lørdag, desember 23, 2006

Nå er det jammen snart jul! For meg har det vel egentlig vært jul siden jeg kom hjem, men i dag har jeg vært hemmelighetsfull på rommet mitt og pakket inn gaver, så da blir det straks mer julestemning. Nå mangler jeg bare noen pakkelapper og så er jeg fiks ferdig. Egentlig mangler jeg å vinne 500 000 på Flax-kalenderen også; de glemte å slenge på 4 nuller og det ble derfor 50 kr i stedet for. Hvis du lurer på hvorfor jeg vet dette allerede én dag før jeg skal vite det, er det fordi jeg skrapte hele kalenderen for noen dager siden. Klarte ikke spenningen mer. 12 nisser og jeg hadde hatt 500 000 kr! Jeg fikk 11. Det er nesten slemt gjort, synes jeg. De kunne gitt meg ni. Ikke én fra.

I går kveld i halv tolv-tida troppet jeg opp ved Telemarksporten med ferske rundstykker og lefser til min forlovede og hans passasjer som var i full fart mot Rogaland. Fint å få en uventet juleklem av ens hjertes utkårede!

Det går endel i bryllup mist opp i all julinga...og jeg kan avsløre at jeg har vært og prøvd kjole! Mer enn det har jeg vel ikke lov til å avsløre...;)

Nå roper Pappa. Vi skal en siste tur til byen for å erstatte Pappas over 30 år gamle juletrelys, og jeg skal ha pakkelapper. Kanskje vi skal bake noen flere smultringer også? (Vi kjøper dem på Herkules, og spiser opp halvparten i bilen. Ikke si det til Mamma)

"Det skjedde i de dager..." Luk 2, 1-20
Jeg ønsker alle en fredelig og velsignet jul! Husk hva julen egentlig handler om!

fredag, desember 15, 2006

Juleferie (!) tok jeg tirsdag etter at jeg hadde hørt på Ls eminente prøveforelesning, og feiret den med julebord med INL på kvelden. Det var veldig artig, og spesielt godt likte jeg at man kunne spille Sjoelbak der. Enda bedre likte jeg at jeg vant spillet på det brettet jeg var med på - det skal ikke så mye til for å glede meg. Enda bedre enn det igjen var at eksamensresultatet ble strålende, og jeg kunne ta ferie med en god følelse. Jul, jul, jul!

Klokka er nå snart halv åtte - på morran altså - og jeg har vært våken siden halv seks. Da gled jeg ut av senga for å kjøre TV på jobb, og da jeg parkerte bilen vel hjemme igjen, vekket jeg sannsynligvis hele nabolaget. Bilen har nemlig alarm, og den liker ikke meg og uler i vei av de merkeligste grunner og ikke fikk jeg slått den av heller! Trykket febrilsk på fjernkontrollen, men det virket som en evighet før ulingen tok slutt. TV fikk en fortvilt telefon, og lettere oppgitt (det er nemlig ikke første gang jeg kløner med alarmen) sa han at jeg fikk gå og legge meg igjen. Prøvde så godt jeg kunne, men ulingen vekket hver eneste nerve i meg så jeg kunne like så godt stå opp igjen. Dessuten skal jeg om et kvarter hente B på flyplassen, så det er greit at jeg er våken.

Søndag reiser jeg hjem til Skien og får ordentlig juleferie. Det blir bra! Jeg er ikke ferdig med julegavene, og må strikke to par votter når jeg er hjemme - forhåpentligvis uten å strikke på meg senebetennelse. Et spennende prosjekt! For å få litt julestemning på bloggen legger jeg inn et bilde av årets julekort og en nisse med ekstremt nesehår. Fortsatt god adventstid!

mandag, desember 11, 2006

2. søndag i advent: sov passe lenge, lagde julekuler, hørte på julemusikk og S som bakte, strikket litt på en julegave (og rakk opp litt på en julegave), spiste litt tykklefser, gikk med bøsse og spurte etter penger, var på besøk i Rs nye leilighet og tapte på målstreken i Cranium. En god adventssøndag!

Jeg har ennå ikke vunnet noe på alle julekalenderne mine, men jeg lever i håpet. Egentlig har jeg ikke vært så flink til å svare i det siste heller; det er litt pes å finne svar på alt mulig!

Begynner min bloggæra å gå mot slutten? Jeg blogger med større og større mellomrom, og innholdet skranter. Jeg håper det bare er en periode jeg må gjennom.

fredag, desember 01, 2006

1. desember! Og jeg har levert hjemmeeksamen min. Jeg avstår fra å legge ut om mine følelser for den.

Men jeg kan godt nevne hintet jeg fikk fra Word. Dere vet disse grønne strekene som dukker opp når Word mener at den har funnet en alvorlig grammatisk feil? Som regel har den et forskrudd forslag på hva som er feil, og funksjonen er stort sett mer til underholdning enn hjelp til rettskrivning. Da jeg satt og sleit med oppgava, ble plutselig en hel setning markert med grønn. Hva er det nå, tenkte jeg. Dettte stod med fet skrift: Fragment. Überarbeiten? Da skjønte jeg at det snart var på tide å gå hjem.

Så var det disse julekalenderne. Jeg har ikke rukket å kjøpe meg en, men jeg skal prøve å få tak i en Flax-kalender i dag. 1 million hadde ikke vært å forakte. Dessuten regner jeg med at det kommer til å drysse inn premier etter at jeg har gjennomsøkt nettet etter julekalendere.

lørdag, november 25, 2006

Jeg har med vilje latt være å oppdatere bloggen for å se hvor mange kommentarer som tikket inn på forrige innlegg. Det har ført til ny rekord, og jeg lurer på hva slags nyhet jeg skal slippe på bloggen nå som kan slå den... Jeg takker og bukker uansett for alle gratulasjonene :)

Siden sist har jeg begynt å venne meg til dette forlovelseskonseptet. Det tok et par dager før jeg fikk ro inne i hodet mitt, og det var litt viktig at jeg fikk det. Dagen før frieriet ble hjemmeeksamen utlevert, og det har ikke vært så lett å konsentrere seg om det skal jeg si dere. Nå går det bedre med konsentrasjonen (til tross for at jeg skriver blogg i stedet for oppgave), men framdriften er likevel ikke så bra, og det føles som jeg driver og graver en grøft. Veldig sølete og ikke en veldig bra grøft. Men kanskje det er grøftgraver jeg blir om jeg ikke står denne eksamenen.

Det lå kopi av en reklame som bruker engelsk på pulten min da jeg kom på lesesalsplassen. Det er et eksempel til etterfølgelse: Ser du en reklame med engelsk språk, så si ifra, si ifra!

søndag, november 19, 2006

Jeg har lurt på hvordan jeg skal skrive dette på bloggen. Jeg gjør det slik:



Han spurte, og jeg sa ja!




tirsdag, november 14, 2006

Jeg sitter og leser i noen bøker om reklame for tida, og her en dag kom jeg over noe morsomt som jeg føler meg forpliktet til å dele med dere. Det handlet om språk og paraspråk, og om hvordan et ord som regnes for å være onomatopoetisk (les: lydmalende, lydhermende) i et land/område, ikke trenger å være det i et annet. I Russland regnes de to ordene puknut og pyornut for å være onomatopoetiske ord. Du kan jo prøve å si de høyt, og høre om du skjønner hva de betyr. (Hadde selvfølgelig vært fint å kunne mye om russisk uttale, men det er gøy likevel)

Har du prøvd nå?

Jeg siterer rett fra boken: "Both mean 'to fart': the first refers to a short, explosive fart, the second to a long and loud one."

Så det er sånn russiske fiser og promper høres ut. Puknut! Pyornut!



Dagens særskriving: KINA sjokolade puffer

Jeg opplever stadig at sjokolade smelter, men at den puffer var noe nytt.

søndag, november 12, 2006

Oppdatering én gang i uka - svakt, Anette, svakt! Men sånn går no dagan!

I helga har jeg hatt årets første juleverksted. Veldig koselig! Det tok tid før kreativiteten meldte sin ankomst, og for det meste satt jeg og stjal idéene til K og H. Når man sysler med slike ting, er det lov å stjele litt (eller mye). Julekortproduksjonen er altså i gang, og jeg har noen julekuler og et fotoalbum som også venter på klipp og lim. Eneste baksiden ved at jeg har begynt å lage julekort, er at det betyr at eksamen nærmer seg med stormskritt...

I skrivende øyeblikk sitter jeg hos TV. Jeg var med og så på at han spilte innebandykamp for Nidar. Jeg var eneste publikum, og det ble tassen applaus da det bare var jeg som slo hendene sammen. De vant 11-1 så de fortjente litt klapp. Kanskje jeg skal prøve å starte en supportergjeng? Ingenting er så gøy som å heie på noen - og i grunn er det ganske slitsomt til tider også.

Hvis jeg hadde vært med på deal eller no deal i helga, hadde jeg vunnet 3 mill. Jeg tippet at koffert nr 24 inneholdt storsummen, og jeg hadde rett. Synd jeg ikke har meldt meg på. Tenk så rik jeg hadde vært.

Jeg er i grunn rik uten alle de pengene også. Penger er ikke alt, vet du.

søndag, november 05, 2006

Jeg har mistet mobilen min! Min kjære turkise nokia 7210! Jeg var på Torget, og skulle ringe Trond Vegar for å finne ut hvor han var. Men mobilen var søkk borte. Ikke i veska, ikke i lommene, ikke i veska. Jeg leita febrilsk, men det hjalp ikke. 6 kroner måtte puttes på en telefonautomat, men selv om jeg fant TV, fant jeg ikke mobilen. TV mente jeg hadde mistet den med vilje slik at jeg kunne kjøpe meg en ny, men jeg ante rett og slett ikke hvordan den hadde kommet bort. Den måtte rett og slett ha falt ut av lomma. Kari sprang rundt hjemme og ringte til mobilen min, men den ga ikke lyd fra seg der heller Til å begynne med tok jeg det ikke så tungt, men så gikk det opp for meg at jeg hadde mistet hele telefonlista mi og alle viktige datoer som jeg må huske på. Jeg ble mer og mer betutta, ringte til mobilen min og sendte en desperat melding til en eventuell finner/tyv at jeg ville så gjerne ha den igjen. Stakkars TV måtte være med i mine faser fra desperasjon til sorg til galgenhumor - jeg ante ikke at det kunne være så skjellsettende å miste en mobil. Så kjære lesere, det nytter ikke å melde meg eller ringe meg - jeg er avskåret fra verden. Jeg har ikke en gang nummeret deres!

Slik trodde jeg at dagens blogg kom til å bli.

Men:

Mobilen lå i bilen! Herlighet, så glad jeg ble! Plutselig var livet på rett kjør igjen. Igjen hadde jeg alle telefonnummerene - det er mange jeg aldri bruker, men jeg har i hvert fall muligheten til å bruke dem! Mens jeg klamret meg til det tynne strået av et håp om at mobilen skulle ligge i bilen, sa jeg til TV at hvis den faktisk var der, så måtte jeg gjøre et eller annet offer. Offeret skulle være å hjelpe til med å vaske hybelen til TV. Så nå må jeg altså det. Takk og lov!

mandag, oktober 30, 2006

I all min ineffektivitet her på lesesalen tenkte jeg at jeg skulle oppdatere bloggen, men det jeg tenkte jeg skulle skrive om har tydeligvis fløyet sin vei. Det eneste jeg kan komme på, var at jeg var barnevakt i helga - og det er ikke en vanlig aktivitet for meg. Men det gikk over all forventning, og ingen større problemer oppsto enn at den ene jenta plutselig ikke likte pizza likevel og ville ha brødskive med skinkeost som hun tok en bit av. Den minste jenta på tre-fire år hadde i all fortrolighet sagt til sin far at det var greit at jeg skulle være barnevakt, men hun forsto ikke hva jeg sa. Jeg konsentrerte meg derfor om å snakke sakte, og var forberedt på presse ut litt trøndersk hvis det var nødvendig. Det slapp jeg heldigvis - jeg tror ikke hun hadde forstått trøndersken min noe særlig heller.

fredag, oktober 27, 2006

Jeg skulle ha blogga for to dager siden, men det er sannelig min hatt ikke min skyld at det er noe galt med sida! Det jeg gjerne skulle ha blogga om, skjedde altså for to dager siden, og jeg har fått et mer normalt perspektiv på hendelsen:

Jeg skulle (i mitt forsøk på en sunn uke) ha med meg et eple på skolen. Bussen kom om få minutter, og jeg måtte være rask. Dette tidspresset gjorde at jeg beveget meg med raske bevegelser - også når jeg skulle få tak i eplet mitt. Da jeg førte min høyre arm inn og ned i skapet (i en ganske rask bevelgelse altså), klarte jeg å treffe hengselen på innsida av skapdøra. Hadde jeg ennå truffet hengselen med hele handa, så hadde det vært greit. Men nei, det var neglen som traff hengselen og den festet seg der. Alt dette skjedde jo i løpet av et millisekund, og med den farta jeg hadde på armen rakk jeg jo ikke stoppe. Dermed bøyde jeg neglen bakover til halveis inn på neglen - altså der den sitter fast. Det gjorde så innmari vondt! Blodet fossa (vel, det pipla vel egentlig) og jeg sto og hang over vasken i en ulidelig smerte. Jeg kjente kvalmen komme og varmen stige i hodet, og jeg måtte hale meg (egentlig gå) bort til nærmeste stol for å unngå en besvimelse. Så vondt var det at jeg faktisk måtte droppe å rekke bussen og heller vente på neste, for jeg anså muligheten for at jeg kunne besvime ute på gata som ganske stor (egentlig var den vel liten, men jeg tar ingen sjanser). Så nå går jeg rundt her med en vond fingertupp, og jeg kan faktisk se at neglen er litt hvitere der hvor jeg har revet den løs fra underlaget. Og det gjør kjempevondt (kunne kanskje ha droppa kjempe) når jeg slår den borti noe.

Jeg kjenner det var godt å få skrevet om dette på bloggen. Dele min smerte lissom.

Innmari er et rart ord. Innmari. Hvis man ikke passer seg for særskriving her (altså orddeling), så kommanderer man plutselig Mari inn. Inn mari. Inn, Mari!
Ordboka sier: innmari a2 el. ~marisk a2 (trol etter *innful, av marig 'morken')
1 inderlig lur et i- spørsmål / han kan være så i-
2 ordentlig, virkelig ha i- uflaks / din i-e tosk / adv: gjøre i- vondt / være i- heldig

mandag, oktober 23, 2006

Så var jeg tilbake fra det store ytland! Praha var flott i år også det, men denne gangen lot jeg være å gni på statuen som bringer folk tilbake til byen. Jeg har nok krystallglass for en stund, tror jeg. Bestemor og mamma hadde en flott tur, og jeg ble mer enn godkjent som reiseleder. Jeg følte mitt ansvar tungt da vi hadde landet i Praha - da hadde jeg plutselig en mamma uten pass og en bestemor som mente hun bare hadde en halv hjerne igjen etter at hun fikk dotter i ørene under flyturen. Jeg så for meg at jeg måtte kontakte ambassaden for å få med meg mamma gjennom passkontrollen, men heldigvis kom passet på plass etter en liten halvtime, og jeg kunne tørke vekk svetten som så smått hadde begynt å piple fram. Resten av turen gikk heldigvis problemfritt, været var fint, turistattraksjonene var på plass, shoppingformen til mamma var utmerket og bestemor kjørte metro og rulletrapper som om hun ikke hadde gjort noe annet i hele sitt åttiårige liv.

Helgen tilbrakte jeg hjemme i Skien, og den var meget avslappende. Å ligge på sofaen med Jacko på magen er ikke mye stress (selv om han blir veldig gretten når jeg må vekke han). Søndagen var det skikklig god middag med fersk suppe, elgkjøtt og moltekrem. Blir jeg skjemt bort når jeg er hjemme? Kanskje litt. Litt grenlandsdialekt snappet jeg opp også, og jeg holder på den så godt jeg kan. Spesielt har jeg snappet opp shoppingfraser - den er nemlig ingenting som er pent eller fint, det går heller i: "den var festlig!", "ja, den var artig!", "den der freskær opp!".




Slik så slippersen ut da jeg kom ned i peisestua.













Og her er den sjarmerende synderen!

søndag, oktober 15, 2006

Dette har vært en tradisjonsrik helg. Jeg har vært på både basar og dugnad! Basaren var særs innbringende; to lys, servietter, fiskeutstyr og en hovedgevinst som jeg ikke vet om jeg kommer til å innkassere. Kari vant heldigvis kransekaka som jeg så gjerne ville ha (namnam) og Karoline vant den andre hovedgevinsten som var en gjesteseng. Det var ikke barebare å frakte den hjem på en sykkel. Kransekaka fikk litt hard medfart, men god var den uansett!

Nå nærmer det seg avreisetidspunkt for mamma, bestemor og meg til Praha. Reisefeberen begynner å melde seg, og jeg har hundre ting jeg skulle ha gjort . Og får selvfølgelig ikke gjort noenting.

Nå har jeg akkurat våknet etter å ha sovnet mens jeg så på film. En sløv og herlig søndag!



Den krønsja kransekaka og Karis tapre forsøk på å sette den sammen igjen. Smaken var likevel den samme. Godt du nyter den, Kari! :)

torsdag, oktober 12, 2006

Om morgenen blir jeg vekket av at radioen slår seg på, og folka i p3morgen hjelper meg med å få kroppen ut av senga. Vanligvis pleier det å være en fin måte å våkne på (spesielt den dagen Christian Borch var gjest og det var hans stemme som vekket meg! Det var en god start det!), men i dag ble det litt for mye for meg. Jeg var usedvanlig trøtt og strevde veldig for å våkne skikkelig. Selvfølgelig var det i dag Gunhild skulle foreta tarmskylling på direkten. Så når jeg ikke klarte å våkne skikkelig, ble det jeg hørte på radioen en del av drømmene mine. Det ble en veldig ubehagelig drøm etterhvert! Jeg velger å la være å gå i detaljer; jeg overlater til hver enkelts fantasi å tenke seg hva slags drøm det kan ha vært.

*grøss*

tirsdag, oktober 10, 2006

Det er utrolig hvor lett det er å få tiden til å gå når man har med seg pcen på lesesalen. Plutselig har tiden bare flydd av sted - og spørsmålet blir om tiden har blitt brukt til noe fornuftig. For å si det sånn; jeg tror ikke jeg bør ha med meg den bærbare hver dag...

Jeg trodde kreativiteten skulle flomme over. Jeg tok skammelig feil.

torsdag, oktober 05, 2006

Problemet som oppstår når det går så lang tid mellom hver gang jeg blogger, er at jeg får så mange ting som jeg skulle ha skrevet om. Og når jeg endelig setter meg ned for å skrive, husker jeg ingen av historiene! Makan.

En ting husker jeg i hvert fall, og det er at jeg var på Les Misérables på tirsdag. Fantastisk bra! Tårene trillet under siste scene, og skuespillerne fortjente virkelige den stående applausen de fikk. Tenk å leve i en musikal, det hadde vært noe! Jeg har alltid ønsket meg bakgrunnsmusikk til livet mitt - tror det hadde vært en spennende opplevelse.

Her en kveld var jeg i et bursdagsselskap, og der ble jeg faktisk hysjet på fordi jeg var så høylytt. Det tror jeg aldri har skjedd før. Altså, jeg har blitt hysjet på, men ikke i et bursdagsselskap. Jeg hadde et godt høylytt selskap av S og A, og heldigvis var vi så høylytte (bestående av latter og prat) at vi ikke la merke til det.

En godnyhet: Juleveggen har kommet på Panduro! Den veggen kommer til å danne grunnlag for koselige juleverksteder, og dessverre økt pengeforbruk.


Jeg slenger med et bilde fra den dagen vi hogde ved. Motivet er den dampende motorsagmannen. Dessverre har jeg ikke noe bilde av jeg svinger øksa, men det er kanskje like greit. Teknikken var ikke spesielt god, men jeg fikk da kløyvd noen kubber. Og jeg ble utrolig støl i hånda dagen derpå, og i særdeleshet i det pene kyllinglåret vi alle har rett under tommelen.

tirsdag, september 26, 2006

Mange går rundt og tror at gullfisker har 3 sekunders hukommelse. I dag lærte jeg at det ikke stemmer. Noen forskere har funnet ut at gullfisker har evnen til å skille mellom Bach og Vivaldi ved hjelp av et belønningssystem. Og det som er interessant er at etter et 10 måneders opphold i forsøkene, kunne gullfiskene fortsatt skille mellom Bach og Vivaldi. De hadde rett og slett lært seg det.Hvis man skal ha en gullfisk, bør man kanskje tenke på at den trenger et mer spennende miljø enn en rund glassbolle. Den husker faktisk at den har svømt der frø. Litt musikk, kanskje?



Denne lille krabaten traff jeg og Trond Vegar da vi var på søndagstur. Han var veldig modig, og tålte at vi bare var to meter fra hverandre. Etterhvert syntes han det var nok oppmerksomhet, og kastet seg fra tre til tre mens han viftet med halen og smekket med tunga.
















Og disse har jeg strikket selv. Jeg er såååå stolt!
















Kari sa til meg at hadde det ikke vært for at hun bor med meg og ser meg hver dag, hadde hun trodd at jeg var dårlig så sjelden som jeg oppdaterer bloggen. Jeg er ikke dårlig. Hadde jeg vært det, ville jeg nok skrevet om det for å få litt sympati.

torsdag, september 21, 2006

I dag har hele familien Dahl vært på tur. Eller på kino, for å være helt nøyaktig. Vi tok på oss spanderbuksene, leide en hel kinosal og så "Biler". Jeg ble faktisk positivt overrasket over filmen, og den hadde selvfølgelig sin dose med ekte vennskap og gode følelser som gjorde at jeg ble rørt - akkurat slik det skal være i en god Disney-film. Deretter ble det bittelitt byvandring før det ble middag med innleid kokk som laget potetmos til oss. En god kveld!

Jeg lurer på om jeg er i ferd med å transformeres til et turmenneske. I hvert fall så tenker jeg at jeg skal ønske meg fjellstøvler og turbukse til jul. Eller så er det bare det at jeg har begynt å glede meg til jul, og funderer på hva som skal på ønskelista. Det er jammen meg snart på tide å planlegge årets julekort! Har du noen idéer, så kom med de!

Jeg har forresten lagt merke til at en annen blogger (en svensk) feirer fireårsdagen for dagen da han og Trond Vegar kysset for første gang. Ikke var det siste gang heller... Han har til og med et diplom på at det er det beste kysset TV noen gang har fått. Hmpf.

onsdag, september 20, 2006

I dag våknet jeg og kjente at det lå noe tungt på magen. Det var en grønn telysholder. Spennende! Hvordan den har havnet der, aner jeg ikke. Jeg har riktignok to telysholdere stående i vinduskarmen, men jeg har ikke for vane å bruke dem som sovedyr. Hadde jeg vært en aktiv sjel om natten, ville det ikke vært så rart, men jeg sover stille og rolig (såvidt jeg vet). Trond Vegar lurte på hvem som hadde lagt den der - jeg hadde ikke engang vurdert alternativet, og gjør det fortsatt ikke (hvem legger vel telysholdere på magen til folk?). Jeg drømte at det brant i en hytte i natt - kanskje jeg har drevet med slukningsforsøk?

mandag, september 18, 2006

Tegn i tiden...

...på at jeg blir eldre for hver dag som går:

- etter å ha vært en svoren p3-lytter i minst ti år, har jeg nå begynt å sette pris på P1. Spesielt Ni-timen og Norgesglasset er programmer jeg liker å lytte til - de er informative og har koselige innslag.
- når jeg svitsjer mellom tv-kanalene, og kommer over tv-sendinga av Dagsnytt18 (som er et nyhetsprogram på P2), så stopper jeg opp og følger med.
- før kunne jeg bli ferdig om morgenen på null-og-niks, nå må jeg ha en rolig frokost med tilhørende avislesing.
- fiskekaker og hjemmelaget potetmos har blitt min favorittmiddag (og husk at jeg så og si aldri har spist fiskekaker før fordi jeg lik'ække).

Men:
- jeg samler fortsatt på Disneyklassikere, drikker ikke kaffe, liker lurerier og fanteri og holder meg generelt unna sjømat.

Konklusjon? Jeg er nok fortsatt i min beste alder.

(Sier hun som har hatt alderskomplekser siden hun fylte 20. Kanskje hun begynner å bli voksen?)

søndag, september 17, 2006

Nå har jeg levert inn mine svar i en undersøkelse om pizzabunn. Jeg har tatt det veldig seriøst, og jeg har samvittighetsfullt laget begge de pizzabunnene jeg fikk på døra. Så nå skal jeg bare sitte og vente på at jeg vinner den flatskjermen som jeg er med i trekninga av. Og jeg tror selvfølgelig at jeg vinner - ellers hadde jeg ikke vært med.

Jeg kommer liksom ikke på noe å skrive om. Bortsett fra at jeg er syk da. Men jeg er ikke så sikker på at dere vil lese om mitt hypokonderi.

Det er en utenfor vinduet mitt som ikke har fått med seg at man ikke skal snekre på søndag. Bankbankbankbank.

tirsdag, september 12, 2006

Det er tid for selvransakelse.

Jeg har som prinsipp å ikke skrive om andre på bloggen min. Og som den oppmerksomme leser du er, har du lagt merke til at det prinsippet forlater jeg fra tid til annen. Men de gangene jeg forlater det, pleier jeg å vite at det er greit at jeg skriver om vedkommende. Og hvis jeg ikke vet det helt sikkert, er det en god ting å anonymisere historien. Et godt prinsipp, synes nå jeg, men prinsipper kan være aldri så gode - det hjelper ikke når man ikke følger dem opp.

Hvorfor denne selvransakelsen?

Midt under en forelesning og rett etter at det hadde falt en humoristisk kommentar, snudde plutselig foreleseren seg mot meg og sa: Dette får du ikke lov til å skrive om på bloggen din, altså! (Og det gjør jeg heller ikke!) Min sinnstilstand gikk fra å være lattermild, til overrasket, deretter sjokkert og etter det - bare flauflauflau. Herlighet, vet foreleseren om min blogg, og har jeg skrevet om vedkommende?? Det hadde jeg, og fordi jeg ikke hadde vært så nøye med anonymiseringen den gangen, kan jeg takke Google for at foreleseren plutselig en dag fant en blogg med en post om seg selv. Min blogg. Jeg kunne huske posten, men ikke måten jeg hadde skrevet den på, og var livredd for at jeg hadde vært slem. Den er selvfølgelig lest nå, og jeg tror ikke jeg har vært slem. Så kjære foreleser (om du nå følger med på bloggen min); det var aldri min intensjon å være slem og jeg håper du tok det opp i beste mening. Det var en av de morsomste forelesningene jeg har vært på, og morsomme hendelser er morsomme å blogge om!

Jeg har i hvert fall fått en smekk på lanken ( og det er det mange som synes er morsomt!), og skal prøve så godt jeg kan å leve etter mine egne prinsipper. Dere får arrestere meg om det motsatte skjer.

I det minste ble det en god blogghistorie ut av det.

søndag, september 10, 2006

Hillclimb - har du vært på det?

Det har jeg. Da tar man 1 stk bratt bakke (veldig bratt) og graver litt i den. Så tar man x antall motorsykler (gjerne hjemmemekka, eller kanskje det er et krav) og x antall gærninger til å kjøre motorsyklene. Deretter plasserer man publikum rundt denne bakken - bak gjerder og sperretau. Litt musikk, en speaker, en mann som vifter med flagg - og så er det bare å kjøre så fort man kan opp bakken (en og en). Hvis man i det hele tatt kommer opp, da, for det er det ikke alle som gjør. 3 runder, og den som har kommet opp på kortest tid vinner. Hurra!

Her er en gåte fra doboka:

En mann ble bedt i et selskap. Han svarte:
Hvis jeg kan så kommer jeg ikke, hvis jeg ikke kan så kommer jeg.
Hvilket yrke har mannen?

Jeg har en liten gløtt på vinduet når jeg sover. Her en morra våkna jeg at vinduet sto på vidt gap. Og det er veldig rart fordi det er lås på vinduet som man må løfte opp for at man skal få det på vidt gap. Så hva i all verden har skjedd? Har noen klatret inn uten at jeg merket det? Har jeg åpnet det i søvne? Lever vinduet sitt eget liv? Jeg prøver å la være å tenke på det - jeg har for mange skumle forslag om hva som kan ha hendt.

onsdag, september 06, 2006

Jeg kom plutselig over noen vers jeg snekret da jeg lå og peste i varmen i Spania i sommer. Spontandiktet ble laget med tanke på bloggen, så jeg legger det ut nå. Det ville vært synd å la slik høyverdig litteratur bli liggende i skuffen.

Du store mamma mia
jeg kjøpte meg sangria
ei hel full mugge
det er mye for ei rugge!
Det svirret godt i toppen
selv om jeg var i ro med kroppen
kunne ikke la svigers se meg slik
kanskje de anså det som svik?
Det gikk nå bra til slutt
jeg tok bare en trudelutt
ellers er været pent
og jeg legger meg ganske sent
solen steker ganske hett
skulle tro den steker fett
bassenget er min kjøre venn
men ellers er det smått med menn
i morgen er det bryllupsdag
jeg tror vi får et festlig lag
dette ble et dårlig vers
ordene de gikk på tvers
jeg tipper du er ganske matt
så jeg hilser og sier godnatt!

tirsdag, september 05, 2006

Nå har jeg sittet en hel kveld og prøvd å snekre sammen en rimelig tur til Praha. Jess, jeg skal kanskje til Praha. Har ikke du vært der før, frøken? Hvorfor ikke utvide horisonten og reise et annet sted? Vel, jeg skal reise med mamma og bestemor, og av oss tre blir jeg automatisk reiseleder. Derfor er det greit å reise et sted jeg har vært før. Latskap kanskje, men jeg er nå engang litt lat. Dessuten har de fine krystallglass i Praha. Kanskje jeg får utvidet samlingen min?

Og forresten er jeg ikke så lat. Da Karoline kom hjem i dag, sa hun da hun så meg (som var på vei ut av døra for å reise på trening): Der har vi jo treningsjenta vår jo! Tror aldri noen har kommet på tanken å kalle meg for en treningsjente før, så det var en ny og hyggelig merkelapp. Jeg har i hvert fall klart å gi inntrykk av at jeg er ivrig til å trene. Så får vi se hvor lenge jeg klarer å opprettholde den illusjonen!

Nå er det på tide med en kopp kakao. Det er jo rett og slett blitt høst. Og jeg liker det.

torsdag, august 31, 2006

Det var en dramatisk dag i går. Først var det denne kalde fingeren. Ingrid mente at jeg kanskje var i ferd med å få en likfinger. Hun spurte om jeg hadde slitt noe inni fingeren, men det aner ikke jeg. Herlighet, kanskje den rett og slett er kald fordi den er i ferd med å dø! Dødsstivhet! Plutselig virker min teori om utfrysing i håndsamfunnet som en bagatell.

Ingrid var også involvert i den neste dramatiske opplevelsen. Vi var i ferd med å sykle over et kryss, men plutselig var det mange biler der, og jeg stoppet. Ingrid fortsatte med dødsforakt ut i krysset, og ropte til meg: "Kom igjen, Anette!" Ja, tør Ingrid, så skal jammen jeg tørre også, tenkte jeg, og satte foten på pedalen og kikket stivt over på andre siden av krysset. Jeg tråkket til, og plutselig sa det: PANG! Og jeg sto bomstille. Det vil si; sykkelen steilet og så sto vi stille. Både bilistene og jeg var en smule forvirret over hva som skjedde - mentalt var jeg allerede over krysset. Men ikke fysisk. Bakdekket var helt fastlåst, umulig å rikke på. Jeg måtte dra sykkelen over krysset til Ingrid som lurte på hva som skjedde. Jeg visste ikke noe annet enn at bakhjulet ikke gikk rundt, og vi måtte ringe etter Børge og Ole-Markus som var forsvunnet i det fjerne. Børge forklarte meg hva som hadde skjedd, men jeg bryr meg ikke om å forklare det her - det er bare sykkeltekniske spørsmål som ingen ville forstå. Jeg brydde meg i hvert fall ikke så hardt om å forstå det for jeg tenkte at Trond Vegar kunne fikse det. Så måtte jeg bare låse sykkelen fast i Møllenberg og tusle hjem.

Vel hjemme fikk jeg også en dramatisk opplevelse da Trond Vegar kom spradende inn i huset med en av mine tettsittende, psykedeliske og for all del kasserte genser. Det får være alt jeg sier om den episoden. Det er noe som heter kildevern. Eller hensyn til pårørende.

onsdag, august 30, 2006

Så dere dokumentaren "Begavede barn" på TV2? Nokolai, 11 år, hadde en utrolig hjerne. Hva den gutten visste! Han diskuterte samlivsforhold med moren på et nivå mye høyere enn for en 11-åring, snakket om Sovjet og hvordan forholdene hadde vært der, reflekterte over hva som var galt med verden og hvorfor han ikke kunne tro på Gud, var på kjemiforelesning på Gløshaugen og fikk ti av ti rette på en test som studentene fikk. Det er fint å være smart, men det kan faktisk bli for mye av det gode - i hvert fall når man er 11 år og ikke skal vite alt en voksen vet - og mer til. Det må være en veldig ensom tilværelse.

Jeg er så iskald på den høyre lillefingeren min. Det føles som jeg er kald inni fingeren - hvis du skjønner hva jeg mener. Resten av kroppen har normal temperatur, det er bare den ene fingeren som er kald. Er det de andre fingrene som har fryst den ut? Jeg tror vi må ha et lite fingermøte for å snakke om hvordan man skal behandle hverandre i det høyre håndamfunnet. Det er ikke rart det er konflikter i verden når ikke en gang fingrene klarer å oppføre seg sivilisert.

søndag, august 27, 2006

Så hva har Anette gjort i det siste? Jo, det kan jeg jo fortelle deg!

Hun har blant annet bakt boller med Smil inni. De ble meget gode selv om hun kanskje syntes at deigen kunne være litt mindre søt. Bollebakinga førte plutselig til et lite kalas med både rips, vaniljesaus og sjokolade.

Det hele kan kalles forskuddfeiring for at nå er både sofa og stuebord i hus! Med hengerfeste og bil (utrolig hvor mange biler som ikke har hengerfeste!) sjåfør fikk vi fraktet herligheten med oss for en billig penge, og selv om sofaen ikke er ny av året, er den ikke så verst. Farge, sier du? Ikke så greit å forklare, men duse rosafarger er en slags beskrivelse. Det høres verre ut enn det er.

Anette har også vært i 80-års bursdag. Det vil si 2 x 40-års bursdag. Ikke det Anette gjør til vanlig, men hun var med som følge på en fest hvor flertallet var motorsykkelentusiaster. Alt er en opplevelse og en erfaring, er det ikke? Det meste kan i hvert fall gjøres om til det.

Dessuten er hun litt bestyrtet over at godeste Pluto er stengt ute av det gode selskap. Noe Anette har tatt for å være en sannhet i 24,5 år, er plutselig ingen sannhet lenger. Men Pluto har visst sine forkjempere, så kanskje sannheten blir sannhet igjen. Får bare håpe at ikke Saturn blir nedgradert, det er nemlig Anettes yndlingsplanet.

Jeg har også endelig fått framkalt svart/hvitt-bildene mine fra bryllupet. (Orker ikke omtale meg selv i tredjeperson lenger) Digitalbildene kan aldri gi meg den gleden det er å hente bildene hos fotografen , springe ut til en benk og se resultatet. Og denne gangen ble faktisk resultatet veldig bra - spesielt for en som ble kalt Knipseren på fotolinja.

Nå lukter det så sjokoladekake her at det ikke er mulig å skrive mer. Det er bursdag i huset, skjønner dere. Gratulerer til Siv! :)

onsdag, august 23, 2006

Har jeg skrevet om at jeg har blitt masterstudent? Jeg kan ikke huske det. I så fall får dere dobbel dose.

For jeg er blitt masterstudent. Jeg kan huske jeg tenkte på videregående: Tenk om jeg noen gang begynner på hovedfag! Og nå har jeg altså begynt. Det er nesten så jeg begynner å bli stor jente. Foreløpig går det fint - jeg forstår lite (til tross for MJs forklaringer; det går nok opp for meg til slutt, MJ! Takk for din tålmodighet!) og har ikke kjøpt en eneste bok. Og jeg har fått min egen lesesalsplass, en finfin plass (nok en gang takk til MJ!). Så det går nok bra til slutt, jeg må bare få et lys til å gå opp. Dette blir spennende altså!

Jeg var sikker på at jeg hadde noe morsomt å skrive om, men jeg kommer ikke på det. Det var ikke at jeg har bakt brød og rundstykker i dag. Heller ikke at vi har laget ripsgelé. Eller at jeg taper i Fehode.

Niks, noen har brukt blanco i hodet mitt.

Du og du som vi griste med den blancoen noen ganger.

lørdag, august 19, 2006

Jeg - eller vi - leter etter en hjørnesofa. En stor hjørnesofa. Som skal være fin. Og god å sitte og sove i. Og billig. Helst gratis, men noen hundrelapper er greit. Og hvis den blir levert på døra, hadde det jo vært ypperlig.

(Av en eller annen grunn er kravene mine vanskelige å oppfylle. Til nå har vi sett på typiske hyttesofaer - ubrukelige. Og de som virker lovende er allerede solgt. )

Det kan bli komplikasjoner når man flytter. I går kveld var Trond Vegar på god vei inn i HS4, men begynte å stusse da han så så mange ukjente sko. Det var visst ikke der kjæresten hans bodde lenger.

torsdag, august 17, 2006

Jeg leser en bok som heter Historikeren.

Den handler om en historiker - i grunn flere - som prøver å nøste opp historien til Dracula og finne graven hans. Det er ikke snakk om Bram Stokers romantiske Dracula, men den virkelige Dracula - Vlad III av Valakia. Han levde på 1400-tallet, og hans hovedfiende var osmanene og Vlad (Spidderen eller Dracula som han også kaltes) var kjent for sine grusomheter. Da han ble drept i 1476, la han seg ikke pent ned i graven som andre, men fartet rundt som vampyr og skaffet tjenere. Mange har prøvd å finne graven(e) hans, og boken omhandler altså en slik søken. Dracula er selvfølgelig ikke interessert i at noen skal finne graven hans og spidde hjertet hans med en sølvstake, så han oppsøker de som leter etter han.

Det hele er rett og slett litt skummelt, og med min livlige fantasi kan det bli litt for mye av det gode. Her en natt lå jeg og leste, og før jeg kunne legge meg til å sove så jeg ingen annen utvei enn å ta et toalettbesøk. Problemet er at jeg må ned i første etasje, og der var selvfølgelig alle lys slukket. Skummeltskummeltskummelt! Jeg kom meg trygt inn på do, men å gå ut igjen krevde en god porsjon mot. Det var jo etter solnedgang, og jeg hadde lest mye om hva som var ute og tuslet da. Fortfort gjennom stua...å nei, trappa, noen kom til å ta meg på beina! Ville de andre høre meg hyle? Springespringe...inn på rommet. Døra mi støtte inntil noe mykt. Sto det noen bak døra? Nei, det var bare noen jakker som hang der. Skulle jeg tørre å slå av lyset? Jeg måtte jo det. Sov, Anette , sovsovsov! Ikke lukk opp øynene!

Den boken skal ferdigleses i dagslys.

mandag, august 14, 2006

Det er ingen hemmelighet at Christian Borch er min favorittnyhetsanker. Jeg synes hans utrolige knusktørre forsøk på å være morsom er hylende morsomt.

Nå har jeg fått en favorittværmelder også. Det er statsmeterolog John Smith. I dag slentret - og da mener jeg virkelig slentret - fra den ene siden av skjermen til den andre, og sa at tordenværet i Troms og Finnmark var "heftige saker". Herlig! ( Jeg er jo i grunn svak for Kristen Gislefoss også; de får kjempe om førsteplassen.)

Jeg har en svart/hvit-film fra bryllupet jeg skal ha fremkalt. I dag skulle dama på FotoKnudsen ha 340 kr for jobben. En sinnsyk pris! Det virker som jeg har kjøpt en veldig vanskelig svart/hvit-film for alle fotobutikker jeg har vært i (2 stk...) sier at de må sende den inn for å få den fremkalt. Så nå må jeg tråle byen for å finne billigste alternativ. Jeg skulle gjerne hatt et godt tak i øret til den fyren som solgte meg filmen. Er du i Bergen og ser en som ser ut til å være trolig til slikt, så bare klyp han i øret og hils han fra meg!

For første gang i mitt liv har jeg postet bestikk. Tre kniver og tre gafler. Sånn går det når snuppelura fra Kjølsdalen vil ha med seg Hardangerbestikket til mor på grilltur.

søndag, august 13, 2006

Her kommer et knippe med sommerminner!

Bryllup i Spania. Ekteparet Mørk med brudebarn, sjømannskirka i El Campanario, Trond Vegar og Anette og paella.





Grillen på hytta trenger litt hjelp fra bror og kjæreste, og jeg kunne ønske vi hadde med oss skift etter å ha kjørt tømmerrenna i Liseberg.







Tur på Vestlandet, besteg Dueegga med Elin, Tv og Lady, fiskinga gikk opp i tang og vi traff på noen troll på vei ned Trollstigen.



fredag, august 11, 2006

Emnet for dagens blogg skulle egentlig være: Jeg har skrudd og satt sammen fire IKEA-møbler helt alene!

Vel, sånn ble det ikke. Jeg har satt sammen 1,5 IKEA-møbler med hjelp av Kari. Og nå sitter jeg og venter på at Trond Vegar skal bli ferdig på jobb slik at han kan komme og hjelpe meg med resten. Ta deg sammen, jente, skru sammen møblene sjæl, tenker kanskje du og synes jeg velger letteste utvei. Det gjør jeg nok, og jeg hadde nok hatt det mye bedre med meg selv om jeg hadde skrudd sammen alt selv og ikke trengt hjelp av en gutt. Til mitt forsvar kan jeg jo si at vi trenger et bedre skrujern, og det kan TV skaffe oss. Og til syvende og sist bryr jeg meg ikke så veldig om om det er jeg eller TV som skrur sammen møblene. Men selvfølgelig...i prinsippet burde jeg gjort det selv, det er bare så mye lettere å se på at han gjør det.

Jeg får gå dit jeg hører hjemme - på kjøkkenet for å lage middag.

torsdag, august 10, 2006

Da var jeg på plass i Trondheim igjen etter en veldig fin sommerferie - litt jobbing, og mye ferie! Den siste uka har jeg og TV vært i Sarpsborg, Liseberg, Kjølsdalen og Stranda, og vi har tilbakelagt ganske mange mil. Jeg håper det blir en stund til neste lange kjøretur nå.

Har tenkt å legge ut litt bilder, men det blir nok ikke før jeg er ferdig med å pakke ut. Og det er litt av et puslespill å få pakket ut - det må planlegges nøye for å få plass til alt. To store madrasser blir den største hodebryen, tror jeg. Må en tur på Ikea for å handle diverse også - en pult, en kommode, en bokhylle og en ny vase til Bjørnar. For de som kjenner Bjørnar og Brage kan jeg fortelle at de har overlevd sommeren og lever i beste velgående!

Og siden jeg er tilbake i Trondheim, regner jeg med at jeg er tilbake i vanlig bloggmodus også. Vi får satse på at det skjer litt så jeg har noe å fortelle dere! (Hvis ikke får jeg bare finne på noe!)

mandag, juli 31, 2006

Jeg er i live altså.

Fant plutselig noe nett jeg kunne snylte på hos bestemor. Bestemor har fått se bilder av bryllupet, så nå vil hun at jeg skal gifte meg i en sjømannskirke så hun får reise litt. Vi får nå se på det.

Det regner, men sommeren er ikke helt over ennå - ikke for meg i hvert fall. Ikke før om en halvannen ukes tid, da lander jeg i Trondheim igjen. Så fram til da blir det vel smått med blogging, men ting kommer nok i sin vante gang igjen.

Snart er jeg opp-ned på Liseberg! Jippi!

Nå må jeg kjøre bestemor til Herkules. De har nakkekoteletter på tilbud.

lørdag, juli 08, 2006

Jeg må bare beklage overfor mine trofaste lesere (som jeg kanskje har mistet) - jeg er elendig til å blogge om sommeren. Jeg tar rett og slett ferie fra det meste. Det er kanskje litt godt for dere å ha litt fri fra pludringa mi også...:)

Akkurat i dette øyeblikk sitter jeg og printer ut reisedokumenter fra Norwegian. Om nøyaktig 10 dager svever jeg og min kjære til Spania og bryllaup. Det skal bli saker. Kjole og sko er kjøpt, og nå er jeg på leting etter et smykke. Det skal helst stå til skoene, og jeg er redd det kan bli en kinkig sak å finne. Og hobbybutikken hadde tatt ferie, så jeg vet ikke om jeg får til noe sjølmekka heller...Dessuten er det så varmt at jeg orker nesten ikke tanken på å springe i butikker. Men jeg må jo ned å klippe meg så...leker litt med tanken om å gjøre noe med håret....klippe meg kort?...nei, ikke det...stripe det?...kanskje... Gleder meg uansett masse til å reise - og jeg regner med det blir sjokkvarmt der nede. Jeg blir vel å finne ved vannkanten. Kanskje jeg skulle hatt en ny bikini også? Jeg må skrive liste.

Jeg tar med noen høydepunkter fra de siste dagene:

En forferdelig dag: Har slitt med hodet mitt siden jeg kom hjem (reaksjon fra lesing sier en fysioterapeut), og her en torsdag toppet det seg. Jeg merket at signalene om migrene kom, men jeg tenkte jeg skulle holde ut resten av arbeidsdagen. For å gjøre en lang historie kort - det endte med at jeg spydde utover doen til ei dame som jeg skulle hjelpe. Veldig festlig, jeg reiste hjem etter det. Tok en tablett, la meg til å sove. Fredag hadde jeg fri, og tok det meget pent. Lørdag var jeg på jobb igjen, og dagen startet med at venstrearmen ikke fungerte. Jeg hadde rett og slett ingen finmotorikk, og klarte ikke gripe noe eller slå på blinklyset. Veldig ekkelt. Det viser seg at en av bivirkningene av tabletten jeg tok er nedsatt muskelkoordinasjon. Sterke saker gitt.

Fantastisk dag: Trond Vegar maste så voldsomt om hvor og når jeg skulle spise lunsj en lørdags formiddag da jeg var på jobb. Og da jeg kjørte inn for å ta pause, sto gutten og ventet på meg på parkeringsplassen gitt. Han hadde kjørt fra Trondheim på motorsykkel på fredag ettermiddag, overnattet hos tanten og kom til meg på lørdag. Veldig overraskende, og selvfølgelig veldig koselig! Dagen ble brukt til bestemors bursdag på ettermiddagen og sandvolleyball og twist med Steinar og Stine på kvelden/natta. Søndag reiste han opp igjen, var innom Oslo og kjøpte en ny bil som jeg og Bård hentet på tirsdag. Så nå disponerer jeg egen bil her hjemme...:)

Fantastisk dag 2: Var hos min gamle venninne Lise en dag, og fikk både ri og stable høy. Det gjorde godt for min hestesjel. Jeg fikk til og med sjansen til å leke "Bjørnen sover" og "Hode,skulder, kne og tå" med lille Hanna på 3 år. Skal nok prøve å få sniki til meg noen flere rideturer før sommeren er over, de gamle kunstene er ikke glemt.

Vel, da har jeg faktisk blogget. Ikke verst. Nå blir det dusj og besøk av våre tyske naboer, og da er det ikke usannsynlig at det blir litt spilling i en eller annen form også. Og imorgen...nok en jobbdag...7 vakter igjen!

Dans i boblerus!

onsdag, juni 28, 2006

”Han har vært nedafor han, skjønner du”, sa dama til meg og regnet med at jeg forsto hva nedafor henviste til. Var det byen? Sørlandet? Nei, det var nok det store utland. Danmark? Tyskland? Frankrike? Det var Spania. Nedafor er Spania.

”De var en tur oppafor” sa bestemora mi til meg og regnet med at jeg forsto hva oppafor henviste til. Var det Luksefjell? Siljan? Nord-Norge? Det var Dalen. Oppafor er Dalen.

Men ikke alltid. Kommunikasjon = samhandling.

Det var lite å gjøre på jobb i dag, og jeg fikk Lucrecia til å lære meg litt spansk. Hun ble mektig imponert over at jeg lærte meg månedene, ukedagene, tallene til hundre og spørre hva noen het i løpet av kort tid. Jeg prøvde å forklare at jeg hadde en fortid som New Amigos-spiller, men hun fortsatte å være imponert. Det er greit for meg. Hun synes det er litt skummelt å prate med meg siden jeg studerer nordisk. Og jeg som er så snill og grei.

I morra skal jeg sykle til jobb. Vi snakker rundt 8-9km, tror jeg. (Legger på litt for kjente) ”Ja, det burde du!” sier alle til meg når jeg legger fram planene mine. Skulle nesten tro de synes jeg trenger å trene litt. Makan.

Nå har jeg akkurat vært ute og øvelseskjørt. På bestemors moped. Jeg skal legge ut et bilde på et tidspunkt så dere får noe å le av.

lørdag, juni 24, 2006

Hvor er’e blitt a hu derre Anette’a? Sku nesten tru at hu har gått i eksil så lite som skjer på den derre bloggen hennærs!

Ja, en skulle kanskje tro at hun har gått i eksil, men hun har bare reist til Skien for sommeren. Og der går livet sin vante gang for Anette, men med dårlig internettforbindelse. Hun driver aktiv lobbyvirksomhet for å få faren til å skaffe bredbånd, og jammen virker det som hun har fått ham litt på gli også. Det er lys i tunnelen, og hun arbeider iherdig videre.

Sommerarbeidet begynte hun også med i går – på selveste St.Hans. De gamle blir stullet og stelt med – og et lager med historier ingen liker å høre, er i ferd med å fylles opp i Anettes minne.

At noen kan ha fått mistanke om at Anette har gått i eksil, stemmer faktisk til en viss grad også. De første dagene gjorde hun stort sett ikke annet enn å sitte rett opp og ned i en stol og lese. Så langt har hun pløyd gjennom 2,5 bøker, og det er bare å fortsette for jenta har kjøpt 9 nye bøker etter hun forlot Trondheim. Det virker som hun har glemt at hun absolutt ikke har plass til flere bøker på sitt lille rom. Glemt eller ikke – hun har storkost seg med å leseleseleselese.

Selv om hun holdt seg litt for seg selv de første dagene, har hun likevel fått til å være på bytur hver eneste dag. En dag var hun med far i huset og kjøpte eksospotte, en annen dag var det matinnkjøp med mor, og en tredje dag kjøpte hun kjole til bryllupet hun skal i (hurra!). Denne byfartinga gikk så langt at hun på en og samme dag var to ganger i byen med begge foreldrene. Anledningen? Det var nattåpent, og det kimser man ikke av, men reiser til byen og kjøper mobil til mor, digitalkamera til far og joggesko til datter. De fikk til og med høre på en gratis konsert med Ole Paus og Jonas Fjeld. Ja, jeg vet det – det er store saker. Så stort at det også ble et kakestykke på Louises utpå kvelden.

Såh – som dere skjønner – til tross for at frøken Oterholt er stille for tiden, tusler hun rundt og sysler med sitt. Det har blitt late kvelder på sofaen med Jacko som følgesvenn, og de to kan også melde om et rådyr oppi skogen her. Anette jobber også iherdig med å få tilbake morsmålet sitt; den ærverdige Grendlandsdialekta. Noen ganger snakker hun til og med bredere enn broren sin. Ska’re værra, så ska’re værra!

Nå ser det faktisk ut til at Anette forlater Skien for noen dager for å slippe unna plagsomt mas om jobbing i fridagene. Målet blir hytta i Vrådal, og håpet er sol og varme og slaraffenliv med tærne i vannkanten og sus i serken.

Til vi snakkes neste gang – la livet være en dans i boblerus og ikke som en gaffel i øyet!

fredag, juni 16, 2006

I en god stund nå har jeg messet for Ingvill og Marie at pakking tar alltid lenger tid enn du er forberedt på. Ingvill mente at det tok like lang tid å pakke som tid man hadde til rådighet, og Marie valgte å tro på Ingvill - ellers ville hun aldri rekke det. I går valgte jeg å tro på Ingvill også, og her sitter jeg to timer før min personlige flyttemann kommer fra jobb - og jeg anser meg mer eller mindre ferdigpakket. Tror jeg. Håper jeg. Jeg har selvfølgelig ikke pakket sekken (eller sekkene...hvis jeg skal ha med alt jeg har lagt fram) som skal hjem til Skien, og jeg har heller ikke vasket og gjort slike ting. Men jeg tror jeg er klar til å kjøre i skytteltrafikk mellom HS4 og SD48. Tror. Tro er også noe jeg må ha for å få alle tingene mine inn på mitt nye, lille rom. Det virker som ting formerer seg i skaper og skuffer - deriblant 100 konvolutter som plutselig dukket opp!

Jeg håpet veldig å finne penger mens jeg pakket. Det har ofte hendt at jeg har funnet lagrede bursdagspenger et eller annet lurt sted. Men akk, ikke denne gang tydeligvis.

Av en eller annen grunn får jeg ikke logget på MSN. Det begynte i går kveld, og fortsetter i dag. Og jeg blir så irritert! Tenk om noen kabalfrender er pålogget, og så går jeg glipp av noen kabalrunder! Kanskje MSN har tatt på seg rollen avvenner...

Kjøleskapsmagnetene må jeg huske...

onsdag, juni 14, 2006

Dette har vært en følelsesrik dag. Våknet, skjønte på sommerfuglene i magen at det var eksamen i dag. Sto opp og spiste frokost, skjønte på Ingvill at avskjeden nærmet seg. Satt med tårene i fanget og prøvde tappert å spise opp eplet mitt. Full konsentrasjon, fokus måtte på språklig utvikling og endring. Utenfor D102, sommerfuglene var blitt til elefanter og hjernen var tom. Eksaminasjon, lettelse da det hele føltes som en interessant samtale. På gangen, smilende. Fikk karakter, enda mer smilende. Trond Vegar gratulerte meg med sommerferie, veldig fornøyd.

Og nå? Fullstendig tom og trøtt. På en god måte.

tirsdag, juni 13, 2006



Her sitter jeg da - med mine rare føtter (ifølge noen) og kanskje ikke så veldig blid - og leser til morgendagens eksamen. Det skal bli utrooooolig godt å bli ferdig. Egentlig var det ikke så aller verst å lese da bildene ble knipset; solen strålte og puta jeg satt på var myk. Og da notatene var ferdiglest, strakte jeg meg så lang jeg var (171,5 cm + armer) og slappet av i sola. Men altså - selv om himmelen var blå som en markeringstusj, kunne jeg kjenne at noe landet i ansiktet mitt. Det kjentes ut som små dråper, men det var jo ikke en sky i sikte. Et lite øyeblikk lurte jeg på om noen sto med en vannpistol rundt hjørnet, men etter et resultatløst skremselshopp rundt husveggen, måtte jeg bare slå fra meg den teorien. Mistanken gikk deretter i retning av bjørketreet høyt over mitt hode, og teorien er at de små dråpene kom fra tissende bladlus. Jeg ser ingen annen forklaring. Ingen.

mandag, juni 12, 2006

Jeg har blitt fostermor for disse to - Brage og Bjørnar. Jeg er vel egentlig fostermor for Bjørnar (den store) og adoptivmor for Brage. Hvis Marie blir skikket til å ha Bjørnar igjen, skal hun få han tilbake. I mellomtiden får jeg gjøre mitt beste for at de skal overleve. Mest spennende blir det kanskje i sommer når Trond Vegar skal prøve seg som plantepasser!

Solen har vært til stede de siste dagene, og i dag er det faktisk så varmt at jeg ble svett av å pakke dvdene mine i en eske. Og dermed har jeg startet å pakkke litt...det sto mellom å pakke og lese til eksamen. Velge mellom to onder...sukk. Jeg begynner å bli lei av å vente på at eksamen skal være over. Det har ikke vært den mest arbeidsomme eksamensperioden jeg har hatt, men det er slitsomt å aldri ha helt fri. Onsdag halv tre - da er de siste studiepoengene i bacheloren fullført!

Jeg tenkte jeg skulle skrive noe morsomt, men jeg kommer bare på barnslige ting som kun er morsomt hvis man er til stede. Og jeg vil ikke framstå som barnslig. Det er kanskje for sent å begynne å bry seg med det nå...

fredag, juni 09, 2006

Jeg legger ut et bilde av min siste produksjon, men det er også alt.

Det har vært nok grining i dag.

torsdag, juni 08, 2006




Bilde 1: Trond Vegar har endelig fått seg en eksosrype. Nina tok jobben, og jeg tror jammen hun likte det også!

Bilde 2: Mens TV og frøken Dings var ute og lå i svingene, tok Ingvill og jeg et oppgjør i kubb. Dere kan gjette av bildet om Ingvill traff eller ikke... Og jeg kan melde at jeg traff overraskende ofte. Noe har skjedd siden i fjor sommer.

Bilde 3: Dette bildet er det morsomste jeg har tatt på veldig lenge, og derfor deler jeg det med dere. Hvis deres reaksjon på bildet er: "Nå synes jeg Anette var litt slem", så kan jeg fortelle at jeg har fått tillatelse til å legge ut bildet (mot at jeg ikke forteller hvem som vant i kubbespillet), og motivet selv finner bildet svært underholdende.

Ting som er bra:
- traff foreleseren på butikken og hun kunne fortelle meg at jeg hadde gjort det veldig brA på min oppgave om engelsk og reklame
- jeg sto medisin for ikke-medisinere med glans. Veldig gøy å ha kviss som eksamen!
- jeg har laget noen fantastisk flotte sjokoladehorn (med dyktig veiledning fra Ingvill)
- jeg har ikke lenger kjempevondt i rompa når jeg setter meg på sykkelen
- hjemme er det sol og varmt - håper det er det om halvannen ukes tid også

Ting som ikke er så bra:
- i morra tidlig skal vi kjøre Nina på bussen. Tre års samboerskap er over. Trist trist trist.

(Huff, nå ble jeg i trist stemning. Jeg får se litt på bilde 3...=) )

mandag, juni 05, 2006

Som dere ser - Marie koser seg med kake, Nina ser...tja...enten ut som hun ikke liker kaka, eller så er det andre ting på gang. I går var vi på kakebuffét på Mormors, og det var en suksess. Sier jeg som ikke en gang spiste kake - bare bolle og milkshake. Men hvis man har lyst på kake, er det ikke å forakte.

Helgen har gått med til ekstremt lite lesing. Jeg snakker hele tiden om at jeg må lese, men jeg må innrømme at mye av lesetiden går med til - ja, jeg kan vel bare offentliggjøre det - kabaloppgjør. Jeg trodde jeg hadde vent meg av med denne aktiviteten etter at jeg var i ferd med å ødelegge håndleddet mitt i fjor vår, men nå er jeg i gang igjen. Det er ofte påloggede msn-kontakter som er like så villige som meg til å ta et kabaloppgjør, så det er vanskelig å holde seg unna. Hvorfor det er så spennende med kabal? Ikke vet jeg, men man blir helt hekta og konsentrert om å slå motstanderen sin. Her om dagen gikk det såpass langt at Ingvill brukte argumentet "fordi du er dum". Jeg ledet 6-2 så jeg kan i grunn forstå argumentasjonen hennes.

Da vi trasket hjem i stormende regnvær på lørdagskvelden, sa Nina til meg: "Nå hadde det vært godt med en hemoridekrem". Jotakk, nå fikk jeg vite litt mer om deg enn jeg egentlig har behov for, tenkte jeg. Minner fra hjemmesykepleien sto plutselig klart for meg, og Nina var i ferd med å bli lagt til hemorideminnene. Heldigvis viste det seg at hun sa "hemoridegrill", og lengtet etter et bilsete med varmetråder.

torsdag, juni 01, 2006

Nina synes det er forkastelig at jeg har forlatt det hun mener er hovedmarkøren i min dialekt; -ær-endingene. Det er kanskje forkastelig, men det er ikke noe jeg får gjort så mye med. Da må jeg i så fall gå veldig bevisst inn for det. Og det orker jeg ikke. Latskap - lenge leve. Dessuten skal jeg "snart" hjem for sommeren, og da pleier de å komme snikende igjen. Jeg lover å ikke bevisst stenge dem ute. I tillegg skal jeg jobbe i hjemmesykepleier noen uker, og der er dialektmarkørene sterke av en eller annen grunn. Jeg er forberedt på en språkforvirret sommer.

Men det var en god diskusjon, Nina. Du hjalp meg til å repetere før muntlig eksamen :)

Nå har jeg spist fiskekakemiddag. Hjemmelagde. Har DU laget dem? tenker du kanskje på samme måte som min bestemor spurte om da hun ringte for å dele sine tanker. Nei, det er pappan til Ingvill som har laget dem. Og de var virkelig gode, og det er et godt skussmål når det kommer fra en sjelden-fiske-spiser som meg.

Leste om norske avløserord i går. Kollisjonspute er et eksempel på et godt avløserord. Traskesnakker har derimot aldri slått an som avløserord for walkman. Litt synd, synes jeg.

mandag, mai 29, 2006

Lørdag var Ingvill og jeg på butikken for å handle nødvendigheter. Tannkrem. Vannmelon. Brød. Ingvill ville skjære opp sitt brød på brødskjæreren, men jeg er litt skeptisk til slike maskiner - eller min håndtering av slike maskiner - så jeg satte kursen mot toalettpapiret. Mens jeg sto i valgets kvaler over toalettpapiret - miljøvennlig, grått papir som tetter rørene eller hvitt, mykt - hører jeg et hylende "Neeei!" fra Ingvill. Kjære vene, har hun gått opp i liminga? tenkte jeg. Men nei, det var ikke Ingvill som var gått opp i liminga, men brødposen. Der sto hun med et berg av brød rundt føttene mens hun lettere fortvilet og lattermild viste meg tunnelbrødposen. At det ble mye latter sier seg selv, og en meget flau Ingvill måtte plukke brødskiver fra gulvet og forklare det hele til Bunnprismannen. Jeg sto og viftet med mine to toalettpapirpakker, og syntes det hele var ganske fornøyelig. Vi var klare til å gå mot kassen da jeg plutselig kjente noe mot leggen min. Jeg snudde meg, og der ser jeg alle toalettrullene trille bortover gulvet! Nok en gang var liminga gått opp, og jeg måtte springe rundt og plukke opp ruller mens Ingvill krøket seg sammen i latter og presset ut: "Skulle tro vi var med på skjult kamera!"

Søndag fortalte jeg Trond Vegar min dypeste hemmelighet. Hemmeligheten er at jeg jobber for UOS - Umulige Oppdrag-styrken. Min styrke og arbeidsredskap er hjernen min. Fordi jeg er så smart, har man operert inn en chip inn i hjernen min. Når vi har fått et umulig oppdrag, tikker det inn informasjon på chip'en som jeg må finne ut av. Det jeg finner ut, legger grunnlaget for en militær aksjon. Så hver gang jeg legger meg ned med migrene, er det egentlig et oppdrag som kommer inn. Trond Vegar tok det hele overraskende pent, og det viste seg at også han var med i UOS. Hans styrke var at han var så rask, fortalte han meg, og stilte seg opp i gata og viftet med armene så fort han kunne.

Og ja, vi hadde akkurat kommet ut fra kino og Misson Impossible 3, og jeg var inspirert av Ethan Hunt(Cruisern)som fortalte sin kvinne at han var med i IMF - Impossible Mission Force.

Helga har vært en berg- og dalbane når det gjelder håp og skuffelser. Den endte til slutt godt, og jeg skal flytte sammen med Karoline, Kari og Siv. Hurra!

lørdag, mai 27, 2006

Jeg skulle gjerne ha oppdatert, men jeg har ikke noe å oppdatere om. Bare at jeg akkurat har snakket med medisinmannen tre ganger på telefonen i kveld. Trommemannen Bongo stakk av da jeg kastet en kokosnøtt i hodet på han, og medisinmannen trengte noen til å tromme ferdig dansen for ham. Jeg tok jobben, og som takk skulle jeg få noen hint som ville hjelpe meg i å løse oppgaven. Han ringte på en avlyttingssikker linje så ingen skulle snappe opp hintene. Hintene var til hjelp, så jeg er glad jeg trommet for ham.

Hva i all verden jeg snakker om? Fun Light Mystery. Jeg prøver å løse boproblemet mitt ved å vinne en reise til et tropisk sted.

torsdag, mai 25, 2006

I skrivende øyeblikk vil jeg påstå at det er tre ulike sinnsstemninger i huset. Ingvill har fått jobbtilbud, og er hoppende glad. Så glad at hun snakker på rim. Nina er desperat. Hun leter febrilsk etter jobb, og synes Ingvill og jeg er ubrukelige til å svare på spørsmål om søknader.Og så var det meg. Jeg er deprimert. For at mine samboere flytter. Husleia blir satt opp 700 kr. Og jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. I tillegg må jeg avgjøre innen i morra om jeg skal bli boende videre eller finne meg noe annet.

fdjgsdpighdhgnwn wurhgoifjvndoign wuing wpfnbpweing

Dagens kroppsopplysning: I lungene har vi alveoler hvor det skjer utveksling av oksygen og karbondioksid. Hver lunge har ca 150 millioner alveoler, og den samlete overflaten tilsvarer 75-80 kvadratmeter - noe som tilsvarer en tennisbane. Tenk det da; du går rundt med en tennisbane i lungene dine! Snakk om flatpakning!

Og så var det det latinske navnet Canalis analis. Jeg trenger vel ikke forklare hva det er navn på.

onsdag, mai 24, 2006

Jeg ble overveldet av teknologien her om dagen. Radioen summmet i ørene mine, og plutselig begynte jeg å tenke over hvor rart det var at jeg kunne gå i Trondheim og høre det noen sa i Oslo. Enda merkeligere syntes jeg det var at jeg kunne taste noen bokstaver på moobilen min, og kort tid etter ville Christoffer i Australia lese det jeg skrev. Det hele ble så uforståelig for meg at jeg ønsket meg tilbake til hest, kjerre og postvesen. Da forsto man i hvert fall hvordan kommunikasjonen foregikk.

Dagens kroppsopplysning var det Ingvill som lærte meg. Man kan visst se på smusset bak øret om man spiser usunt eller ikke. Hvis man spiser usunt, vil det være masse ekkelt bak øret. Ta en q-tip, dra den bak øret og sjekk hvordan du spiser!

søndag, mai 21, 2006

Nå har jeg gjort det igjen.

Kastet beina opp i stolen. Smalt hendene foran ansiktet. Og hylte.

På kino.

Virkelig ukontrollert. Jeg ble flau.

Det var under en visning av DaVinci-koden at dette skjedde. Jeg har gjort det før, men det er en stund siden nå, og jeg trodde nesten jeg hadde vokst det av meg. Men den gang ei. Det betyr vel at jeg er engasjert i filmen da. Og det er jo et kompliment til filmen.

I går - i min intense jakt etter bursdagsgave til Ingvill - var jeg inne i en bokbutikk. Der hadde de noen myke gummiballer med noe inni. Nysgjerrig som jeg er, plukket jeg opp en ball og begynte og skvise den. Der tøyt (evt. tøt) det ut marker og blod! Fantastisk ekkelt! Markene så veldig ekte ut. Det lå et dødningehodet der også, og jeg kunne ikke la være å finne ut hva som var innholdet der. Hjernemasse var mitt forslag. Jeg skviset, og plutselig rant det rødt "blod" nedover håndleddet mitt! Fysj! Ekkelt! Det var selvfølgelig gått hull på den, og jeg ble straffet for min nysgjerrighet.

Jeg slenger med noen unyttige opplysninger om kroppen din:
- På tungen din har du cirka 10 000 smaksløker.
- En smaksløk lever i cirka 10 dager.

(jeg får helt sikkert ikke spørsmål om dette på eksamen, men det er det jeg husker)

torsdag, mai 18, 2006

17. mai er over, og jeg slenger med et nasjonalromatisk bilde av meg selv. Det eneste som ikke er fra 1800-tallet er vel meg selv, og bilveien bak meg. Dagen var flott, været var strålende og bunaden passet. Jeg fikk både is og kake, og har i grunn ingenting å utsette på årets feiring. Kvelden ble avsluttet med noen dristige aftenantrekk av både Trond Vegar, Ingvill og Marie. Siden jeg har et visst personvern på bloggen min, legger jeg ikke ut bilder eller beskrivelser, bare TVs overraskende utbrudd da han løp avgårde etter å ha sett Marie: Himmel og hav!

Det er jo faktisk en stund siden jeg har oppdatert, men i skrivende stund kommer jeg ikke på noen voldsomme begivenheter å rapportere hjem om. Bortsett fra at Odd dro med seg et poeng hjem fra Lerkendal, og jeg var der og bivånet det hele. Det morsomste var når bortelagssupporterne begynte å synge "Rosenborg rykker ned" - den likte jeg.

I morgen er det altså eksamen, og ja, jeg vet noen av dere allerede har ferie. For min del blir det ikke ferie før i midten av juni engang, så det er bare å stå på videre. Akkurat nå kunne jeg ønske jeg kunne alt om stormaktspolitikk etter 1900, men det gjør jeg nok ikke. Ennå mindre vet jeg om menneskekroppen, men det må jeg heldigvis ikke vite noe om i morgen. Skippertak er en fin ting.

fredag, mai 12, 2006

Å tilbringe en fredagskveld med hvitvin, jordbær og en god porsjon latter er ikke så verst. Retten og sletten fornøyelig. Og ikke visste jeg at splitthopp kunne være så morsomt å gjette på - i hvert fall når det er Trond Viggo og Kari Slaatsveen som gjør det. BHen til Katrine Moholt fikk vi også se, og som Ingvill hurtig konstanterte: Den er rosa.

I dag har jeg gjort ferdig semesteroppgaven min om engelsk i reklame. Jeg vet ikke om den er bra, det vil si - jeg syns ikke den er noe bra, men sånn er det alltid. Den leveres på mandag uansett, og så får det briste eller bære.

En annen ting har jeg også gjort i dag. Jeg har søkt på master. Du og du så stor jeg har blitt! Det var usannsynlig lett å søke, men det er nok litt vanskeligere å gjennomføre. Får håpe jeg vokser med oppgaven.

Nå fikk jeg melding av Nina om at hun går ut i skogen. Jenta skal legge seg ut i skogen og vente på at de som øver seg på å søke, skal finne henne. Jeg håper de er gode til å lete.

onsdag, mai 10, 2006

Jeg var på vei til 3T for å spille skvåsj med Trond Vegar, og litt lenger nedi veien kom det en liten gutt mot meg på trehjulssykkel. Han syklet det han var kar om, sjanglet hit og dit og beina gikk som trommestikker. På et tidspunkt fikk vi øyekontakt, og vi holdt den. Han fikk et lurt smil om munnen, og det samme hadde jeg. Han syklet fortere og fortere mot meg, og jeg gikk også fortere og fortere. En ekte duell - hvem ville vike? Det var selvfølgelig meg, men jeg gjorde det ikke før i siste liten heller. Jeg kunne ikke ta fra gutten gleden av å vinne en duell mot en tilfeldig gående der han raste rundt på sin supersykkel. Moren og bestemoren som kom bak var litt bestyrtet over at gutten prøvde å kjøre på en fotgjenger, men jeg smilte vennlig da jeg passerte dem og håpet at de skjønte at jeg var meg på leken.

Det har alltid vært min overbevisning at jeg går fort - hvis jeg vil. Men jeg føler stadig at jeg blir forbipassert eller gått i fra. Så jeg skjønner ikke hva som har skjedd med tempoet jeg en gang hadde - hvis jeg noen gang har hatt det. I dag prøvde jeg å ta inn på en tenåring som gikk noen meter foran meg. Det så ut som han gikk i et normalt tempo, så jeg regnet med jeg skulle klare det. Gjorde jeg det? Nei. Jeg fatter ikke - det ser ut som alle andre går i rolig tempo, mens jeg går så rompa kippær (klarer ikke skrive det ordet på annet enn grenlandsk). I grunn skrev jeg hele dette avsnittet for å få skrive at jeg går så rompa kippær. Der skrev jeg det igjen. Herlig!

søndag, mai 07, 2006

Det slo ikke feil i dag heller. 04.26 ble jeg vekket av brannalarmfuglen. Skal si den er ivrig på flørtinga så tidlig på morgenen. Det er nesten så jeg må beundre dens iherdige innsats. Men bare nesten. Jeg snudde meg rundt og holdt meg for ørene til jeg sovnet.

Denne plutselige sommeren må være litt ubeleilg for de ivrigste bikinisesongdeltakerne. Ukebladene har jo såvidt fått begynt å øse av sin tips om hvordan man skal komme seg inn i den todelte drakten.

Jeg skadet meg noe fryktelig i går. Spankulerte barbeint rundt i hagen. En grusom smerte jog opp i beinet. Tre torner sto inn i hælen. Jeg hadde tråkket dem inn og måtte dra dem ut. Blodet sprutet. Åh, for en smerte! I dag har jeg såvidt klart å gå på beinet. Det er virkelig synd på meg.

Jeg kan høre brannalarmfuglen. Håper det betyr at den er stille i morgen tidlig. Det forutsetter vel at den har fått seg en make. Sannsynligvis ikke.

lørdag, mai 06, 2006

Det er virkelig vår ute nå. Eller - det er jo i grunn sommer siden gradestokken tipper 20 grader. All varmen har virkelig satt fart i naturen også, bjørka i hagen har blitt grønn på få dager. Jeg spradet opp til biblioteket på Moholt i bare shorts - herlig! (Jada, t-skorta var på den også)Eneste bakdelen med alt dette fine været er at det drar noe av oppmerksomheten vekk fra en viss oppgave som er under produskjon. Men i dag tok jeg med meg den bærbare ut, og skrev noen linjer i solskinnet. Skjermen er tydeligvis ikke laget for så mye lys for det var ikke lett å se hva jeg skrev, men jeg fikk i hvert fall vært ute!

En liten ting viser seg å være en ulempe ved våren. Fuglekvitter. Tidlig på morgenen. I dag våknet jeg i fire-tida, og hørte en underlig pipelyd. Langt inne i halvsøvne tenkte jeg at nå er batteriet på brannvarsleren gått, og så har den begynt å pipe. Etterhvert gikk det opp for meg at det faktisk var en fugl jeg lå og hørte på. Jeg prøvde å ikke bli irritert for jeg er veldig glad for å høre litt fuglesang etter vinteren, men så tidlig på morran a'gitt! Og det var ikke akkurat noe håp om at den skulle gi seg - den hadde jo selskap av mange andre fugler. Fuglesang tidlig på morgenen er utrolig klar og skarp, det er akkurat som den kommer lenger inn i hjernen enn andre lyder. Til slutt måtte jeg stå opp og lukke vinduet i håp om at det skulle dempe lyden litt.

Jeg har i det minste fått en klar forståelse for begrepet 'morgenfugl'.

onsdag, mai 03, 2006

Jeg skriver oppgave uten disposisjon og en klar plan. Det er ikke en veldig stor suksess ennå, men jeg venter i spenning...

Marthe-Julie og jeg har i vår eksamensrus funnet på et spennende sosiologistudie. Jeg har som liten suttet på tommelen. Hvor lenge jeg holdt på kan jeg ikke huske, men det var godt ut i barneskolen. En Marthe-Julie kjenner, bæsjet i bleia mye lenger enn det som var vanlig - så lenge at hun kan huske det. Marthe-Julie hadde ingen av disse skavankene. I dag har jeg kjæreste, og bæsjegutten er gift. Marthe-Julie har ingen av delene. Aner vi et mønster her? Vi tror vi gjør det. Tittelen på studiet kunne være: "Bæsjing og sutting i barneårene - gift som voksen". Tror vi har en innertier her ja.

I dag har jeg funnet mannen. Det bør dere også gjøre. Gå inn på Maries space (link til høyre)og let etter han på bildet hun har lagt ut der.

I kveld skal vi har konsert med koret så kom og hør hvis du befinner deg i Trondheim. Klukken 8. Jeg har ikke vært på en øvelse på sikkert 2 måneder, så dette kan bli spennende. Litt miming, kanskje?

tirsdag, mai 02, 2006

Det er litt masing om oppdatering nå, og jeg er enig i at det er på tide. Jeg kunne gjort det hjemme i Skien også, men en utrolig treg internettilgang begrenset min iver... Så er jeg altså tilbake i Trondheim etter to uker fylt av begravelse, Kreta og 80-årsbursdag. Litt av en blanding, men det gikk det også. Og nå er det hardt og brutalt tilbake til hverdagen - oppgaver (egentlig bare 1, men det holder) skal skrives og leveres og eksamener skal bestås. Det blir fryd og gammen, ja, det blir det jammen! Til tross for eksamen var det likevel godt å komme opp igjen selv om jeg gruer meg til noen avskjeder som nærmer seg med stormskritt. Farvel er ikke min greie. Ikke vet jeg hva jeg skal gjøre med min bosituasjon heller. Det ryktes at de nye huseierne skrur opp husleia, og da er jeg ikke så interessert i å bo her lenger. Det er godt jeg har ting å tenke på!

Jeg tror jeg dropper det o'store referatet fra min ferd i den store verden, er du usedvanlig interessert kan du ta kontakt. Jeg lar heller noen bilder fortelle litt.

Utsikten fra hotellet

Bleke, blide og brillefine

Elafonisi. Strand med rosa sand. Familien sitter som tente lys.

Gresk salat. Herlige tomater!

Minigolf. Bror og kjæreste. Jeg tapte.

På moloen i Chania. Det blæs!

Noen måtte tisse.

søndag, april 23, 2006

Kreta. Sol. Men ogsaa skyer. Rosa strand. Bade i Middelhavet. Roedvin og amerikaner. Ortodoks paaske. Messe i tre timer. Heldigvis lite turister. Kroeller. Sol. Taverna. Hoeye fjell. Ville geiter. Raki. Sol. Lidl. Minigolf. Appelsiner. Blomster. Palmer. Fantastiske tomater. Ferie...:)

(Og jeg holder unna eksamensnervene saa godt jeg kan...jeg vet hva som venter hjemme...)

onsdag, april 19, 2006

Jeg klager stadig over at krøllene mine forsvinner. Her i Bergen er de plutselig tilbake igjen. Jeg mistenker det fuktige været for å være medvirkende til det. Hva vil jeg ha? Krøller eller ikke krøller? Fuktig vær eller ikke? Alle disse valgenes kvaler... Ja takk, til sol!

I dag er det den store ventedagen. Nå må vi vente i Bergen til klokka blir halv seks. Så må vi vente på Gardermoen til klokka blir halv åtte - i morra tidlig! I tillegg var mye av hurtigruteturen venting. Siden jeg er (nesten)tålmodigheten selv, klarer jeg meg fint. Men stakkars Trond Vegar får et hardt døgn. Vi får ta et mesterskap i idiot og vriåtter.

mandag, april 17, 2006

Location: Scandic Bergen Airport
Message: Trond Vegar og Anette har vært sammen i fire år.

Over and out.

(og etter en natt på Hurtigruta bølger det på land)

lørdag, april 15, 2006

Hadde det ikke vært for at jeg er så usigelig trøtt, klokka snart er tolv og jeg må tidlig opp i morra, så skulle jeg skrevet en lang påskeblogg om...

...hvordan kokkeoppgaven gikk på påskeleir. Da ville jeg skrevet om hvordan jeg og Elin stekte 12 kilo kjøttdeig, at jeg var en levende visp da vi laget potetmos, hvordan det er å steke 60 plater vafler (eller i det minste se på at Elin gjorde det), hvordan den brune sausen smakte - og hvor lite populær akkurat den middagen ble, hvor mye rester som kom inn igjen på kjøkkenet, og hvor gøy det var å kokkelere med Elin på leir.

...jeg ville også skrevet om kjelketuren jeg og Elin hadde ned fjellet. Noen fall, men ingen skader - bare masse latter på de to gamle fruene (man føler seg nemlig litt gammel sammen med 15-åringer). Støl i rompa var jeg riktignok dagen etter, men ikke verre enn at jeg bevege meg rundt.

...kanskje ville jeg også tatt med hvor overraskende trøtt og sliten man blir av å lage mat til en bøling i 5 dager. Den siste dagen var det ikke mye energi å spore blant kokkene, og jeg sov ganske godt i bussen på vei til Trondheim.

...jeg ville selvfølgelig skrevet om det enorme påskeegget jeg fikk av Trond Vegar. Det inneholdt enorme mengder påskegodt fra Nidar, og en mp3-spiller! Har aldri fått et så fantastisk påskeegg! Og jeg har ikke sjans til å spise opp alt godteriet, så det får mine samboere hjelpe meg med når de er tilbake.

...dagens opplevelser ville også kommet med. Da kjørte jeg og TV langt oppover og utover i Trøndelag - helt til havet faktisk; en nesten tre timer lang tur opp til Kiran i Roan. Der kunne vi nyte et landskap som var en blanding av kyst og fjell, og solen strålte. Vel framme spiste vi lunsj med en offiser fra Forsvaret og hans kone - Bjarne og Randi. Bjarne var et oppkomme av utrolige historier, og kunne fortelle om både biljakt, Midtøstenopphold og om Idar Vollvik sin oppvekst og tidlige forretningssans. Han, Idar altså, er nemlig fra Roan, og han tok penger av turistene for å vise dem fjellstiene i en alder av 8. Etter å ha sett hans samling av sambandsutstyr, satte vi kursen hjemover igjen. Trond Vegar på motorsykkel og jeg i bil - det var nemlig derfor vi var der. Onkelen til TV hadde kjøpt seg en motorsykkel som vi måtte hente.

...jeg hadde helt sikkert skrevet om alt dette hvis det ikke hadde vært for at jeg må tidlig opp i morra for å rekke hurtigruta til Bergen. I Bergen skal vi i begravelse til Trond Vegars mormor, så det er ikke noen festlig anledning. Festlighetene begynner derimot onsdag kveld når jeg og TV setter oss på flyet til Gardermoen. På Gardermoen skal vi vente hele natta til klokka blir halv åtte, og så skal vi sette oss på flyet til Kreta. Da sitter forhåpentligvis mamma, pappa og Bård også på det flyet. En uke med sol og sommer skal gjøre godt. Eksamensnervene får nok godgjort seg da. Og før jeg kommer opp igjen til Trondheim skal vi feire 80-årsdagen til Bestemor.

Såh - siden jeg er altfor trøtt til å skrive alt dette - det har vært en veldig hektisk og forberedende dag - tenk å måtte pakke til både begravelse, sydentur og 80-årsselskap i en koffert - nå har jeg jammen glemt hvordan jeg skulle avslutte setningen også - da er det vel bare best jeg setter punktum og legger meg - ja, det tror jeg. Godnatt, folkens, og ha en fortsatt fin påske! (puh)

fredag, april 07, 2006

Det er sol, og om et par timer setter jeg kursen for Oppdal og påskeleir. Forhåpentligvis har det tenkt å være sol i noen dager nå! En solbrun nesetipp hadde ikke vært å forakte. I 6 dager skal jeg være kokk og ansvarlig for at ingen går sultne rundt - heldigvis skal Elin være med meg på kjøkkenet, så jeg tror det skal gå bra. Ingen har blitt matforgiftet de to andre gangene jeg har svingt meg med sleiva på påskeleir.

Jeg prøver febrilsk å brenne en cd (nei, jeg er ikke så hipp at jeg har mp3-spilller), men jeg får det ikke til. Derimot har jeg klart å strikke et par votter, og det er jeg ganske stolt av. Nystrikka votter på leir; ikke verst!

Herlighet, jeg har en lang liste av ting som skal gjøres før jeg drar - og nå er det to timer til jeg må være klar. I det jeg kaster meg rundt, ønsker jeg dere en strålende påskeferie - spis påskemarsipan og kos dere!

tirsdag, april 04, 2006

Det er noe beroligende ved å se på stille vann som flyter. I dag da jeg sto og ventet på intervjuavtalen min (ah, jeg er så important), lot jeg blikket følge Nidelvens bevegelser. En and svømte rundt omkring, jeg studerte bygningskonstruksjoner og filosoferte over stillheten midt inne i byen. Plutselig hadde elven tatt med seg mange minutter, klokken var slagen og det var på tide å intervjue litt...

Har du hørt om nybrygget kaffe? Det har ikke jeg, men de har det tydeligvis på Bakklandet. Jeg er ingen kaffedrikker, men man brygger ikke kaffe. Man kan til nød koke kaffe, men det mest korrekte er vel å trekke kaffe. Nytrukket kaffe kan man tilby, ikke nybrygget.

Å snakke med en engasjert trønder er som å snakke med en virvelvind.

søndag, april 02, 2006

Så lenge bloggen min har vært i drift, har den ikke kommet opp som et treff hvis man søkte på navnet mitt. Det har i grunn vært greit. Nå kommer plutselig bloggen opp som treff når jeg googler meg selv. Og hva står det i linken etter 'Anettes hjørne'? Jo, frimodig og misjonerende står det 'Spre det gode budskap!'. Får håpe folk finner noe godt budskap der da.

Noen er skuffet fordi det ikke dukket opp noen aprilspøk på bloggen min i går. Jeg er enig i at det burde vært en aprilspøk her, men jeg husket rett og slett ikke at det var narre-dagen før lenge etter jeg hadde skrevet bloggen. Heldigvis prøvde ingen å lure meg før jeg husket det. I grunn prøvde ingen å lure meg mens jeg husket det heller, så jeg gikk unarret gjennom 1. april. Det betyr ikke at jeg ikke fikk lurt noen. Da Trond Vegar kom i går kveld, kunne jeg fortelle at eksamen i nordisk var flyttet fram til uke 17 - den uka vi skal til Kreta med familien min. Jeg la ut om hvor vanskelig det var å få utsatt den, og at det var stor sannsynlighet for at det ikke kom til å gå. Trond Vegar mente jeg måtte fighte gjennom det der, og han skjønte ikke at han hadde gått på limpinnen før han så mitt brede glis. Den samme beskjeden ble sendt til mamma via sms-teknologien. Det tok overraskende et par timer før hun ringte, men da hun ringte kunne jeg med trist og deprimert stemme bekrefte at, jo, eksamen var flyttet. Min kjære mor fortsatte fortvilet: "Det var forbaska da! Vi har besøk, men til slutt sa jeg til pappa at jeg måtte ringe deg. Han mente jeg kunne vente, men hele kvelden er jo ødelagt nå...Går det ikke an å få flyttet den altså?" Jeg la ut om hvordan jeg måtte søke til fakultetet og hvor vanskelig det var, og avsluttet med å si. "Men kontordama sa at det bare var en aprilsnarr." Det var stille et par øyeblikk i den andre enden av telefonen, og så gikk det opp for mamma: "Nei! At jeg aldri lærer!" Jeg må si den spøken var effektiv, jeg var riktig så fornøyd. Og nå har jeg akkurat snakket med pappa, og han kunne fortelle at mamma hadde vært ganske stressa i går kveld. Jeg prøvde gang på gang å spørre om han også hadde trodd på det, men han skiftet samtaleemne hver gang jeg spurte. Jeg tar det som et tegn på at han også lot seg lure, og det er ikke lett å lure pappa 1.april! En riktig så god 1.april ble det til slutt!

lørdag, april 01, 2006

Kvart over åtte en lørdags morgen. Hvem var oppe og trallet? Selveste Anette! (Og Nina og Trond Vegar, men det er ikke så stor sensasjon) Jeg er fornøyd med døgnrytmen min for tida.

Jeg er for første gang i mitt liv sagt opp. Oppsagt. Herlighet, hvilken vei går det herfra? Nedover? Så dramatisk er det nok ikke; husverten har sagt opp leiekontrakten min. Ikke fordi jeg har vært rampete altså, men de skal selge huset. Så nå må jeg begynne å finne ut om jeg vil bo her videre med en ny husvert, eller om jeg skal finne meg et nytt sted...

I går tasset jeg rundt på Dragvoll og ventet på at min aller siste historieforelesning skulle begynne. Plutselig la jeg merke til at jeg var våt foran på buksa. Jeg måtte rett og slett stoppe opp og spørre: Kjære Anette, har du tissa på deg? Hvis det var tilfelle, syntes jeg det var litt rart at jeg ikke hadde lagt merke til tegnene på at det kunne skje - for eksempel at jeg var tissetrengt. Det måtte være en annen forklaring. Ikke hadde jeg hoppet i vanndam, ikke hadde jeg vasket opp (da blir jeg nemlig veldig våt på buksa, jeg vasker opp med liv og lyst og hele meg). Så kom jeg på at jeg hadde på meg en nyvasket Bergansjakke; en tørr, nyvasket jakke - trodde jeg. Men skinnet kan bedra. Tørr på utsiden var den nok, men stoffet inni hadde visstnok ikke tørket ennå, og overførte sin fuktighet til buksa mi. Så da satt jeg på min siste historieforelesning med våt bukse, tegnet blomster i margen, hørte Kirkhusmo repetere stormaktspolitikken på 1900-tallet og tok til meg hans trøstende ord om at han kom til å gå rundt på eksamen hvis noen var i ferd med å besvime. Det har jeg tenkt å unngå.

torsdag, mars 30, 2006

Det har ikke vært hyppig oppdatering denne uka, men unnskyldningen min er at jeg har hatt et lite RingenesHerre-maraton. God unnskyldning for mange, dårlig unnskyldning for noen. Årsaken til maratonet var at Ingvill aldri hadde sett filmene (eller lest boka for den saks skyld), så jeg har hatt et mål om at hun skulle se filmene. Det måtte litt lokking til for å få henne i gang, men nå kan jeg forbnøyd si mission complete. Suksess var det også, hun likte filmene - kanskje ikke så godt som meg, men det hadde jeg heller ikke forventet. Nå må det bare bli sommer slik at jeg kan hjem til Skien og lese boka. Det begynner å bli et fast innslag om sommeren.

A propos sommer; nå har det nok en gang snødd her i Trondheim. Det skulle være vår nå. Jeg syns Gud kan skru opp varmen nå.

Til uka skal jeg intervjue noen tekstforfattere. Skal si jeg tar semesteroppgaven min i nordisk seriøst. Jeg får trylle fram de små journalistkunnskapene mine jeg hadde engang. Artiklene jeg skrev i i min lille periode i Varden lå ute på nett ennå, så jeg imponerte Nina med saker om både fisk og abort. En allsidig journalist var jeg, jeg havnet til og med oppi en sak som måtte legges på is fordi mitt intervjuobjekt var under etterforskning av politiet. Og så gjorde jeg uendelig mange "Fem på gata"... Jada, journalist-Anette var på sak!

mandag, mars 27, 2006

Dagens opplevelse var å være på do med Mohammed. Jeg tar det fra begynnelsen. Begynnelsen var jo selvfølgelig at all fruktspisinga og vanndrikkinga for tida fører til at jeg stadig må innom toalettet. Det måtte jeg også da jeg var hos Helena i kveld. Da jeg satt der inne, la jeg merke til plakaten som hang på døra. Det var tegning av ei skilpadde, og så sto det "Slukk ikke lyset for meg" eller noe i den dur. Merkelig at den plakaten henger på innsiden av døren, tenkte jeg, hvis man er så redd for at noen skal slukke lyset mens man er på badet. Det neste jeg la merke til var at det sto en flat skål med noen grønne og røde kuler i under vasken. Jøss, har de musegift på badet? Jaja, de musa kommer jo inn overalt. Da jeg kom ut av badet, sa Helena at hun hadde glemt å fortelle om Mohammed. Mohammed viste seg nemlig å være en liten skilpadde som bodde på badet! Plutselig ga både plakaten og de røde kulene litt mer mening. Det var ikke ubehagelig å være på do sammen med Mohammed for han var en veldig høflig skilpadde. Han lå borte ved søppelbøtta hele tida, holdt seg inne i skallet sitt og smugtittet ikke. En riktig så fin skilpadde!

Jeg fikk smake på lakriste i kveld også. Det var en spesiell opplevelse. Først fikk jeg varmt vann i munnen. Den varme følelsen ble etterfulgt av en anelse mintsmak, og plutselig så kom lakrissmaken. Det var akkurat som jeg hadde en lakrisbit i munnen, og jeg måtte rett og slett smatte litt på min egen tunge for å være sikker på at det ikke var noe der. Nam nam!

I morra skal jeg ringe hjemmesykepleien (sukk) og høre om jeg får jobbe der i sommer. Hvis alt går etter min plan, så skal jeg jobbe fram til midten av juli og ha ferie etter det. Det er bare å krysse fingrene for at det er hjemmesykepleiens plan også.

søndag, mars 26, 2006

Ingvill overtalte meg til å se Liv Gretes siste internasjonale renn i skiskyting. Jeg var ikke så vanskelig å be for skiskyting liker jeg jo, men vemodig var det. Med tårer i halsen og klumpen i øynene så vi utallige, tårevåte intervjuer og kavalkader. Men vi var i godt selskap med med både Rike og Carlsen og Pedersen...har aldri opplevd så mye grining i løpet av en skiskytingskonkurranse som i dag.

Så til en gladnyhet! Jeg har vært en av dem som i lang tid har trodd at han som spiller MacGyver, Richard Dean Anderson, døde av overdose. Trist, men sånn er det. I går kunne Live opplyse om at noen hadde sett han i et show. Hva hadde skjedd? Var han en av de spesielle menneskene som står opp fra de døde? Hadde han noengang vært død? Jeg tok oppdraget om å finne det ut, og jobben var ikke særlig vanskelig da jeg hadde funnet fram til hjemmesida hans. Joda, Richard Dean Anderson er sprell levende! Han har til og med fått en datter de siste årene, og trives som far. Alt virker å være i den skjønneste orden. Spre det glade budskap!

lørdag, mars 25, 2006

Det har falt ord om at jeg er forelska i Ibsen. Påstandene er begrunnet med at jeg begynner å fnise så fort Ibsen nevnes. Jeg mener derimot at dette ikke er fnising, men neddempet latter. Akkurat nå husker jeg ikke hva som ble sagt eller hvorfor jeg begynte å le av det heller. Men jeg er altså ikke forelska i Ibsen - selv om jeg må ha en akt av ham hver kveld før jeg sovner. Og har han på innerlomma. Eller på en mynt på en rosa papplate.

Som underholdning til lunsjen i dag så jeg Liv Grete gå sitt nest siste skiskytterrenn. Masse publikum, enorm stemning og evig repetering fra Rike og Carlsen at dette var det nest siste rennet... Under intervjuet med Liv Grete etter løpet måtte jeg presse vekk noen tårer. Men det var fordi jeg fikk en knekkebrødsmule i øyet altså.

Jeg tror jammen jeg skal sjekke ut NRK radios Bare Ibsen...De sender jo døgnet rundt med Ibsenstykker!

torsdag, mars 23, 2006

I dag har jeg vært i en catfight. Hå, tenker du, nå har jentene i HS4 kommet i klinsj i premenstrualitetens navn! Men neida, vi er så fordragelige så. Jeg har vært i en ekte catfight. Med en katt. Kampen forgikk under min ukentlige vaskejobb. I det siste har jeg begynt å kaste katten ut når jeg skal vaske. Det blir så innmari masse kattehår på badet ETTER at jeg har støvsuget, og det er noe herk å få vasket badegulvet med alle disse svarte hårene. Katten har begynt å gjennomskue taktikken min for i dag var den umulig å få tak i. Jeg lokket og lurte, men den kom ikke bort til døren. Det endte med at jeg kastet meg etter den, grep fatt i nakkeskinnet og den hylte i. Jeg blir alltid litt forskrekka når dyr hyler, så jeg slapp den straks og den kom unna. Nå var den i hvert fall umulig å få lokket til seg, og dessuten satt den og skulte på meg med viftende hale - noe jeg har lært betyr de er irriterte. Og jeg messer ikke med irriterte katter. Jeg fikk den ut til slutt - eller det vil si, jeg tror den gikk ut frivillig. Den forsto vel at dette ikke var dagen til å slange seg på badegulvet. Det var det heller ikke, for ikke lenge etterpå så kortslutta støvsugeren. Den ga fra seg en merkelig lyd, og så ble den stille. Stillheten ble noen sekunder etterpå fylt av svidd lukt, så jeg var rask med å dra ut kontakten (det ville jo som kjent slukke en eventuell brann). Siden det ikke kom noen flammer ut av støvsugeren, tenkte jeg at jeg skulle fikse den. Jeg tok ut støvsugerposen og så satte jeg den inn igjen. Jeg vet ikke om jeg virkelig trodde at det skulle reparere støvsugeren, men jeg gjorde et tappert forsøk. Noen reparatør er jeg ikke for den var fortsatt helt død. Dermed måtte jeg vaske huset uten å få støvsuge først, og er det noe som er slitsomt, så er det å vaske uten å ha fått støvsugd. Hvis du ikke forstår det, vil jeg påstå at du har vasket litt for lite hus i din tid. Men huset ble vasket likevel det, og katten fikk komme inn igjen og vi var vel forlikte.

I morra kommer vaskemaskinreparatøren (bank i bordet) og takk og lov for det! Kanskje jeg skal snappe opp noen reparasjonstips? Jeg dumper stadig borti oppgaver jeg ikke har kunnskap for å løse...
Jeg skulle egentlig oppdatere bloggen min i formiddag, men da fikk jeg ikke komme inn på bloggen min. Og siden formiddagen egentlig skulle vies til min oppgave om Vietnamkrigen, var vel det like greit. Om jeg egentlig fikk gjort SÅ mye på oppgava er en annen sak, for plutselig hadde jeg skiftet tastaturet fra norsk til engelsk - uten at jeg ante hvordan jeg hadde gjort det. Jeg prøvde febrilsk å skrive 'tilbød', men det eneste som kom fra var 'tilb;d'. Aldri noen gang har jeg savnet de tre ekstra bokstavene i alfabetet som i dag da jeg ikke fikk skrive dem. Jeg ante ikke hvordan de hadde forsvunnet, og trodde jeg hadde ødelagt alt. Hvordan skulle det gå uten de tre? Måtte jeg skrive kvasibokstaver som oe,aa og ae? Åh, for et scenario jeg så for meg! Heldigvis visste Ingvill råd, hun visste i det minste at jeg hadde skiftet språk på tastaturet. Så da måtte jeg sette i gang og bruke hjelp-funksjonen for å finne tilbake til de tre kjære. Til slutt ble vi forent igjen, og det var stor begeistring blant oss alle fire! Og så kunne 'ø' hjelpe meg å skrive at Frankrike tilbØd Vietnam autonomi innenfor en fransk føderasjon...hvis ikke det er lykke, så vet ikke jeg, æ, ø og å.

Jeg har akkurat sittet og mimret i selskap med Marie og Ingvill. Mimringa måtte jeg stå for alene, for jeg mimret om første gangen jeg forsto at jeg var ute på dypt kjærlighetsvann i forhold til Trond Vegar. Nok en gang prøvde jeg meg på kiste-med-mange-rød-sløyfer-som-kom-fykende-ut-metaforen, men jeg vet ikke om det var mer vellykket denne gangen enn da jeg skulle forklare det til roomy Silje. Følelser kan jammen være vanskelige å beskrive. Eller så er det metaforene mine det er noe galt med.

lørdag, mars 18, 2006

Nå har jeg fått spørsmål om jeg har fått skrivesperre, så da er det vel på tide at jeg blogger litt igjen. Jeg har rett og slett hatt litt internettpause. Det går for det meste i skole for tida og litt trening. Da jeg og TV spilte skvåsj på torsdag, satt en talentspeider og overværte noen av settene. Dessverre for TV vant jeg det første settet, så talentspeideren ble nok ikke så imponert. TV vant riktignok de neste settene, men slått av ei jente er slått av ei jente. Det kom i hvert fall ikke noen tilbud da kampen var over, men jeg fikk et anerkjennende nikk.

Noen andre høydepunkter: Ingvill med nesa full av ketsjup (man messer ikke med Marie); Nina med sletta hår; jeg som hummer; melding fra Marthe-Julie om hvordan fødselen gikk og hvor rolig TV hadde vært under hele fødselen; og sist, men ikke minst, Marie som hyler ukontrollert og ubevisst på rommet sitt.

Jeg har prøvd å reparere vaskemaskinen siden den ikke virker. Den sluttet å virke i går, men da ga Marie og jeg opp hele reparasjonen. I dag bestemte jeg meg for å prøve igjen; jeg har nemlig reparert en gang før. Jeg tok med meg Leatherman'en og skrudde ut fire skruer som ikke skulle skrues ut. Ingen fare skjedd, jeg fikk skrudd dem inn igjen, men filteret satt fortsatt bom fast. Litt forsmedelig var det da Ingvill fikk ut filteret; jeg liker å tro at jeg hadde gjort det nødvendige forarbeidet. Inne i filteret fant vi et Stratospapir og en nål. Noen skylddeling er ikke nødvendig for vaskemaskinen fungerer fortsatt ikke. Så nå må vi bare vente på reparatøren, og prøve å overse den voksende haugen med skittentøy...