Det kjipe med bokklubber er at en må avbestille bøker. Gjør en ikke det, dumper de ned i postkassa og som regel er det en bok du ikke vil ha. Da må en enten styre med å få sendt den tilbake eller bare betale. Det virker lettest å bare betale. Riktig, jeg har glemt å avbestille og fått en bok jeg ikke vil ha. Og fordi jeg aldri får rota meg til å sende den tilbake, kommer jeg sikkert til slutt bare å betale for den.

Radioen slo seg på kl halv åtte i dag. Jeg sov så tungt på det tidspunktet at jeg ante ikke hva som skjedde. Lyset ble slått på, mobilen ble brukt som fjernkontroll og til slutt fikk jeg reist meg i senga for å slå den av. Etterpå sovnet jeg av utmattelse.

S forbereder seg for sin reise til sydligere strøk ved å kjøpe sommerklær mens vi andre titter ut på det fykende snøværet og ser strømregninga stige. Det hadde vært godt med sol og varme. Men på en annen side - det er mye jeg må gjøre før vi kommer så langt. Noen forslag til innbydelser?

I dag var K og jeg ute og kjørte buss. Vi hadde hver vår eske med Smurfedrops. Vi satt helt foran. Det var en fantastisk opplevelse! Det var akkurat som vi så Trondheim på en ny måte. Vi var turister. Vi tittet nysgjerrig rundt oss. Koste oss med bussgodtet. Moret oss over en teaterplakat med utrolige orddelinger. Det er utrolig hva litt Smurfedrops kan gjøre. Spis en du også!

Samtale med K

K: Det er mest de gamle som har sluttet.

A: De gamle? Regner du deg selv som en av de gamle?

K: Å, nei! Det er de som er 25-30 år.

...så nå regnes jeg altså som en av de gamle. Plassert i den gruppen liksom. K skulle bøte på skaden:

K: Jeg mente ikke at de som er 25-30 er gamle. Jeg tenkte at de som er gift er gamle!

...ja, for det hjalp jo på...

Snøen daler og daler ned i Trondheim. Flott og vakkert. Stille og lyst. Og på torsdag kommer regnet.

H, C og jeg lå i harde yatzykamper her en dag, og jeg begynte å tenke på om det faktisk er slik at det er like stor sannsynlighet for å få f.eks. en sekser som en ener. Det har i hvert fall mattelærerne opp gjennom tidene prøvd å prente inn i meg. Jeg begynte å tenke på prikkene på terningen. Har de virkelig ingenting å si? Er det ikke forskjell på den siden som har seks prikker og den som har én? På seksersiden er det jo fjernet litt mer "terningmateriale" enn på enersiden, men på en annen side er det jo mer maling på seksersiden så forskjellen veies kanskje opp? Uansett; hvis det utgjør noen forskjell så vil det i det lange løp også utgjøre en forskjell i yatzyspillingen - i hvert fall når man spiller fri. Og man vil jo vinne yatzy! Derfor gjorde H, C og jeg et lite forsøk. Jeg kastet terningen, C sa hva det ble og H skrev det ned. 100 ganger. Da måtte vi jo få en viss indikasjon. Det fikk vi, og resultatet kan du se her:

Det viser seg altså - etter 100 kast - at det ikke lønner seg å satse på 2 og 4. Et hardt slag for meg i grunn; det er mine yndlingstall i yatzy. Derimot står 1, 3 og aller mest 5 sterkt. Det er bare å ta dette vitenskapelige arbeidet til etterretning, og tenke deg nøye om neste gang du spiller en omgang fri yatzy.

25 år? Er det ikke en stund siden du ble 25 år nå, Anette? Joda, det er det, men i all hemmelighet var det noen som ville feire meg litt mer! TV og jeg var ute og spiste middag med min svigerinne, og plutselig sa TV at vi måtte dra. Jeg syntes rett og slett han var litt uhøflig; vi hadde det hyggelig der vi satt gode og mette og hadde en fin samtale på gang - og plutselig skulle han bare reise. Vi kom hjem, og jeg så det var helt mørkt i huset. Men da jeg kjente bollelukta i gangen begynte jeg å fatte mistanke, og merkelige samtaler tidligere på dagen fikk plutselig mening. Jeg sto lenge i gangen og kikket på noen sko jeg ikke kjente igjen (TV forsvant rett inn på badet, han var redd
han ikke klarte å holde maska lenger),
og så begynte jeg å bevege meg ganske forsiktig
inn i stua. Under bordet kunne jeg skimte et menneske, og noen store puter var bygd opp til en vegg under trappa. Da var det bare å slå på lyset, og så ljomet bursdagsangen i huset. Fantastisk! :) Gjestene hadde visstnok sittet gjemt i mørket ganske lenge siden vi hadde brukt lenger tid enn de hadde regnet med - akkurat det er nesten det morsomste, og jeg skulle gjerne sett akkurat det! Det ble i hvert fall en veldig fin kveld, og det var veldig snilt av guttene å la jentene vinne alias (siden jeg er jente mener jeg). Tusen takk alle sammen!


For dagen er jeg på jobb. I et reklamebyrå. Jeg har ikke laget så mange reklamer ennå, men det er interessant å være der. Jeg forstår i hvert fall at det er veldig mye jeg ikke kan!

TV og jeg gjorde comeback på skvåsjbanen her om dagen også. Jeg vant ikke kampen, men jeg vant et set og er fornøyd med det. Dessuten hang jeg godt med i de andre, og jeg mener at jeg vant den moralske seieren (uten at jeg la merke til noen moral fra hverken den ene eller den andre). Akkurat nå føler jeg på meg at det var noe som skjedde i løpet av kampen som jeg tenkte jeg skulle skrive om - noe TV ikke ville jeg skulle skrive om. Det betyr antakelig at han gjorde noe litt pinlig som jeg syntes var morsomt, og det er veldig irriterende at jeg ikke husker det.

(Jeg følte noe annet på meg tidligere i dag som viste seg å mer eller mindre stemme, så jeg begynner å lure på om jeg er litt synsk i dag.)

Planen var at jeg skulle ha bildetekster, men jeg fikk det ikke til slik jeg ville. Så fra bunn og opp ser du overraskelseskomiteen, intens røverrunde og plakat og ei blid jente :)

Man blir jammen litt utmatta av å være i en gruppeprosess. Jeg syns ikke det er slitsomt når jeg holder på; det er interessant, morsomt og tida går fort. Og gruppa mi er veldig fin. Men nå merker jeg at jeg har gjort litt i dag. Gruppeprosess, sier du? Arbeider ikke du solo med masteroppgaven din? Joda, jeg gjør fortsatt det, men jeg tar et fag som heter HiP og der er det gruppegruppegruppe. Ikke bare gruppe; jeg skal 3 uker i praksis i et reklamebyrå. Knall! Første dag på mandag - det blir spennende.

Dagens Google(r) som fører til min blogg: billeker, hjallislue, det omvendte beger

Du og du.

Jeg håper folk snart bryter nyttårsforsettene sine for det var jammen fullt i garderoben på 3t i går. Favorittskapet mitt var opptatt også.

Ikke det at jeg har lyst til å trene for øyeblikket. I går satt jeg med et meget sterkt migreneanfall på bussen. Jeg klarte rett og slett ikke å sitte normalt, og hang og slang på setet mitt. Mine medreisende trodde antakeligvis at jeg var narkoman. Eller kanskje de trodde jeg var bilsyk. Akkurat det blåste jeg i. Det rart hvordan man overhodet ikke bryr seg om hva andre tenker når man har store smerter. Jeg unnlot i det minste å lage nynnelyder - det gjør jeg nemlig ofte når jeg ikke er helt på lag. Da hadde de vel trodd at jeg var rømt fra et eller annet innelåst sted.

Kari sier det høres ut som jeg er "råm i måla". Det er nesten rart vi kommer fra samme land.

I dag har det vært konkurransedag - både på TV og i huset. Jeg storkoste meg i sofaen mens langrennsløperne pinte seg opp den ekstreme bakken i Tour(tur) de Ski, og tenkte at jeg aldri kunne ha blitt noen toppidrettsutøver. Men å se på; det er jeg flink til!

Flink var jeg også i geografi- og kartkunnskaper i dag, og Kari måtte innse nederlaget da jeg kunne skrive ned siste land i Europa på Boks. Det er jammen meg mange områder og flagg i Europa jeg ikke har snøring på. Jeg vet tydeligvis ikke hva slags flagg Østerrike har. Utrolig at jeg vant egentlig - sier det mest om meg eller Kari? Konkurransen tilspisset seg da TV og Siv ville være med på Rummikub, og jeg kapret seieren med stille fryd. Da Alias sto for tur ville TV at han og jeg skulle være på lag; han regnet med at vi kunne lese hverandres tanker. Slik var det dessverre ikke (det burde du ha visst, TV, du skjønner jo aldri det jeg vil du skal gjøre uten at jeg sier at du skal gjøre det!), men vi tok oss opp etterhvert og ble slått på målstreken. Jeg vinner noen kort på at jeg roper så høyt.

Dagens Alias:
Kari sier til Siv: "Du er et...."
Trond Vegar: "Tre!"

Jaha?

Og når vi pakker sammen spillet, roper Kari til TV: "Der er siklet ditt!"

Ja, nå er ferien straks over. Og jeg klager for all del ikke - jeg vet at den lange ferien er en gode mange ikke har. Jeg skulle prøve å fortelle Kari hva jeg har gjort de siste dagene, men jeg kan rett og slett ikke huske så mye annet enn at jeg har vasket klær og laget middag til min kjære kom hjem fra jobb. Ekte husmorstakter der, altså.

Noe kan jeg huske at jeg har gjort: Jeg fikk Pride and Prejudice, BBC-serien, til jul av Nina, og i går pløyde jeg gjennom 5 av 6 episoder med avslutning i dag. Fantastisk! Det er ikke til å komme bort i fra at jeg er en anelse forelsket i Mr Darcy alias Colin Firth, og jeg skulle gjerne vært husmor på Pemberly. Aller helst vil jeg kunne uttale acquaintance, og ha det som et naturlig ord i min dagligtale. Jeg innser selvfølgelig at jeg måtte vært en romanfigur for å få til alt dette, og det kan være vanskelig å få til. Det hadde vært utrolig morsomt å møte Mr Darcy rett etter at han har tatt seg en dukkert i tjernet, og se han famle etter ordene fordi han blir så perpleks av å se meg (han er jo så forelsket!). Men det er morsomt å se på også.

Jula er over. Jeg får begynne å blogge igjen. Som 25-åring. Jeg har allerede blitt ønsket velkommen til faresonen for livmorshalskreft så jeg har nok mye spennende i vente. Jeg blir jo bare eldre og eldre, men som min bestemor sa til meg: Sånn må det være hvis vi skal leve livet! Og hun har vel ganske så rett i det.

Jula har vært veldig fin. Masse avslapping, gaver, familie og venner, forlovede og bryllupsplanlegging. Og masse kaker. Herlighet som jeg er lei av tørre julekaker nå!

Batteriene i begge røykvarslerne her i huset er på sammenbruddets rand. De gir fra seg noen pipete sukk med jevne mellomrom, og er nok klare for å byttes ut. I natt begynte den ene plutselig å pipe litt lenger enn ett pip, og jeg skal si jeg skvatt. Ble lys våken med en gang, og sleit hardt med å sovne ordentlig etterpå. Drømte bare om hva jeg skulle kaste ut av vinduet og redde hvis det faktisk ble brann. Av en eller annen grunn var jeg veldig oppsatt på at jeg skulle redde passet mitt. Jeg tror jeg skal få TV til å bytte batteri senere i dag. Jeg hørte nemlig rykter om at man hadde prøvd å bytte før jul, men at røykvarsleren hadde hylt noe voldsomt da batteriet ble fjernet. Det er ikke så veldig fristende å ha øret oppi slik lyd, så jeg gir TV til å komme til unnsetning.