Mange går rundt og tror at gullfisker har 3 sekunders hukommelse. I dag lærte jeg at det ikke stemmer. Noen forskere har funnet ut at gullfisker har evnen til å skille mellom Bach og Vivaldi ved hjelp av et belønningssystem. Og det som er interessant er at etter et 10 måneders opphold i forsøkene, kunne gullfiskene fortsatt skille mellom Bach og Vivaldi. De hadde rett og slett lært seg det.Hvis man skal ha en gullfisk, bør man kanskje tenke på at den trenger et mer spennende miljø enn en rund glassbolle. Den husker faktisk at den har svømt der frø. Litt musikk, kanskje?



Denne lille krabaten traff jeg og Trond Vegar da vi var på søndagstur. Han var veldig modig, og tålte at vi bare var to meter fra hverandre. Etterhvert syntes han det var nok oppmerksomhet, og kastet seg fra tre til tre mens han viftet med halen og smekket med tunga.
















Og disse har jeg strikket selv. Jeg er såååå stolt!
















Kari sa til meg at hadde det ikke vært for at hun bor med meg og ser meg hver dag, hadde hun trodd at jeg var dårlig så sjelden som jeg oppdaterer bloggen. Jeg er ikke dårlig. Hadde jeg vært det, ville jeg nok skrevet om det for å få litt sympati.

I dag har hele familien Dahl vært på tur. Eller på kino, for å være helt nøyaktig. Vi tok på oss spanderbuksene, leide en hel kinosal og så "Biler". Jeg ble faktisk positivt overrasket over filmen, og den hadde selvfølgelig sin dose med ekte vennskap og gode følelser som gjorde at jeg ble rørt - akkurat slik det skal være i en god Disney-film. Deretter ble det bittelitt byvandring før det ble middag med innleid kokk som laget potetmos til oss. En god kveld!

Jeg lurer på om jeg er i ferd med å transformeres til et turmenneske. I hvert fall så tenker jeg at jeg skal ønske meg fjellstøvler og turbukse til jul. Eller så er det bare det at jeg har begynt å glede meg til jul, og funderer på hva som skal på ønskelista. Det er jammen meg snart på tide å planlegge årets julekort! Har du noen idéer, så kom med de!

Jeg har forresten lagt merke til at en annen blogger (en svensk) feirer fireårsdagen for dagen da han og Trond Vegar kysset for første gang. Ikke var det siste gang heller... Han har til og med et diplom på at det er det beste kysset TV noen gang har fått. Hmpf.

I dag våknet jeg og kjente at det lå noe tungt på magen. Det var en grønn telysholder. Spennende! Hvordan den har havnet der, aner jeg ikke. Jeg har riktignok to telysholdere stående i vinduskarmen, men jeg har ikke for vane å bruke dem som sovedyr. Hadde jeg vært en aktiv sjel om natten, ville det ikke vært så rart, men jeg sover stille og rolig (såvidt jeg vet). Trond Vegar lurte på hvem som hadde lagt den der - jeg hadde ikke engang vurdert alternativet, og gjør det fortsatt ikke (hvem legger vel telysholdere på magen til folk?). Jeg drømte at det brant i en hytte i natt - kanskje jeg har drevet med slukningsforsøk?

Tegn i tiden...

...på at jeg blir eldre for hver dag som går:

- etter å ha vært en svoren p3-lytter i minst ti år, har jeg nå begynt å sette pris på P1. Spesielt Ni-timen og Norgesglasset er programmer jeg liker å lytte til - de er informative og har koselige innslag.
- når jeg svitsjer mellom tv-kanalene, og kommer over tv-sendinga av Dagsnytt18 (som er et nyhetsprogram på P2), så stopper jeg opp og følger med.
- før kunne jeg bli ferdig om morgenen på null-og-niks, nå må jeg ha en rolig frokost med tilhørende avislesing.
- fiskekaker og hjemmelaget potetmos har blitt min favorittmiddag (og husk at jeg så og si aldri har spist fiskekaker før fordi jeg lik'ække).

Men:
- jeg samler fortsatt på Disneyklassikere, drikker ikke kaffe, liker lurerier og fanteri og holder meg generelt unna sjømat.

Konklusjon? Jeg er nok fortsatt i min beste alder.

(Sier hun som har hatt alderskomplekser siden hun fylte 20. Kanskje hun begynner å bli voksen?)

Nå har jeg levert inn mine svar i en undersøkelse om pizzabunn. Jeg har tatt det veldig seriøst, og jeg har samvittighetsfullt laget begge de pizzabunnene jeg fikk på døra. Så nå skal jeg bare sitte og vente på at jeg vinner den flatskjermen som jeg er med i trekninga av. Og jeg tror selvfølgelig at jeg vinner - ellers hadde jeg ikke vært med.

Jeg kommer liksom ikke på noe å skrive om. Bortsett fra at jeg er syk da. Men jeg er ikke så sikker på at dere vil lese om mitt hypokonderi.

Det er en utenfor vinduet mitt som ikke har fått med seg at man ikke skal snekre på søndag. Bankbankbankbank.

Det er tid for selvransakelse.

Jeg har som prinsipp å ikke skrive om andre på bloggen min. Og som den oppmerksomme leser du er, har du lagt merke til at det prinsippet forlater jeg fra tid til annen. Men de gangene jeg forlater det, pleier jeg å vite at det er greit at jeg skriver om vedkommende. Og hvis jeg ikke vet det helt sikkert, er det en god ting å anonymisere historien. Et godt prinsipp, synes nå jeg, men prinsipper kan være aldri så gode - det hjelper ikke når man ikke følger dem opp.

Hvorfor denne selvransakelsen?

Midt under en forelesning og rett etter at det hadde falt en humoristisk kommentar, snudde plutselig foreleseren seg mot meg og sa: Dette får du ikke lov til å skrive om på bloggen din, altså! (Og det gjør jeg heller ikke!) Min sinnstilstand gikk fra å være lattermild, til overrasket, deretter sjokkert og etter det - bare flauflauflau. Herlighet, vet foreleseren om min blogg, og har jeg skrevet om vedkommende?? Det hadde jeg, og fordi jeg ikke hadde vært så nøye med anonymiseringen den gangen, kan jeg takke Google for at foreleseren plutselig en dag fant en blogg med en post om seg selv. Min blogg. Jeg kunne huske posten, men ikke måten jeg hadde skrevet den på, og var livredd for at jeg hadde vært slem. Den er selvfølgelig lest nå, og jeg tror ikke jeg har vært slem. Så kjære foreleser (om du nå følger med på bloggen min); det var aldri min intensjon å være slem og jeg håper du tok det opp i beste mening. Det var en av de morsomste forelesningene jeg har vært på, og morsomme hendelser er morsomme å blogge om!

Jeg har i hvert fall fått en smekk på lanken ( og det er det mange som synes er morsomt!), og skal prøve så godt jeg kan å leve etter mine egne prinsipper. Dere får arrestere meg om det motsatte skjer.

I det minste ble det en god blogghistorie ut av det.

Hillclimb - har du vært på det?

Det har jeg. Da tar man 1 stk bratt bakke (veldig bratt) og graver litt i den. Så tar man x antall motorsykler (gjerne hjemmemekka, eller kanskje det er et krav) og x antall gærninger til å kjøre motorsyklene. Deretter plasserer man publikum rundt denne bakken - bak gjerder og sperretau. Litt musikk, en speaker, en mann som vifter med flagg - og så er det bare å kjøre så fort man kan opp bakken (en og en). Hvis man i det hele tatt kommer opp, da, for det er det ikke alle som gjør. 3 runder, og den som har kommet opp på kortest tid vinner. Hurra!

Her er en gåte fra doboka:

En mann ble bedt i et selskap. Han svarte:
Hvis jeg kan så kommer jeg ikke, hvis jeg ikke kan så kommer jeg.
Hvilket yrke har mannen?

Jeg har en liten gløtt på vinduet når jeg sover. Her en morra våkna jeg at vinduet sto på vidt gap. Og det er veldig rart fordi det er lås på vinduet som man må løfte opp for at man skal få det på vidt gap. Så hva i all verden har skjedd? Har noen klatret inn uten at jeg merket det? Har jeg åpnet det i søvne? Lever vinduet sitt eget liv? Jeg prøver å la være å tenke på det - jeg har for mange skumle forslag om hva som kan ha hendt.

Jeg kom plutselig over noen vers jeg snekret da jeg lå og peste i varmen i Spania i sommer. Spontandiktet ble laget med tanke på bloggen, så jeg legger det ut nå. Det ville vært synd å la slik høyverdig litteratur bli liggende i skuffen.

Du store mamma mia
jeg kjøpte meg sangria
ei hel full mugge
det er mye for ei rugge!
Det svirret godt i toppen
selv om jeg var i ro med kroppen
kunne ikke la svigers se meg slik
kanskje de anså det som svik?
Det gikk nå bra til slutt
jeg tok bare en trudelutt
ellers er været pent
og jeg legger meg ganske sent
solen steker ganske hett
skulle tro den steker fett
bassenget er min kjøre venn
men ellers er det smått med menn
i morgen er det bryllupsdag
jeg tror vi får et festlig lag
dette ble et dårlig vers
ordene de gikk på tvers
jeg tipper du er ganske matt
så jeg hilser og sier godnatt!

Nå har jeg sittet en hel kveld og prøvd å snekre sammen en rimelig tur til Praha. Jess, jeg skal kanskje til Praha. Har ikke du vært der før, frøken? Hvorfor ikke utvide horisonten og reise et annet sted? Vel, jeg skal reise med mamma og bestemor, og av oss tre blir jeg automatisk reiseleder. Derfor er det greit å reise et sted jeg har vært før. Latskap kanskje, men jeg er nå engang litt lat. Dessuten har de fine krystallglass i Praha. Kanskje jeg får utvidet samlingen min?

Og forresten er jeg ikke så lat. Da Karoline kom hjem i dag, sa hun da hun så meg (som var på vei ut av døra for å reise på trening): Der har vi jo treningsjenta vår jo! Tror aldri noen har kommet på tanken å kalle meg for en treningsjente før, så det var en ny og hyggelig merkelapp. Jeg har i hvert fall klart å gi inntrykk av at jeg er ivrig til å trene. Så får vi se hvor lenge jeg klarer å opprettholde den illusjonen!

Nå er det på tide med en kopp kakao. Det er jo rett og slett blitt høst. Og jeg liker det.