg være fornøyd. Jeg har da gjort det noen ganger også, men har heldigvis blitt reddet av min egen husk eller vennlige og ærlige mennesker. Da ser jeg selvfølgelig bort i fra den episoden i Polen hvor både pass, lommebok og kamera forsvant - da var verdisakene med vitende og vilje lagt igjen ved bordet mens jeg var avgåde og danset. Det kom ikke av distréhet, men et annet ord som begynner på d.

Appelsinjuicen til Tropicana er jammen god. Det stemmer som det står på kartongen at den har en friskere smak. Apropos kartong; jeg må alltid lese alt som står på slike kartonger. Denne gangen førte det til dette: 2 dl (et glass) med Tropicana vil dekke mitt daglige behov for C-vitamin. Det står også at holdbarhetsdatoen for åpnet juice er 5 dager. 2 dlx5 = 10 dl=1 liter= 1 kartong Tropicana appelsinjuice. Det passer jo helt perfekt! Ved å drikke 2 dl juice om dagen får jeg fylt mitt C-vitaminbehov OG jeg rekker å drikke opp juicen før den anbefalte holdbarhetstiden går ut. En konklusjon jeg er veldig fornøyd med.

Jeg har funnet ut at jeg vil bli farmasøyt. Det er derfor jeg studerer nordisk og historie.

I dag ble jeg rost fordi jeg har full kontroll. Men sannheten er at jeg ikke har full kontroll. Tidligere i dag sto jeg ved vinduet med et lite lommespeil. 5 minutter senere trengte jeg det igjen, men hvor var det? Det var og er søkk borte. Jeg har ingen anelse om hvor jeg har lagt det fra meg. Nok en gang viser jeg tendenser til å være distré. Og tro meg; jeg har leita.

På Store Studio i går var det innsalg fra en lesesirkel. Ca. 8 damer som møtes en gang i måneden og snakker om en bok som de alle har lest. De hadde holdt på i 25 år! En slik lesesirkel vil jeg også ha...

I natt drømte jeg at jeg døde. Jeg sto i en rulletrapp som raste sammen over en annen rulletrapp, og i tillegg raste det en rulletrapp over den rulletrappa jeg sto i også. Naturlig nok døde jeg og mange andre. Dessverre kunne vi ikke komme til himmelen før neste fredag. Så da gikk vi rundt der da og var døde. Det endte med at vi gikk i klesbutikk.

Mobilen min har plutselig begynt å psyke ut. Jeg slår av tastelåsen, og mens jeg venter at teksten "tastelås av"skal forsvinne fra bildet, kommer "tastelås på" rett etter. For å unngå at tastelåsen kommer på med en gang, må jeg trykke febrilsk på knappene.

nalle puh! Nå skulle jeg prøve mobilen igjen, og nå har den fullstendig låst seg på skjermspareren. Nå får jeg ikke slått av tastelåsen i det hele tatt...Jeg får ikke en gang slått den av. Batteriet må taes ut rått og brutalt. Mobilkræsj er virkelig ikke noe jeg er motivert for nå. Håper den bare tuller med meg.

I dag er det et usedvanlig nydelig vær. Knallblå himmel, sol og varm vind. Såpass nydelig at jeg tenkte det var på sin plass med en treningstur i marka. Struttende av pågangsmot og optimisme trasket jeg avgårde. Pågangsmotet førte til at jeg bestemte meg for å velge stien opp mot Geitfjellet i stedet for å følge grusveien. Vil man til skogs, så skal man til skogs. Mens jeg pustet og peste meg oppover, stusset jeg litt over at det ikke var flere folk ute i det fine været. Og plutselig, midt inne i tjukkaste skauen, slo tanken ned i meg: Det er elgjakt! Og der sto jeg uten antydning til skrikende farger på klærne mine, plassert mellom busker og trær - jeg var rett og slett klar for felling. Beina forflyttet seg ganske mye kjappere opp resten av stien til jeg kom ut på grusveien igjen i frykt for overivrige elgjegere. Noen reell fare var det vel aldri; åndedrettet mitt avslørte nok i en kilometers omkrets at det ikke var noen skogens konge som var på vei opp lia.

Dagens milepæl: Jeg gikk på café. Helt alene. For første gang (det er lissom derfor det er en milepæl). Jeg tenkte at det kanskje kom til å bli stusselig, men egentlig var det ganske fint.

Jeg har kommet over en Pandurokatalog. Pengene, for å ikke snakke om visakortet, brenner i lommeboka. Det er så masse jeg har lyst til å lage. Det er på tide å planlegge årets julekortproduksjon, merker jeg. Det er på tide å begynne å handle inn råmaterialene (for å spre utgiftene litt...). Det er faktisk kanskje på tide å begynne med litt juleverksted også.

UKEnavnet ble Origo. Jeg tenker: Naturlig nok, det er en gløshauger som er UKEsjef. Bortsett fra det sier ikke navnet meg så mye. Nullpunktet i et koordinatsystem. Der x og y treffes. Nei, jeg får ikke de store åpenbaringene. Og nei, jeg hadde sikker ikke kommet på noe bedre selv.

En siste ting. Jeg leste historie i formiddag, og kom over en setning: "Kroatene bestemte seg for ikke å forhandle med serberne". (Jeg husker ikke den nøyaktige setningen, men det er ikke innholdet som er viktig.) I det jeg hadde lest setningen, tenkte jeg straks: Aha, her står subjunksjonen i T og ikke C. På den måten kan SA adjungeres til T' og dermed komme til venstre for subjunksjonen. Sånn blir man av å studere syntaks.

I formiddag utførte jeg min ukentlige vaskejobb hos familien oppi bakken. Mens jeg moppet rundt, kom jeg borti et par sko. Plutselig begynte det å blinke rødt lys ut fra sålen på skoene! Jeg kastet meg inn i veggen, hevet moppen og var klar til å slå ned alle eventuelle romvesen som skulle strømme til. Det kom selvfølgelig ingen. Disse nymotens sakene...

På bussene står det alltid hvor bussen går. Står det Dragvoll i fronten, går den til Dragvoll, står det sentrum, så går den til sentrum. I Trondheim finnes det en buss som heter: 12 Flexibuss. Hvor i all verden går denne bussen? Jeg har sjekket bussruta, og buss nummer 12 står ikke oppført i det hele tatt. Hva skjer hvis jeg setter meg på den bussen? Kjører den meg dit jeg vil? Er det en romvesenbuss som kidnapper nysgjerrige bussfarere som lurer på hvor den går - en som meg? Jeg tør ikke sette meg på for å si det sånn.

Utfordring til Marie: På koret i kveld ble det slått en vits om hvorfor det ikke går an å derivere meg. Fortell den til de som leser bloggen min :)

Dagens nødvendige Word-tips til den som har behov for det: Når man sitter og skriver i Word, så hender det plutselig at man ikke kan skrive midt inne i teksten uten at de nye ordene spiser opp ordene som kommer bak. Fryktelig irriterende. Alt man trenger å gjøre for å stoppe katastrofen, er å trykke insert. Katastrofe avverget.

Dette skjedde nemlig i dag da jeg satt og pludret med historieoppgaven. Jeg visste at jeg egentlig visste hva jeg skulle gjøre for å reparere feilen, men jeg kom ikke på det. Heldigvis tok Trond Vegar på seg rollen som prins i skinnende rustning og forklare meg hva jeg måtte gjøre. Hvordan situasjonen i det hele tatt oppstod er et mysterium for meg, jeg har ikke for (u)vane å trykke på insert-knappen. Oppgaven er i hvert fall ferdig, jeg er ikke stolt av den, men jeg håper det er nok til å få den godkjent. Det blir uansett godt å levere biblioteksbøkene som flyter utover gulvet. Jeg er et rotehode når jeg skriver oppgave.

Memo til meg selv: Insert.

Vannet er forresten klart igjen. Jeg kan droppe regnvannprosjektet.

I dag deltok jeg i en skrivekonkurranse. Og tapte så det suste! To ganger! Så nå må jeg bake kake til vinner-Silje.

Vannet i springen har blitt brunt. Noen (Trondheim bydrift) har visstnok gravd og kost seg oppe i Byåsen, og nå renner alt slammet ned til oss. Veldig festlig siden jeg bare drikker vann, og ikke har for vane å ha andre typer leskedrikker i kjøleskapet. Jeg får henge en bøtte utenfor vinduet og samle litt regnvann. (Gå på butikken og kjøpe noe å drikke? Aldri.)

17-årige jenter blir kalt inn til sesjon. Jeg er glad jeg er 23.

Det er stille i huset. Ingen høye lyder. Huset bruker søndagen til å komme seg etter innflyttingsfesten som fant sted i går kveld. For det var ikke stille i går kveld. La meg sitere Eirin samboer: "Dette er som et utested med tre etasjer!" Mange mennesker var innom her, mange ulike mennesker. Mange snodige mennesker. Noen var mer interessante å observere enn andre. Nok om det; en velykket fest var det.

I dag har jeg en utrolig slapp dag. Litt har jeg lest, men jeg har ikke skrevet en setning på den oppgaven som jeg hadde som mål å begynne på i helga. I morgen den dag, imorgen den dag! Egentlig var planen at jeg skulle pumpe ut bremseolje i ettermiddag, men plutselig ble det behov for nye bremseskiver og pumpingen må kanskje utsettes. Jeg venter i spenning.