Fredag ettermiddag på Rena. Jeg måtte hvile høyrebeinet og fylle på med litt energi, så jeg fant meg en kafé, kjøpte meg en avis og en baguett. Siden jeg omtrent var alene der inne, kikket jeg opp da jeg hørte noen snakke. Og jammen var det meg det ble snakket til. En liten mann, type utenlandsk, med en slags kapteinlue på hodet og pilotbriller plassert kjekt på solskjermen.
- Kjører du bil? spurte han.
- Ja, svarte jeg litt nølende. Ikke fordi jeg var i tvil om jeg kjørte bil, men fordi jeg ikke forsto helt hva han ville med spørsmålet.
- Du kjører? spurte han igjen mens han gjorde rattebevegelser, akkurat som han ikke trodde meg første gangen.
- Ja, jeg kjører bil, svarte jeg igjen, litt mer kontant denne gangen.
- Har du førerkort? fortsatte han litt mer ivrig.
- Ja, jeg har da det, svarte jeg mens jeg fortsatt lurte på hva han ville med denne kjøresamtalen.
- Vil du kjøre en fin bil? spurte han der han satt med armene i kryss.
- Jeg har ikke mulighet til det nå..., svarte jeg litt avventende, for jeg forsto virkelig ikke hva han ville.
- Vil du kjøre en fin bil? spurte han igjen. Forsto han ikke hva jeg sa?
- Nei, jeg har ikke mulighet til det nå, sa jeg igjen. Hva slags bil var det han ville jeg skulle kjøre?
- Du skal få...500 kroner! fortsatte han med, han var virkelig oppsatt på å få meg til å kjøre den fine bilen.
- Nei, jeg har ikke mulighet, svarte jeg nok en gang.
- Ok, ok, sa han og ga seg, reiste seg og gikk ut av kafeen.
Jeg lurte litt på hva i all verden slags bil jeg skulle få betalt 500 kr for å kjøre, men jeg var i grunn fornøyd med å kunne sette meg inn Hondaen og forlate Rena og biltilbudet.