Kreta. Sol. Men ogsaa skyer. Rosa strand. Bade i Middelhavet. Roedvin og amerikaner. Ortodoks paaske. Messe i tre timer. Heldigvis lite turister. Kroeller. Sol. Taverna. Hoeye fjell. Ville geiter. Raki. Sol. Lidl. Minigolf. Appelsiner. Blomster. Palmer. Fantastiske tomater. Ferie...:)

(Og jeg holder unna eksamensnervene saa godt jeg kan...jeg vet hva som venter hjemme...)

Jeg klager stadig over at krøllene mine forsvinner. Her i Bergen er de plutselig tilbake igjen. Jeg mistenker det fuktige været for å være medvirkende til det. Hva vil jeg ha? Krøller eller ikke krøller? Fuktig vær eller ikke? Alle disse valgenes kvaler... Ja takk, til sol!

I dag er det den store ventedagen. Nå må vi vente i Bergen til klokka blir halv seks. Så må vi vente på Gardermoen til klokka blir halv åtte - i morra tidlig! I tillegg var mye av hurtigruteturen venting. Siden jeg er (nesten)tålmodigheten selv, klarer jeg meg fint. Men stakkars Trond Vegar får et hardt døgn. Vi får ta et mesterskap i idiot og vriåtter.

Location: Scandic Bergen Airport
Message: Trond Vegar og Anette har vært sammen i fire år.

Over and out.

(og etter en natt på Hurtigruta bølger det på land)

Hadde det ikke vært for at jeg er så usigelig trøtt, klokka snart er tolv og jeg må tidlig opp i morra, så skulle jeg skrevet en lang påskeblogg om...

...hvordan kokkeoppgaven gikk på påskeleir. Da ville jeg skrevet om hvordan jeg og Elin stekte 12 kilo kjøttdeig, at jeg var en levende visp da vi laget potetmos, hvordan det er å steke 60 plater vafler (eller i det minste se på at Elin gjorde det), hvordan den brune sausen smakte - og hvor lite populær akkurat den middagen ble, hvor mye rester som kom inn igjen på kjøkkenet, og hvor gøy det var å kokkelere med Elin på leir.

...jeg ville også skrevet om kjelketuren jeg og Elin hadde ned fjellet. Noen fall, men ingen skader - bare masse latter på de to gamle fruene (man føler seg nemlig litt gammel sammen med 15-åringer). Støl i rompa var jeg riktignok dagen etter, men ikke verre enn at jeg bevege meg rundt.

...kanskje ville jeg også tatt med hvor overraskende trøtt og sliten man blir av å lage mat til en bøling i 5 dager. Den siste dagen var det ikke mye energi å spore blant kokkene, og jeg sov ganske godt i bussen på vei til Trondheim.

...jeg ville selvfølgelig skrevet om det enorme påskeegget jeg fikk av Trond Vegar. Det inneholdt enorme mengder påskegodt fra Nidar, og en mp3-spiller! Har aldri fått et så fantastisk påskeegg! Og jeg har ikke sjans til å spise opp alt godteriet, så det får mine samboere hjelpe meg med når de er tilbake.

...dagens opplevelser ville også kommet med. Da kjørte jeg og TV langt oppover og utover i Trøndelag - helt til havet faktisk; en nesten tre timer lang tur opp til Kiran i Roan. Der kunne vi nyte et landskap som var en blanding av kyst og fjell, og solen strålte. Vel framme spiste vi lunsj med en offiser fra Forsvaret og hans kone - Bjarne og Randi. Bjarne var et oppkomme av utrolige historier, og kunne fortelle om både biljakt, Midtøstenopphold og om Idar Vollvik sin oppvekst og tidlige forretningssans. Han, Idar altså, er nemlig fra Roan, og han tok penger av turistene for å vise dem fjellstiene i en alder av 8. Etter å ha sett hans samling av sambandsutstyr, satte vi kursen hjemover igjen. Trond Vegar på motorsykkel og jeg i bil - det var nemlig derfor vi var der. Onkelen til TV hadde kjøpt seg en motorsykkel som vi måtte hente.

...jeg hadde helt sikkert skrevet om alt dette hvis det ikke hadde vært for at jeg må tidlig opp i morra for å rekke hurtigruta til Bergen. I Bergen skal vi i begravelse til Trond Vegars mormor, så det er ikke noen festlig anledning. Festlighetene begynner derimot onsdag kveld når jeg og TV setter oss på flyet til Gardermoen. På Gardermoen skal vi vente hele natta til klokka blir halv åtte, og så skal vi sette oss på flyet til Kreta. Da sitter forhåpentligvis mamma, pappa og Bård også på det flyet. En uke med sol og sommer skal gjøre godt. Eksamensnervene får nok godgjort seg da. Og før jeg kommer opp igjen til Trondheim skal vi feire 80-årsdagen til Bestemor.

Såh - siden jeg er altfor trøtt til å skrive alt dette - det har vært en veldig hektisk og forberedende dag - tenk å måtte pakke til både begravelse, sydentur og 80-årsselskap i en koffert - nå har jeg jammen glemt hvordan jeg skulle avslutte setningen også - da er det vel bare best jeg setter punktum og legger meg - ja, det tror jeg. Godnatt, folkens, og ha en fortsatt fin påske! (puh)

Det er sol, og om et par timer setter jeg kursen for Oppdal og påskeleir. Forhåpentligvis har det tenkt å være sol i noen dager nå! En solbrun nesetipp hadde ikke vært å forakte. I 6 dager skal jeg være kokk og ansvarlig for at ingen går sultne rundt - heldigvis skal Elin være med meg på kjøkkenet, så jeg tror det skal gå bra. Ingen har blitt matforgiftet de to andre gangene jeg har svingt meg med sleiva på påskeleir.

Jeg prøver febrilsk å brenne en cd (nei, jeg er ikke så hipp at jeg har mp3-spilller), men jeg får det ikke til. Derimot har jeg klart å strikke et par votter, og det er jeg ganske stolt av. Nystrikka votter på leir; ikke verst!

Herlighet, jeg har en lang liste av ting som skal gjøres før jeg drar - og nå er det to timer til jeg må være klar. I det jeg kaster meg rundt, ønsker jeg dere en strålende påskeferie - spis påskemarsipan og kos dere!

Det er noe beroligende ved å se på stille vann som flyter. I dag da jeg sto og ventet på intervjuavtalen min (ah, jeg er så important), lot jeg blikket følge Nidelvens bevegelser. En and svømte rundt omkring, jeg studerte bygningskonstruksjoner og filosoferte over stillheten midt inne i byen. Plutselig hadde elven tatt med seg mange minutter, klokken var slagen og det var på tide å intervjue litt...

Har du hørt om nybrygget kaffe? Det har ikke jeg, men de har det tydeligvis på Bakklandet. Jeg er ingen kaffedrikker, men man brygger ikke kaffe. Man kan til nød koke kaffe, men det mest korrekte er vel å trekke kaffe. Nytrukket kaffe kan man tilby, ikke nybrygget.

Å snakke med en engasjert trønder er som å snakke med en virvelvind.

Så lenge bloggen min har vært i drift, har den ikke kommet opp som et treff hvis man søkte på navnet mitt. Det har i grunn vært greit. Nå kommer plutselig bloggen opp som treff når jeg googler meg selv. Og hva står det i linken etter 'Anettes hjørne'? Jo, frimodig og misjonerende står det 'Spre det gode budskap!'. Får håpe folk finner noe godt budskap der da.

Noen er skuffet fordi det ikke dukket opp noen aprilspøk på bloggen min i går. Jeg er enig i at det burde vært en aprilspøk her, men jeg husket rett og slett ikke at det var narre-dagen før lenge etter jeg hadde skrevet bloggen. Heldigvis prøvde ingen å lure meg før jeg husket det. I grunn prøvde ingen å lure meg mens jeg husket det heller, så jeg gikk unarret gjennom 1. april. Det betyr ikke at jeg ikke fikk lurt noen. Da Trond Vegar kom i går kveld, kunne jeg fortelle at eksamen i nordisk var flyttet fram til uke 17 - den uka vi skal til Kreta med familien min. Jeg la ut om hvor vanskelig det var å få utsatt den, og at det var stor sannsynlighet for at det ikke kom til å gå. Trond Vegar mente jeg måtte fighte gjennom det der, og han skjønte ikke at han hadde gått på limpinnen før han så mitt brede glis. Den samme beskjeden ble sendt til mamma via sms-teknologien. Det tok overraskende et par timer før hun ringte, men da hun ringte kunne jeg med trist og deprimert stemme bekrefte at, jo, eksamen var flyttet. Min kjære mor fortsatte fortvilet: "Det var forbaska da! Vi har besøk, men til slutt sa jeg til pappa at jeg måtte ringe deg. Han mente jeg kunne vente, men hele kvelden er jo ødelagt nå...Går det ikke an å få flyttet den altså?" Jeg la ut om hvordan jeg måtte søke til fakultetet og hvor vanskelig det var, og avsluttet med å si. "Men kontordama sa at det bare var en aprilsnarr." Det var stille et par øyeblikk i den andre enden av telefonen, og så gikk det opp for mamma: "Nei! At jeg aldri lærer!" Jeg må si den spøken var effektiv, jeg var riktig så fornøyd. Og nå har jeg akkurat snakket med pappa, og han kunne fortelle at mamma hadde vært ganske stressa i går kveld. Jeg prøvde gang på gang å spørre om han også hadde trodd på det, men han skiftet samtaleemne hver gang jeg spurte. Jeg tar det som et tegn på at han også lot seg lure, og det er ikke lett å lure pappa 1.april! En riktig så god 1.april ble det til slutt!

Kvart over åtte en lørdags morgen. Hvem var oppe og trallet? Selveste Anette! (Og Nina og Trond Vegar, men det er ikke så stor sensasjon) Jeg er fornøyd med døgnrytmen min for tida.

Jeg er for første gang i mitt liv sagt opp. Oppsagt. Herlighet, hvilken vei går det herfra? Nedover? Så dramatisk er det nok ikke; husverten har sagt opp leiekontrakten min. Ikke fordi jeg har vært rampete altså, men de skal selge huset. Så nå må jeg begynne å finne ut om jeg vil bo her videre med en ny husvert, eller om jeg skal finne meg et nytt sted...

I går tasset jeg rundt på Dragvoll og ventet på at min aller siste historieforelesning skulle begynne. Plutselig la jeg merke til at jeg var våt foran på buksa. Jeg måtte rett og slett stoppe opp og spørre: Kjære Anette, har du tissa på deg? Hvis det var tilfelle, syntes jeg det var litt rart at jeg ikke hadde lagt merke til tegnene på at det kunne skje - for eksempel at jeg var tissetrengt. Det måtte være en annen forklaring. Ikke hadde jeg hoppet i vanndam, ikke hadde jeg vasket opp (da blir jeg nemlig veldig våt på buksa, jeg vasker opp med liv og lyst og hele meg). Så kom jeg på at jeg hadde på meg en nyvasket Bergansjakke; en tørr, nyvasket jakke - trodde jeg. Men skinnet kan bedra. Tørr på utsiden var den nok, men stoffet inni hadde visstnok ikke tørket ennå, og overførte sin fuktighet til buksa mi. Så da satt jeg på min siste historieforelesning med våt bukse, tegnet blomster i margen, hørte Kirkhusmo repetere stormaktspolitikken på 1900-tallet og tok til meg hans trøstende ord om at han kom til å gå rundt på eksamen hvis noen var i ferd med å besvime. Det har jeg tenkt å unngå.