Og dette er jeg antakeligvis på full fart inn i.
Jøye meg.
tirsdag, februar 19, 2008
En får virkelig ikke mer moro enn en lager selv.
Bakgrunnsinformasjon: Mandag er TVs klubbdag, og i går var det hans tur til å ha med noe å "bite i". Som den eksemplariske kona jeg er, laget jeg en sjokoladekake for ham som han kunne ha med.
Hendelse: Siden disse klubbkveldene har en tendens til å dra seg utover kvelden, har jeg som regel lagt meg før TV kommer hjem. Jeg klarer ikke sovne ordentlig før han kommer hjem, så jeg registrerer som regel at han er vel i hus. I går lå jeg og hørte på lydbok da han satte nøkkelen i døra, og var altså mer våken enn vanlig. Jeg slo raskt av lesingen på øret, og da TV kom inn i rommet, lå jeg stille på ryggen og "sov". Han la seg stille (stille og stille, fru Blom, han tror han legger seg stille) under dyna, og jeg lå like sovende på min side. Etter en liten stund tok jeg sats, og ropte:
"HVORDAN VAR KAKA??"
Jeg må understreke at jeg _ropte_ i det stille soverommet, og stakkars TV som trodde jeg sov, tenkte:
"Himmel og hav! Nå skjer det noe her!"
Han skvatt selvfølgelig ganske mye, og jeg lo og lo og lo.
Det er noe med barna og disse gledene - jeg hadde det i hvert fall ustyrtelig morsomt noen minutter.
Bakgrunnsinformasjon: Mandag er TVs klubbdag, og i går var det hans tur til å ha med noe å "bite i". Som den eksemplariske kona jeg er, laget jeg en sjokoladekake for ham som han kunne ha med.
Hendelse: Siden disse klubbkveldene har en tendens til å dra seg utover kvelden, har jeg som regel lagt meg før TV kommer hjem. Jeg klarer ikke sovne ordentlig før han kommer hjem, så jeg registrerer som regel at han er vel i hus. I går lå jeg og hørte på lydbok da han satte nøkkelen i døra, og var altså mer våken enn vanlig. Jeg slo raskt av lesingen på øret, og da TV kom inn i rommet, lå jeg stille på ryggen og "sov". Han la seg stille (stille og stille, fru Blom, han tror han legger seg stille) under dyna, og jeg lå like sovende på min side. Etter en liten stund tok jeg sats, og ropte:
"HVORDAN VAR KAKA??"
Jeg må understreke at jeg _ropte_ i det stille soverommet, og stakkars TV som trodde jeg sov, tenkte:
"Himmel og hav! Nå skjer det noe her!"
Han skvatt selvfølgelig ganske mye, og jeg lo og lo og lo.
Det er noe med barna og disse gledene - jeg hadde det i hvert fall ustyrtelig morsomt noen minutter.
mandag, februar 18, 2008
I dag kom jeg meg rett og slett ikke ut. Jeg er fange i eget hus. Noen har gravd opp hele inngangen, og da jeg skulle haste til bussen, holdt jeg på å gå rett i vollgraven. Du spør deg kanskje hvorfor jeg ikke kunne ta sats og hoppe? Vel, siden jeg som kjent har spenst som en tepose og den andre sida av grøfta består av sleip leire, ser jeg for meg at det kunne blitt en særdeles sølete opplevelse. Jeg trakk meg heller stille tilbake og dannet et hjemmekontor.
lørdag, februar 02, 2008
Abonner på:
Innlegg (Atom)