Nå er det over 5 år siden jeg gikk ut av folkehøyskolen første gang, så det var på tide med et treff. Vi var ikke så mange, men gode, og helga har bestått av store doser med mimring, latter, lite søvn, kos og latter. Ja, og så lo jeg litt til.

Vi ler fordi vi ler :)

Larsemann er inspirert av fotoseminaret

Løv kan være morsomt - i hvert fall når det involverer svensken og Tølv...

...men trommer er gøyere!

Og noen er tøffere enn andre...

BRILLEVALG

Velkommen til avstemning her på Anettes hjørne!

Min kjære mann ser seg pent nødt til å gå til anskaffelse av et par briller for å kunne lese det som står med liten skrift i kontraktene (flaks at han fant ut dette etter at vi signerte vigselspapirene. Puh!). I går var vi derfor i brillebutikken, og etter mye prøving og speiling fikk han med seg to aktuelle kandidater hjem for å prøve litt mer. Og her kommer dere, kjære lesere, inn! Dere har nå muligheten til å hjelpe TV med å bestemme seg! Saken er nemlig at jeg liker det ene paret best, og han liker det andre paret best. Kanskje du tenker at TV må få bestemme helt selv, men det er jo tross alt jeg som ser på ham til stadighet. Jeg har lovet på tro og ære å ikke avsløre hvilken jeg liker best, så jeg får vel la være det. Uten noe mer snikksnakk presenterer jeg herved kandidatene:

Kandidat 1

Kandidat 2

Hvilket par skal TV velge?
Vurder dem begge, og kom med deres mening!

Merknad 25.10.07: Etter ønske fra brillemannen har jeg nå lastet opp et nytt bilde av kandidat nummer 2. I stedet for at alle må stemme på nytt, foreslår jeg at dere legger igjen en kommentar hvis dere har endret mening. Og TV; vi to har ikke lov til å påvirke avstemningen ved å legge igjen anonyme kommentarer!

I kveld skulle jeg glede min overtidsarbeidende mann da han kom hjem fra jobb. Jeg hadde forberedt meg godt, og var spent på mottakelsen. Mannen kom hjem, og jeg satte meg godt til rette med gitaren og sang OG SPILTE country-klassikeren "Jambalaya"* for ham. Tre vers og tre refreng senere avsluttet jeg seansen akkompagnert av en meget lattermild mann. Var det responsen jeg ønsket meg? Nja, jeg kunne likt tårevåte øyne fordi han var så rørt over min prestasjon eller stående applaus og jubel. I stedet fikk jeg latter fordi jeg visstnok så ut som en stiv dukke da jeg spilte - (vispekomp)stilen er visstnok ikke helt inne ennå. Men jeg fikk i hvert fall gledet ham, og det var jo målet mitt. Og jeg skiftet grep mellom D og A7 så det kostet etter, så jeg er fornøyd (og sår på fingertuppene).

* Eneste grunnen til at jeg vet det er en klassiker, er fordi min gitarlærer Bjørn Schandy forteller meg det. Han, Bjørn altså, ble forøvrig født i Drammen under stor stas og fyrverkeri i 1957. Eller som det står bak på boka: "Bjørn ble under stor stas og fyrverkeri, født i Drammen 31/12-57". Jeg aner en kommafeil.

Akkurat nå (les: for tiden) føler jeg at jeg stamper rundt på et jorde med sugekoppsøle. Ikke fordi jeg driver og springer rundt på jordene her i trønderstaden, men fordi det rett og slett går litt trått på skolen. Dette mastergreiene kan jammen være litt ensomt til tider, og jeg merker at nå er tiden inne for å vise litt selvdisplin og struktur. Så velkommen til dere hvor enn dere er!

Mens jeg sitter og venter på at de skal dukke opp, tenker jeg på da jeg var liten og bekymringsfri...

...og kunne bade i en liten plastlomme...

...og det var helt greit å ikke forstå alt...

...og livet bare var snø, sol og solbriller...

...og eggekartong på hodet fikk meg til å skrattle...

...og lykken var å plukke hvitveis til mor...

...og jeg kunne når som helst late som jeg tok meg en lur på trappa...

HYPOKONDRI

Her ser dere et godt eksempel fra helga. Var ikke mye jeg beveget meg bort fra det hjørnet. Pen på håret er jeg også.

Det eneste som fikk meg opp av sofaen var den sprudlende vestlandsjenta som var på (syke)-besøk - og av alle ting var vi på City Lade og prøvde fjellbukser. Akkurat slik vi pleier å gjøre.

Heldigvis er hun ikke fremmed for å slange seg på sofaen og pynte seg med sjal så jeg kom godt ut av det. Bortsett fra at jeg ble knust i Europa på boks. Jeg fikk ikke akkurat mindre feber av det.

I natt vekte jeg meg selv ved at jeg hadde latterkrampe i søvne. Jeg drømte at jeg skulle begynne på folkehøyskole for fjerde gang, og jeg syntes det var så hysterisk morsomt fordi jeg var altfor gammel til det. Så morsomt at jeg vekte meg selv. For en humor.

Og da jeg hadde vekket meg selv, la jeg også merke til at jeg var utrolig varm - hetetoktene bare slo innover meg. Aller mest svett var jeg på frampå leggene.

I natt var en slitsom natt.

For et strålende vær det var på Oppdal i helga - sol, høst og frost på bakken! Dette skulle jeg kanskje ha utnyttet til å gå meg en tur, men jeg...

...tilbrakte helgen med flis i fingeren og nysekavalkader grunnet store mengder finkornet sagflis. Jeg hentet fram mine kvaliteter som snekker, og bidro til produksjonen av 5 badestamper.

Boring var en av mine hovedoppgaver, og det ser ut til at jeg tok oppgaven min gravalvorlig. Antakeligvis er det et eller annet p1-program jeg følger med på - radioteateret sendte en grøsser lørdag ettermiddag.

Pass på fingeren nå!

Andre deler av arbeidsstokken trivdes best på pauserommet med kaffekoppen i hånda.

Senere den lørdagen, nærmere bestemt etter mørkets frembrudd, skulle jeg opp på rommet og legge meg. Da jeg nærmet meg inngangsdøren til leiligheten, kom det plutselig en masse skriking fra trappa. Der satt det en liten krabat og sa i fra med tydelige ordelag: "Hvis du kommer et skritt nærmere nå, kommer jeg til å bite deg i beinet så hardt at du kunne ønske du hadde en innsjø å drukne i! Jeg mener det; jeg er kanskje liten, men jeg er tøff!" * Jeg svarte at han kunne slappe helt av, og at jeg skulle stå helt stille til han hadde fjernet seg. "Det gjør du klokt i!" skreik han tilbake, og så pilte han over trappa og under en presenning.

*oversatt fra lemensk.