Anette i hovedstaden - dag 3

Det er ikke så mye å melde i dag, bortsett fra at oppdrag tre av tre er fullført, og jeg er tilfreds. Ingen bilder å spore i dag siden kameraet er tomt for strøm. Hvis jeg derimot hadde kunnet ta bilder i dag, ville dere fått se bilde av en Løvebakken-kjendis som ventet på bussen. Det hadde også blitt bilder av snøværet, og kanskje noen flere selvutløserbilder. Turisme er herlig!

Morgendagen og hjemreisen er litt uviss siden man har litt togproblemer her for tiden, men det ordner seg nok. Reisefottiden har vært både fornøyelig og nyttig, og jeg gleder meg til neste reisefot hvor enn det blir!

Anette i hovedstaden - dag 2

Oppdrag nummer to er utført, og også dette gikk bra. Men jeg så ikke kjendisen i lokalet.


Dagen har gått med til selvstendig guideing og tildels høy turistfaktor. Jeg er jo tross alt på tur. Det er ikke hver dag jeg er i hovestaden, så jeg tenkte jeg kunne stikke innom kongen. Han var selvfølgelig ikke hjemme, men det er jo typisk når man bare bestemmer seg for å droppe innom uten å ha avtalt først. I våre dager er overraskelsesbesøk nesten blitt en umulighet; folk er jo så mye på farta.

Jeg tok og ringte Jens i stedet for, men enda jeg sto utenfor arbeidsplassen hans, hadde han ikke tid til å treffe meg. Sånn er det når man har mye å gjøre på arbeid. I stedet for ble det hyggelig universitetsbesøk, følge til reklameskolen og kafé. Synd Jens ikke kunne slå følge, men igjen - folk er for travle i dag for plutselige gjester.

Etter å ha slitt ut ett vertskap har jeg byttet til et nytt, og fikk en koselig vennemiddag med på kjøpet.

Anette i hovedstaden - dag 1

Min første dag (hvis vi ser bort i fra transportetappen i går) på reisefot har gått bra. Ett av tre oppdrag er utført med hell, og denne gangen var også teknikken med meg.

Mine første opplevelser da jeg ankom hovedstaden (ikke noen utenlandsreise på meg altså) var en røykende mann utenfor en pub som sa - tildels ropte - da jeg gikk forbi: "Jeg kunne ønske jeg var 20 år yngre, ja, kanskje til og med 40!" Jaha. Det neste inntrykket ga en mann som ble fotfulgt av et par vektere meg: "Vil du sjekke f**** di, eller vil du p*** meg i r***?!" (Fyll inn det du mener passer). Han sa det ikke til meg altså, men til vekterne. Jeg var sannelig litt letta da jeg ble plukka opp av vennlige mennesker på Oslo S.

Deler av vertskapet. Det er avslappede forhold her i huset.

Det har blitt mye kollektivtrafikk. Og når jeg ikke finner fram lenger, stiller jeg meg opp ved et returpunkt og venter på at noen skal returnere meg til rett sted.

Og stadig vekk kommer det et menneske og vinker meg til det rette stedet. Takk og lov.

Herlighet, nå så jeg akkurat reklamen for Grenland på tv. Tiltaket er bra det, men jeg ler meg ihjel av den såkalte grenlandsdialekta i reklamen...en snodig variant, synes jeg!

Noen ganger blir jeg plutselig bevisst meg selv le, og jeg tenker irritert: Demp deg, jente!

Og så har vi de gangene jeg har vært på biblioteket og skaffet meg nok en bok å lese litt i. I det jeg går ut gjennom porten som varsler om en er i ferd med å stjele en bok, er jeg alltid litt nervøs for at det skal begynne å pipe - selv om jeg vet jeg har registrert lånet mitt. Det er rart hvordan den uskyldige ofte blir litt skyldbevisst når en må gjennom en kontroll. Smugling har jeg (såvidt jeg vet) aldri drevet med, men jeg konsentrerer meg om å se så uskyldig ut som mulig når jeg passerer tollerne.

Nå reiser jeg snart ut i den store verden, så forhåpentligvis blir det en slags reiseblogg mens jeg er på reisefot.

For en stund tilbake ble det avholdt en brilleavstemning her på bloggen, og flere av dere lurer på hvordan valget endte. Jeg kan nå avsløre at brillekandidat nr 1 gikk av med seieren etter nøye overveielse, og det var jo også den som vant valget her på bloggen. Jeg sier meg meget fornøyd med resultatet, og jeg tror eieren selv er fornøyd.

Noen runder Kortskalle får alltid fram latteren.

Balle Klorin: Jeg syns det er så vanskelig...å tenke lissom!

En ny orkidé i hus!

Noen har en grevling i taket. Jeg har en kjøttmeis i lufteluka på soverommet. Og siden kjøttmeiser visstnok er ganske trofaste partnere, kan det godt være at jeg har to kjøttmeiser boende i lufteluka. Det høres uansett ut som de er i ferd med å utvide boligen. Jeg frykter stor ståhei til våren.

I dag tok jeg på meg regnbukse da jeg dro til skolen. Det er ikke mange minutter til bussholdeplassen, men etter å ha ligget og hørt på regnet som pisket mot vinduet, så jeg for meg et plaskevær uten like. Jeg hadde nok ikke blitt så veldig våt om jeg droppet regnbuksa, men jeg kom i hvert fall tørr og varm fram til skolen. Og da jeg gikk bak ei jente i knekorte shorts og tynn strømpebukse (som forøvrig ikke kan være vel bevart), følte jeg meg ekstra varm.

I dag er det Språkdagen 2007, og det burde jo feires. Jeg fant fram til denne artikkelen om leksikalske hull, og lærte at norsk mangler et ord som beskriver: En kvinne så dedikert til karrieren at hun ikke har tid til å stryke bluser, og derfor kun går i strikkede overdeler. Det har derimot japansk: Nitto-onna. Og en Kiebitz har jeg ikke så mye til overs for.

Jeg leste denne overskriften på Fædrelandsvennen:

Odds syreleder: - Skal opp neste år.

Ikke rart de rykka ned.

Det er vintrete i Trondheim om dagen (les: snø, regn, slaps), og mens det fortsatt var fin snø, tok jeg meg en tur på butikken. På veien dit møtte jeg tre gutter i barneskolealder. De hadde akkurat laget seg en snøball, og i det vi passerte hverandre, la jeg merke til et umiskjennelig glimt i øynene til den ene gutten. Fordi jeg har god kjennskap til akkurat det glimtet, skjønte jeg hva som var i ferd med å skje. To sekunder etter vi passerte hverandre, snudde jeg meg derfor fort rundt. Og jeg fikk rett - småguttene hadde snudd seg og sto klare til å kaste. De ble ganske overrasket da jeg plutselig avslørte angrepet, og snudde seg og gikk videre. Jeg gikk et par skritt til, og snudde meg akkurat i det guttene snudde seg for nok et forsøk på snøballangrep. Slik holdt vi på til avstanden var for stor til at de kunne treffe meg. Neste gang skal jeg lage meg en snøball selv.

Disse sokkene var i bruk 04.08.07. Foten tilhører brudgommen...

Jeg er lei av:

- kjipt høstvær

- å ikke få svar

- teknikk som ikke virker som det skal

- masker som faller av strikkepinnen

Dette skjedde forrige helg:

Vi tok flyet til Skien, og satte dropset i halsen da vi leste sikkerhetsbrosjyren.

Heldigvis så det mykt ut å falle.

Det fine været er sørpå, og mannen benyttet anledningen til å komme seg ut på jakt...

(mens fruen stresset rundt i byen for å bestille bilder og sjekke ut nye Herkules)

...sammen med svoger og svigerfar. Det ble mer fyring enn rådyr. Dessuten forsvant bikkja over alle hauger.

Denne krabaten kom seg innomhus, men ikke lenger. Jeg fant forøvrig en krabbende på låret mitt da jeg hadde lagt meg.

Vi rakk å være litt på verandaen også.