Dette skulle bli en morsom blogg, men det blir det ikke fordi:

1. Jeg har blitt en selvkutter. I går stakk jeg meg selv med kniven da jeg skar salat, og hva skjedde i dag? Jeg sto i kantina og skulle skjære over et rundstykke. Da rundstykket var ferdigskjært bare fortsatte jeg å skjære nedover i fingeren. Vondt og ekkelt!
2. Det pøsregner. Øsregner. Alt for mye vann.
3. En bil kjørte helt inntil fortauet i fullandes fart med det resultat at vannspruten sto - over meg. Våt, våt, våt.
4. Jeg glemte mobilen hjemme.
5. Vi fikk ekstraoppgave i språklig utvikling og endring. Vi skal skrive om hva slags endringer som skjer i dialekta i lokalsamfunnet vi kommer fra. Max 3 sider, men mer enn 1. Ikke så mye? Nei, men jeg vet ikke hva slags endringer som skjer i skiensdialekta! Og da blir selv 2 sider mye. Og ekstraoppgaver liker ingen. Så dere fra Skien som leser bloggen min; hva slags endringer skjer? Hvordan snakker folk annerledes nå fra før? Værsågod og svar!
6. Antydningen til dårlig humør kan nok komme av at jeg sto opp halv syv; sent for noen, men mye tidligere enn hva som er min vante gang.

Se på innsiden av ringfingeren din. Ser du denne lille, blå vena som går oppover langs fingeren? Den så jeg veldig tydelig da jeg saget meg i fingeren tidligere i dag, fullstendig blottlagt. Det rare var at det ikke blødde så mye. Kroppen min er jammen flink til å fikse seg selv.

Når jeg skal ta bussen, må jeg gå over et lyskryss. Og da må jeg ha grønn mann. Den grønne mannen lager en spesiell lyd. Den sier på en på en måte "lilililili". Hver gang jeg går over krysset, må jeg etterligne den lyden. Jeg håper ingen har hørt meg. Og hver gang tenker jeg at det kjennes ut som den kiler meg under haka og sier "dikkedikkedikk". Jeg har kanskje et litt for spesielt forhold til det lyskrysset der.

Det sies jo at første tegn på galskap er at man snakker med seg selv. Jeg må innrømme at jeg gjør det. Og det verste er at det kan skje ukontrollert. Jeg går kanskje og tenker på en samtale jeg har hatt eller en samtale jeg skal ha, og plutselig sier jeg høyt en setning i samtalen. Det kommer veldig overraskende, og ikke sjelden skvetter jeg litt. (Skvetter med tonelag 2, jeg går ikke rundt og tisser her og der.) Det er mye mulig at noen har hørt meg; både mine enpersonssamtaler og min etterligning av lyskrysset.

Noen ganger er jeg litt for mye i min egen verden.

Jeg er fra nå imot reklame i busskur. Ikke fordi jeg protesterer mot at vi hvor hen vi går, blir eksponert for handelsstandens trofaste slave, heller ikke fordi jeg er redd for påvirkningskraften. I går skulle jeg ta bussen til skolen, og jeg hadde planer om å ta den bussen som ville få meg til å akkurat rekke forelesning. Jeg var tidsnok på holdeplassen, og sto og ventet. For å få tiden til å gå, begynte jeg å lese på reklamen inni skuret. Den var for ukens KK, og det var mange overskrifter å lese på. I det jeg snur meg etter å ha lest ferdig, ser jeg bussen tute rett forbi nesa mi. I min konsentrerte reklamelesing hadde jeg ikke lagt merke til at bussen kom opp bakken, og siden jeg ikke ga noen tegn som viste at jeg ville være med, kjørte selvfølgelig bussjåføren videre. Jeg vurderte et øyeblikk å springe ut i krysset i et desperat forsøk på å få være med, men jeg forkastet ideen. Jeg gjorde miner til slett spill og latet rett og slett som at jeg faktisk ikke skulle være med. Så da måtte jeg vente ti minutter på neste buss, og jeg kom for sent til forelesning. Min motstand mot busskurreklame er derfor basert på dens evne til å få meg til å miste bussen.

Så til gårsdagens gode gjerning, utført av Trond Vegar. Siden hans lillebror Dennis er på besøk, skulle vi se Narnia på kino. Vi parkerte på Leutenhaven, og ved siden av oss sto det en sølvgrå bil hvor døren på passasjersiden sto vid åpen og det var ikke et menneske å se. Hva skulle vi gjøre? Lukke døra? Hvis det hadde vært innbrudd i bilen, hadde vi ikke lyst til å få våre fingeravtrykk på den. Trond Vegar ringte opplysningen, og spurte om de kunne opplyse oss om hva vi skulle gjøre. Eller om de klarte å finne eieren av bilen ved hjelp av bilnummeret. Det kunne de ikke, men de kunne gi oss nummeret til politistasjonen i Trondheim. Og de kunne skaffe oss et telefonnummer, og også råd om å lukke døren om vi ikke fikk tak i eieren. Det gjorde vi ikke, så vi smekket igjen døra og gikk på kino. Under kinoen prøvde eieren å ringe Trond Vegar, og han ringte opp igjen da Aslan hadde seiret over den hvite heksa. Det viste seg at eieren av bilen med familien hadde hatt det travelt da de skule på teaterforestilling, og den ene døra var tydeligvis ikke blitt lukket i stresset. Bileieren var fra seg av takknemlighet overfor Trond Vegar, og sa at "detta skal du pina dø få noe for!" I løpet av kvelden tikket det inn nok et par takknemlighets- sessemesser, så bileieren var virkelig lettet, tror jeg. Å gjøre gode gjerninger kan virkelig anbefales. Nå er det jo ikke jeg som kan ta æren for gårsdagens gode gjerning, men det var i hvertfall fint å være tilskuer! :)

Jeg er virkelig inne i en kinoperiode for tiden. Stolthet og fordom...Narnia for andre gang...og om et par timer skal jeg på Lille Kylling. Og så vil jeg se Oljeberget, Casanova...og et par til som har gjemt seg for hukommelsen for øyeblikket. Dette begynner å bli en dyr fornøyelse...

I dag har vi fått internett. Og jeg tror det var en stor psykisk påkjenning for nå er jeg helt utslått. Jeg satt og hoppet på puffen mens jeg vinket med begge hendene da jeg hørte bredbåndspatruljen åpnet ytterdøra. Båndet ble satt opp og øyet ble bredt. Jeg var på nett! Skåret i gleden var at verken Ingvill eller Marie kom på nett,men med litt hjelp fra litt mer datakyndige folk enn meg så går nok det også. I slike tunge stunder tyr man til trøstemidler, og jeg tror jammen Marie har strikket en hel vott i kveld. Litt demotiverende for meg som ikke har fått til mer enn et par centimeter på min pulsvarmer, og i tillegg ble det ikke noe fint heller. Jeg merker at jeg er inne i en litt dårlig strikkeperiode. Alle maskene blir stygge.

Nå skjønner jeg hvorfor jeg er så utslått. Jeg har vasket to hus i dag. Man blir sliten av sånt skal jeg si dere.

Det er skammelige lite oppdatering her nå, men jeg aner et håp i det fjerne. På lørdag oppdaget jeg en postlapp i posten om at bredbåndet var kommet. (Ja, jeg snoket i posten) Så hvis huseier besitter et snev av effektivitet, så bør jeg kunne koble opp min fantastiske bærbare i løpet av noen dager. Jeg er i hvert fall optimist!

Gjort noe spennende i det siste? Akkurat nå merker jeg at jeg skulle ha tilført kroppen litt energi for minnene strømmer ikke på... Men jeg har strikket på meg litt håndleddssmerter, og det hjelper vel heller ikke at jeg spiller squash. Litt smerte får man tåle. Jeg har vært og sett "Stolthet og fordom" (jeg syns den norske tittelen klinger så dårlig at jeg må bruke den), og det var virkelig en god film! Var ikke forberedt på at den kom til å være så morsom. Noe annet? Jo, jeg har fått merke litt til den godeste Narve - selv om han ikke gjorde seg like gjeldende i Trøndelag som oppi nord. Jeg gikk mot en stolpe for å trykke på grønn-mann-knappen, og plutselig kom Narve og kastet meg inn i stolpen. Hadde ikke sjans til å gjøre motstand.

Jeg får faktisk litt vondt i hånda når jeg skriver på tastaturet. Er strikkinga i ferd med å få like alvorlige konsekvenser som da jeg var inne i min mest aktive msn-kabalspilling?

Til tross for min nesten internettfrie tilværelse, fikk jeg plutselig muligheten til å svippe innom bloggen. Jeg benytter anledningen til å meddele disse sakene:

- En ny bærbar pc har ankommet Håkon Sverressons vei 4, og det meldes om at den nybakte eieren er usedvanlig stolt. Ankomsten skjedde mye tidligere enn antatt, og var derfor en svært gledelig og overraskende ankomst. Denne pcen skal visstnok være den beste i verden, og den blir til stadighet slått på bare for nytelse.

- Søndag vant for første gang Anette Oterholt en squashmatch over sin faste motspiller Trond Vegar Bergsland. Det var en jevn match, men Oterholt dro seieren i land på siste set som hun vant 8-6. I etterkant har det vært snakk om både juks og handicap, men på grunn av mangel på objektive dommere, vil nok denne dagen bli stående som første seier til frøken Oterholt. Hun var naturligvis strålende fornøyd og en anelse hoverende.

- Et nytt type sjal har kommet på markedet. Det er av heklet type, og laget av Kittengarn. Siden det ennå bare er laget ett sjal av denne typen vil ikke denne bli lagt ut for salg. Siden det også er heklerens første egenproduserte sjal har den også en viss affeksjonsverdi, og man regner med at sjalet vil stige i verdi i løpet av noen uker. Produsenten har nå planer om å gå over i strikkeproduksjonen. Moren er henrykt.

Det var en mørk kveld. Bare Nina og jeg var hjemme i Håkon Sverressons vei 4. Ute var det gnistrende kaldt og helt stille. Vi satt inne i halvmørket og så på film. Døren ut til gangen sto åpen, og jeg kunne se utgangsdøra. Plutselig så jeg en skygge der ute, og noen tok hardt i døra uten å åpne den. Er det Ingvill og Marie som er tilbake og har glemt nøkkelen? tenkte jeg. Jeg gikk bort til døra for å låse opp. Men den var ikke låst. Merkelig. Jeg åpnet døren. Utenfor var det helt tomt. Ingen mennesker. Jeg var helt sikker på at for et øyeblikk siden hadde det stått noen utenfor og tatt i døra. Okei, tenkte jeg, nå låser jeg døra. Jeg satte meg i stolen igjen og kikket stivt på utgangsdøra samtidig som jeg kastet paranoide blikk ut av vinduet bak meg. "Var det ingen?" spurte Nina, og jeg ristet på hodet. "Nå er det det både mus, voldtektsmenn og - " Lenger kom ikke Nina før hun kastet føttene opp i sofaen, hylte besatt og kikket vettskremt ut i gangen. Med hjertet galopperende i brystet kikket jeg engstlig mot gangen. Var det noen der som ikke skulle være der? Plutselig roet hun seg ned, lo litt nervøst og sa: "Det er ingen der. Jeg syns jeg så noe hvitt." Herlighet, om ikke jeg var nervøs fra før, satt jeg i hvert fall på nåler nå. Igjen kom det en skygge på trappa, og noen tok i døra som takk og lov var låst. Nina og jeg var musestille. Så ringte det på. Jeg tok mot til meg og gikk mot døren, håpet inderlig at det skulle være våre samboere. En inntrenger ville vel ikke ha ringt på? Eller? En morder som kom for drepe oss kunne likesågodt ringe på, og bare plaffe meg ned i det jeg åpnet døren. Jeg låste opp døren, trykket ned håndtaket og skjøv døren sakte opp. "Skremte jeg dere nå?" Utenfor sto Marie. Hurra! Verken mus, voldtektsmenn eller mordere dukket opp denne gangen heller. Hun hadde bare kjent på døren for å sjekke at den var åpen for så å legge ut nøkkel til Ingvill på det hemmelige stedet (jeg skriver ikke hvor det stedet er i tilfelle mus, voldtektsmenn eller mordere leser denne bloggen). Hva kan jeg si? Nina er for nervøs, og jeg har for god fantasi.

En godnyhet: Internett er bestilt og vil ankomme i løpet av et par uker. Både bærbar pese og internett. Flottings, flottings.

I dag er første skoledag, og jeg møtte opp til en forelesning som ikke begynner før neste uke. Så da får jeg gå på orienteringsmøte i stedet for. Og jeg har kjøpt pensumbøker til historie - 4 heftige blokker på engelsk. Det er bare å begynne. Men i går lærte jeg meg å hekle, og jeg er redd at min nye lærdom kommer til å oppta litt tid og oppmerksomhet. i tillegg har jeg en haug med uleste bøker - altså bøker som ikke er pensum - å pløye gjennom. Nå for tiden leser jeg de syv Narniabøkene, og det har ført til at jeg drømmer om snakkende løver og andre vesener. Jeg tror jammen det var med noen roboter i natt også.

Det ble en acer aspire 3614WLMi CM 380. Men jeg får den ikke før slutten av måneden, tror jeg. Så jeg må bare sitte tålmodig og vente. Og det ser ut til at jeg må være tålmodig med internettilgangen hjemme også. Ting tar tid. Men med litt masing går det kanskje fortere...

Hvis ikke huset blir solgt før jeg får sukk for meg, da. To dager etter jeg hadde flyttet inn, kom plutselig to takstmenn inn i stua. Det kan se ut som huseierne som bor i annen etasje har bestemt seg for å kanskje flytte til Stjørdal. Herlighet. Jeg nekter å flytte. Jeg skal lenke meg fast til huset. Aldri i verden om jeg gidder å pakke igjen. Vi får se hvordan det går...jeg bare later som det aldri har skjedd.

Akkurat nå er jeg på biblioteket. Det er veldig stressende å skrive i bloggen når det står en skokk med mennesker og venter på at jeg skal bli ferdig. Jeg får hjerneteppe. Jernteppe er noe annet. Nå jugde jeg litt for det står ikke en skokk med mennesker og venter. En skokk er nemlig et nøyaktig antall, faktisk 60. Og det står bare tre her.

Det er slitsomt å ikke ha internett. Samvittigheten gnager i meg når jeg ikke får oppdatert bloggen.

Nå er jeg endelig ferdig med å pakke ut - hvis vi ser bort i fra søpla som fortsatt står ute i gangen. Det tok jammen tid, men jeg ble fornøyd. Og følelsen over å ha flyttet blir bare bedre og bedre. I dag var jeg tilbake i Steinberget for å utføre min ukentlige vaskejobb, og det var ikke et snev av savn da jeg så Steinberget 2 ligge der midt i en byggeplass. Niks, Håkon Sverressonsvei 4 passer meg mye bedre. Til tross for at Marie skremmer Nina med både voldtektsmenn, mus i vasken og tollregler. Egentlig er det ikke til tross for heller, for det gir meg en god latter. Og er det noe jeg liker, så er det å le!

(Trond Vegar fikk nytt tastatur av min bestemor i julegave, og jeg skal si det er himmelsk å skrive på! Ho bestemor har jammen greie på datautstyr.)

Apropos data; om noen minutter tror jeg at jeg skal bestille meg en bærbar pc. Hvis TV har bestemt seg for hvem jeg skal ha. Jeg tror det står mellom en Siemens og en Acer. Han begynte plutselig å snakke om at jeg burde vente et par måneder. Det var en retorikk jeg ikke likte; nå har jeg bestemt meg! Bestemt bestemt bestemt. Så det blir nok som jeg har bestemt. Dessuten ble jeg knust i årets første squashkamp, så jeg trenger en oppmuntring. Eller, jeg ble bare knust i 4 set - det første var jeg faktisk nære ved å vinne. Det er håp i det fjerne. Det veldig fjerne.

Jeg vet det - det har blitt dårlig oppdatering siden 1. juledag. Jeg har faktisk ikke oppdatert siden i fjor! Plutselig kom julebesøkrushet, og dagene tutet avgårde. Her er noe av det jeg ville skrevet hvis jeg hadde oppdatert:

- en meget hyggelig bursdagsfest hos Ingvild. Jeg digger den tradisjonen!
- spisesovespisesovespisesove
- jeg oppdaget at min bror har store flaggkunnskaper. Men jeg vant likevel 'Europa på boks'.
- kjæresten kom med brask og bram
- julebesøkjuleselskaperjulegjester
- en dag spiste jeg kontinuerlig fra fra frokost klokken halv elleve til kakekvelds klokken ni. Deriblant to middager. Jeg ble kvalm...
- merket at jeg er mektig lei av å pakke
- fikk et nytt digitalkamera
- etter å ha unngått det i lang tid, prøvde jeg Sing Star. 80-talls hits er ikke mitt sterkeste reportoar, men jeg klarte likevel å få høyere score enn TV. Jeg ble også Sing Star en gang uten at jeg vet hva det ligger i det.
- reiste til Bjerkely for å feire nyttår
- leste 'Den kjempedigre turnipsen' ganske mange ganger
- puslet puslespillet 'Thomas' sikkert 30 ganger på en times tid. Elise syntes det var like gøy hver gang.
- hadde en flott nyttårsaften, deriblant én rakett som TV hadde kjøpt og som han nektet å fortelle prisen på
- ...og plustelig var det 2006, og vi var på vei til Trondheim til strilefse og havreskjorte.

Men selv om ferien hjemme var over, var ikke moroa over for min del. Mandagen våknet jeg opp, 24 år gammel. Jeg kunne spise bursdagsfrokost med Nina mens jeg pakket opp bursdagsgavene mine. Deriblant en spansk rødvin som var fløyet direkte inn fra Spania i romjulen. Ikke verst. Jeg fikk massemasse fint, og jeg kan ane en bærbar pc i det fjerne med litt hjelp av meg selv. Resten av formiddagen gikk til utpakking - det går smått og sakte, men en gang må jeg vel bli ferdig. Jeg liker meg godt i det nye huset i hvertfall. (Bortsett fra at det ikke er internett, men jeg jobber med saken. Blir ikke mye blogging uten nett). Så kom plutselig Trond Vegar nok en gang med brask og bram, og denne gangen hadde han med seg roser! Og gaver! Og middag ute! Og kino! Åh, jeg elsker å ha bursdag! Vi fikk til og med tid til en tur på IKEA - hva mer kan ei jente ønske seg på fødselsdagen sin?

I dag sitter jeg på datasalen på Dragvoll og prøver å snekre sammen en timeplan. Hjemme venter mange pappesker, og senere i dag skal jeg nok en gang på IKEA for å kjøpe en bokhylle.

Jeg så forresten Narnia i går. Superb!

(Jeg klarer ikke finne en bra avslutningssetning)

Over and out.