mandag, februar 26, 2007

Jeg tok på meg den lite hyggelige rollen som festbrems i helga. Da klokka var fem (på morgenen vel og merke), og musikken stadig holdt meg våken, var det slutt på tålmodigheten. Med TV som sikkerhetsvakt prøvde vi å få kontakt med naboen, men grunnet høy lyd var det umulig. Dermed fiklet vi litt i sikringsskapet, og alt ble stille. Genialt. Det ble derimot ikke så stille da naboen kom ned til sikringsskapet, men jeg fikk i hvert fall sove etterpå.

Opphavet var på besøk i helga, og K mente det var en viss likhet mellom meg og min far når det gjaldt troverdighet. Jeg aner ikke hva hun mener. Høydepunktet i helga var da TV dro til med en privat omvisning på Nidar. Jeg gledet meg stort til marsipanavdelingen, men fordi den var siste post på programmet, var jeg kvalm av all den andre sjokoladen da vi endelig kom dit. Så det ble ikke så mye marsipan på meg. Jeg får vente til påskeaften og besøk fra påskeharen. Og det er neimen ikke så lang tid til. Skremmende.

fredag, februar 23, 2007

Dagens blogg tilegnes denne kjekkasen som er ferdig utdannet og er i fast jobb fra 1. mars! Hipp hipp hurra!

torsdag, februar 22, 2007

Jeg har tilegnet meg noen nye datakunnskaper i det siste. Helt på egenhånd!
1. Jeg kan trylle en wordfil om til en pdf-fil.
2. Jeg kan lage en innholdsfortegnelse som oppdaterer seg automatisk.
3. Jeg kan kopiere et bilde fra en pdf-fil inn i en wordfil.
Det jeg derimot ikke klarer, er å printe ut en dobbeltsidig utskrift. Jeg tenkte jeg skulle være både økonomisk og miljøvennlig, men resultatet ble at første gang printet maskinen bare ut oddetall sidene, og på andre forsøk printet den først alle partallsidene og så alle oddetallsidene. Dermed måtte jeg sitte og sortere sidene i riktig rekkefølge. Det er både oppturer og nedturer i dataverden altså.

Og Fosen, hvis du sitter innesnødd der nede i sør, må du bare legge igjen en beskjed her om det er noe du trenger. Jeg kan sikkert sende nedover noe hermetikk hvis butikkene ikke er åpne. Men det er vel kanskje tvilsomt om postmannen kommer seg rundt...Jaja, jeg håper du har en spade for hånden i hvert fall!

Jeg satt forresten rørt til tårer i dag da vi fikk to verdensmestere på ski. Ingenting er som litt gull og nasjonalsang. Imorra står jeg opp i otta for å få med meg nye sjanser. Det er fare for at K blir vekket tidligere enn hun liker.

tirsdag, februar 20, 2007

Det ble som jeg fryktet - isende kaldt. Jeg dristet meg ut uten lue, men den skal jammen med i morgen. Du vet når du bader på forsommeren? Vannet er ikke akkurat 20 grader ennå, men du dukker likevel under med hodet. Da gjør det så utrolig vondt i panna! Akkurat sånn var det i dag da jeg gikk ute med isvinden midt i ansiktet - bare at nå ga det seg ikke etter noen sekunder; det varte helt til jeg kom meg innendørs. Brrbrrbrr!

TV og jeg spiste mexikansk mat i dag. Det var ganske sterkt, og midt i en slik sterk periode av måltidet utbryter jeg: Salige frihet! Har aldri hørt meg selv bruke det uttrykket før, og jeg aner ikke hvor det kom fra. Det må ha vært maten.

mandag, februar 19, 2007

I dag har jeg presentert masterprosjektet mitt på instituttseminar. Fiks ferdig med det, og plutselig virker oppgaven min mer kompleks enn jeg hadde tenkt at den skulle være. Mine tilhørere hadde jo en hel haug med kommentarer, og det er jo veldig bra, men jeg fikk plutselig mye mer å tenke på. Godt det er ett år til jeg må ha mange av svarene klare...

I går bakte jeg fastelavnsboller - 3 typer. Jeg var rett og slett ganske så husmorete der jeg stod. Og bollene - det ble veldig gode om jeg får si det selv. Og det gjør jeg.

Lyset i gangen er forresten kommet tilbake. K tok ansvar og satte i ny pære, så nå løper ikke fantasien lenger løpsk når jeg står og famler etter nøkkelhullet. Det er nesten blitt litt kjedelig å låse opp døra.

I morgen er det visst bare å finne fram ullklærne igjen. Jeg sakser fra adressa: "Kombinasjonen vinterkulde ned mot 15 minusgrader og kraftig vind opp i stiv sørøstlig kuling vil flere steder i landsdelen gi effektive temperaturer på rundt 30 kuldegrader. "

*BRRR!*

onsdag, februar 14, 2007

Jeg tråkket på en strikkepinne her om dagen, og det var såpass alvorlig at jeg blødde. Smerten ble stilnet da jeg dagen derpå fikk KS til å tro at jeg hadde vært hos legevakta med mitt strikkeskadete bein. Det er godt det er noen som tar meg alvorlig.

Det er mørkt i gangen ved døra inn til leiligheten. Pæra har gått, og ingen har tatt tak i problemet. Hver gang jeg står og strever med å få nøkkelen inn i nøkkelhullet, tenker jeg på at det hadde vært skikkelig krise hvis jeg ble jaget av en eller annen mørkemann. Døra kan være den som avgjør om jeg lever eller dør. Enten må jeg skaffe meg lys på nøkkelknippet mitt eller så må jeg skifte pære i gangen. Jeg tipper at ingen av delene skjer.

søndag, februar 11, 2007

Nå har jeg akkurat satt N, min samboer i tre år, på flybussen etter en veldig koselig helg med besøk! Det er så godt med venner man er på nett med selv om man har vært borte fra hverandre en stund. Og å være med N er jo en opplevelse i seg selv :)

Jøss, her sitter jeg og blogger med et kvart øye på utfor, og plutselig kjører Aksel inn til ledertid! Straks ble jeg mer interessert, og Lars Lystad utbryter: "Det er gutten sin det!" Ja, det skal jeg si!

Hvordan er det å operere på svartebørsen, tro? Være en svartebørshai? Hva er det som driver en? Er det pengene? Eller er det rett og slett spenningen? Gå bort til en potensiell kunde og si med lav stemme, flakkende blikk og løfte på jakkeslaget: "Hei du, jeg har noe som kan interessere deg. Vil du være med rundt hjørnet?" Kjenner du pulsen stige i det du prikker vedkommende på skulderen? Er du redd for at det er en politimann i sivil? Vil du egentlig at det skal være en politimann i sivil? Vil du bli tatt? Jeg kjenner til en pensjonert svartebørshai. Og jeg vet du leser bloggen min. Og vil du kommentere disse spekulasjonene, så gjør gjerne det. Men vær anonym. Jeg vil ikke komme opp i stry.

I det jeg er ferdig med å blogge, kan jeg konstatere at Aksel.....herlighet, så spennende!.....han vant! Verdensmester! "Endelig!"roper jeg, og to sekunder etterpå roper Lars Lystad det samme. For en start på søndagen!

tirsdag, februar 06, 2007

Det er ikke så ofte jeg synes det er ok å snakke med telefonselgere, men i går var det faktisk en veldig morsom opplevelse. En strømleverandør ville få meg til å bytte selskap, og jeg hadde tenkt å vri meg unna ganske kjapt. Men i det selgeren begynte på regla si, skjønte han jeg skjønte at han var i ferd med å lire av seg noe han kunne utenat, og samtidig skjønte jeg at han skjønte at jeg skjønte det. Dermed begynte vi begge å le, og han måtte virkelig ta seg sammen og forsikre meg om at nå var han seriøs altså. Hele samtalen var preget av en meget munter tone, og jeg fikk blant annet vite at han var 83-modell og var fornøyd med det (jeg ville naturlig nok ikke ut med hva slags modell jeg var), han hadde studert i to år og hadde et pauseår, og han hadde bodd i kollektiv. Det hele endte selvfølgelig med at jeg byttet strømleverandør - jeg kunne jo ikke gjøre noe annet når vi hadde hatt det så hyggelig. Ikke var det et så dårlig bytte heller, tror jeg.

Det bør det i hvert fall ikke være. Plutselig har det blitt kaldt i Trondheim, og det ser ut til å vare en stund. Da går det hardt utover strømregninga. Jeg har fyra på i hele ettermiddag og kveld, og når jeg ser ut, ser det ut som det er tåkete, men jeg tror rett og slett det er fyrerøyk.

fredag, februar 02, 2007

Det er en prøvelse å ta seg fram i Trondheim for tida. Regnet har polert snøen, og alle (bortsett fra de som har skjønt at man bør kjøpe seg brodder) stavrer rundt som Bambi på isen. I tillegg er det høye brøytekanter her og der som kompliserer framferden for de gående. Nå har også jeg fått merke dette.

Jeg tar bussen om morgenen til jobb (det er ikke langt, jeg kan godt gå, men glatta og regnet gjør at det føles sikrest å ta buss). Det har aldri vært noe problem å ta seg inn på bussen - før nå. Brøytebilene har laget en brøytekant ved busstoppen slik at de ombordstigende står veldig mye høyere enn bussen når man skal gå inn. Og når da bussjåføren stopper en halv meter fra denne brøytekanten; ja, da må man hoppe inn på bussen. Selv for meg med spenst som en tepose og høydeskrekk har dette gått greit - til i dag. Bussen stoppet et stykke fra kanten. Jeg kjente et snev av høydeskrekk og siktet på åpningen i bussen. Jeg tok sats så godt som en tepose kan gjøre det, og hoppet. Men kanten jeg hoppet fra, var blitt såpeglatt. Frasparkfoten min gled, og jeg mistet balansen. Jeg klarte rett og slett ikke hoppe langt nok, og den tunge sekken på ryggen trakk meg mot bakken. Den ene foten traff såvidt busstrinnet, men det var ikke nok. Jeg falt ned i sprekken mellom bussen og brøytekanten. I siste øyeblikk fikk jeg kastet ut armen og grepet om en stang i åpningen (jeg har jo prøvd meg som brannmann før). Det gjorde at jeg ikke falt helt ned på bakken, og jeg hang på halv tolv i åpningen på bussen. Før bussjåføren i det hele tatt rakk å tilby sin hjelp, hadde jeg karret meg inn i døråpningen og forsikret veldig kjapt at alt gikk veldig bra. Meget varm (av blodtilførsel til ansiktet og anstrengelse) sank jeg ned på det første ledige setet. Det ene buskebeinet var sølete og vått, men ellers kunne jeg ikke oppdage noe galt. Før nå, en halvtime senere. Nå kjenner jeg at skuldra har fått seg en trøkk...den måtte jo tross alt plutselig holde hele meg oppreist. Det var jo det som skjedde også sist gang jeg tok en brannmannmanøver.

Sant eller usant?