søndag, juli 22, 2007

NATURSTI

Oppgave 1: Hva heter dette vannet?



Oppgave 2: Hva heter disse bærene?

Oppgave 3: Hva er dette for noe?


Oppgave 4a: Hva slags blomst er dette?

4b: Hvilket dyr spiser denne?


Oppgave 5: Er i grunn ingen oppgave; alle får poeng.

Oppgave 6: Hva er dette?

Oppgave 7: Hane, høne eller kylling?

SVAR:

Oppgave 1: Svarttjern

Oppgave 2: Multer (i dag, på en annen tur langt inne på Mofjella, ble 1,6 kg av disse bærene plukket. Veldig synd at jeg ikke tok med kameraet fordi jeg tråkket rett nedi et sølehull som rakk meg til rompa. Dermed trasket jeg rundt på myra med støvelen full av sølevann og venstrebeinet brunt og vått. Det varte ikke så lenge - plutselig begynte det å styrtregne, og jeg ble ren og klissklissvåt. Jeg er sikker på at hver regndråpe rommet en halv liter. Okei, en desiliter da. Store var de i hvert fall, og jeg hadde ikke en tørr flekk på kroppen.)

Oppgave 3: Multe-, blomster- og bildeglad pappa

Oppgave 4a: Turt 4b:Bjørn (er glad for at blomsten ikke var spist)

Oppgave 6: Froskespytt (det sier i hvert fall min barnelærdom)

Oppgave 7: Jeg vil påstå at det ble høne.

Hvor mange poeng fikk du?

torsdag, juli 19, 2007

Lørdag 14. juli var det tid for å markere mine siste dager som ugift. Forlover M hadde gitt meg datoen, men det var også alt. Så da satt jeg klar i stua da klokka halv ti, og jeg rakk å lese ut en bok og komme halvveis i en annen før jeg ble hentet utpå dagen. Faktisk tror jeg Mamma var mer spent enn meg for hun surret rundt som ei humle hele formiddagen. Men jeg ble altså til slutt hentet av M og I (som hadde kjørt hele veien fra det fagre Vestlandet!).
Hjemme hos I (den andre) ventet et fantastisk piknikbord! Det skulle riktignok ha vært ved sjøen, men grunnet store vannmengder fra oven, holdt vi oss under tak. Supert var det uansett!



Dagen kunne ikke gjennomføres uten at jeg måtte gjennom noen utfordringer, og jeg ble lettet da jeg skjønte det var i form av en kviss. Lite ante jeg at den skulle være så vanskelig å løse...


Den strenge dommeren. (Heldigvis var de andre bløte om hjertet, og hjalp meg ut av mange ubehageligheter. Dommeren mente jeg slapp alt for billig, og hadde det ikke vært for at det gjaldt meg selv, skulle jeg sagt meg hjertens enig :)

Etter hver oppgave fikk jeg utdelt enten straff eller druepoeng. Det ble flere straffer enn druer, og jeg benyttet meg av bestikkelser for det det var verdt.


Oppi noen esker lå det noen hint om hva jentene forbandt meg med. Jeg håper ikke valget av boka var nøye gjennomtenkt...

På ettermiddagen kom en av de store overraskelsene - en ridetime med instruktør! Jeg var allerede støl etter en ridetur tidligere den uken, men lot selvfølgelig ikke det stoppe meg.

Ridebanen. Siden jeg fikk den høyeste hesten, følte jeg det ikke som noe nederlag da jeg brukte den lille trappen for å komme opp...tung i sessen, vet du.

Jeg og Ruby i kort galopp.
(Takk og lov for avstandsbilder...)

Vi fikk en liten tur på slutten av timen.
Hva er vel bedre enn en hest ved sin side og en hjelm på hodet? (Bildet forteller ingenting om støle lår og rompe)
Mine nydelige venninner på Det blå huset.


Og enda et par nydeligheter!

Tusen takk for en flott dag, jenter!


tirsdag, juli 03, 2007

Jeg vet jeg har prøvd å løfte fram telefonselgere i et mer positivt lys enn de vanligvis får være i, men i dag ble det for mye for meg også. For det første så snakka dama så fort og uhyre smørblidt at jeg omtrent ikke forsto hva hun sa. Jeg fikk derimot med meg at jeg skulle få en konfekt og en produktgave hvis jeg ble med på en spørreundersøkelse som bare skulle ta et minutt. Ett minutt (eller fem som det gjerne blir) er ikke så mye å betale for litt sjokolade, så jeg sa ja. Minuttet var over, spørsmålene var stilt, og dama begynner å si takk for at jeg var med, og ha en fin dag. Hei, vent nå litt, hva med konfekten min?? Skal du ikke ha adressa mi? Nei, hun beklaget så meget, men jeg var ikke i målgruppen, så da ble det ikke noe. Hva?? Jeg hadde jo svart på undersøkelsen - det var ingen som sa noe om målgruppekrav. Makan til oppførsel! På ett sekund var all min respekt for telefonselgere smeltet bort. Og ikke nok med det; tre minutter senere ringte hun på hustelefonen og skulle ha meg til å svare på den samme undersøkelse. Men jeg lot meg ikke lure to ganger, nei.

For tida farter jeg rundt og hjelper den eldre garde rundt omkring med det de har behov for. Og en ting som slår meg, er hvordan de alltid sammenligner dagen i dag med hvordan det var under krigen. De har levd over 50 år siden dengang, men fortsatt er det de 5 årene de måler allting opp mot. Ikke 70-tallet, ikke 80-tallet...bare krigen. Lurer på hva mine referanser er når jeg er i åttiåra...

Ikke for det; jeg liker visst best at ting er som de en gang var. Her om dagen skulle jeg og hunden gå en tur på mine gamle ridestier i Oterholt-skauen. Fant jeg de? Ikke tale om. Trærne var hogd ned, og jeg hadde ikke sjans til å kjenne meg igjen og komme inn på den rette veien - enda jeg har kjent de stiene like godt som min egen bukselomme. Det er mye som kan forandre seg på 6 år, men jeg trodde ikke at en skog ville forandre seg så mye på den tida. Ikke så mye at jeg ikke fant fram i min egen buskelomme...

Nei, jeg husker hvordan det var på nittitallet... Æsj, det klinger ikke så godt som krigen.