Jeg er til nå den eneste personen jeg kjenner som klarer å bli rørt på en generalforsamling i et borettslag. Men det at jeg nå står fram, kan jo hjelpe andre til å gjøre det også. Det er også verdt å merke seg at det som skapte heftigst debatt, snakking-i-munn-på-hverandre og førte til at noen forlot lokalet, var...tamtamtam...skotthyll. Det setter sterke følelser i sving dette spillet. Jeg for min del håper det blir et husmesterskap i skotthyll i borettslaget.

Nære på

Jeg gikk inn på do. Satte meg ned. Begynte å tisse. Ja, først tok jeg jo av meg buksa. Akkurat i det jeg begynte å tisse, så jeg at jeg ikke hadde låst døra. Panikken tok meg. Det er fryktelig vanskelig å slutte å tisse når en først har startet. Jeg tissa på det jeg var god for, det var ikke annet å gjøre. Livredd for at noen skulle åpne døra. Kasta meg så mot døra og låste. Men da var jeg jo ferdig.

Jeg er visst både klønete og glemsk for tida.

Ny kunnskap

Jeg visste ikke at det er en slags væske inni lysstoffrør. En slags melkeaktig væske. Det vet jeg nå. Det første jeg gjorde da jeg kom på lesesalen, var å knuse et lysstoffrør. I tusen knas gikk det. Jeg sto og kikket oppgitt på alle glasskårbitene, og en etter en begynte de ansatte å kikke ut fra kontordørene sine. Jada, det er bare meg som ordner litt ute i gangen her. Så måtte jeg til pers med kost og brett, og kunne samtidig undre meg over denne væska som også kom ut av lysstoffrøret.

Hvis du lurer på hvordan jeg kom i ødeleggende kontakt med dette lysstoffrøret som til vanlig befinner seg i takhøyde, kan jeg fortelle at vaktmesterne hadde gjort forarbeidet for meg, og plassert røret på gulvet, balansert inn i et hjørne. Og da jeg kom valsende med sekk og paraply, lå alle forholdene til rette for litt knusing.

Okei, Ane har klappet meg på skuldra i en slags boksisten, og nå er det jeg som har'n!

Dette er greia:

Pick up the nearest book.
Open on page 123.
Find the fifth sentence.
Post the next three sentences.
Tag five people, and acknowledge who tagged you.

Det er en haug med bøker på lesesalspulten min, men den som ligger i umiddelbar nærhet, er Konfrontasjoner av Brit Mæhlum. Dette er en sosiolingvistisk bok som tematiserer ulike former for språkmøter. På side 123 står det:"Kommentarene deler seg grovt sett i to kategorier, og de to kategoriene belyser hverandre gjensidig: På én side blir disse individuelle varietetene oppfattet som "rare", "spesielle", "underlige" - det vil si karakteristikker som framhever det eksepsjonelle ved denne språkbruken. På den andre siden blir det brukt betegnelser som "dialektløst", "kjønnløst", "blanding av alt mulig"; eller som en informant uttrykker det - "Hun snakker liksom ingenting".

Jada, dette ble jo litt nerdete, men jeg sitter tross alt på lesesalen. Dessuten er det en god bok (nå hørte jeg introen til "God bok" i hodet sammen med et bilde av Minken Fossheim) for en masterstudent som sitter og pludrer med noen av disse temaene.

Jeg spurter, tar igjen, og klapper på skuldra mens jeg frydefullt roper "du har'n!": Heidi, Kristin Åshild, Marthe-Julie og Silje.

Da jeg stod opp i dag morges, oppdaget jeg at flystreiken har hatt smitteeffekt. Det har tydeligvis også vært husarbeidsstreik. Siden streiken er avblåst (uten at jeg har sett noe til økt lønn eller tvungen lønnsnemd), brukte jeg morgenen til å fikse opp i ettervirkningene av streiken. (Riktignok er et garderobeskap i gangen i emning, så slik sett har det kommet noe positivt ut av streiken (flystreiken vel og merke, det hindret garderobemakeren i å reise til Stavanger). Og ja, garderobeskapet blir foreløpig uten dør.)

Jeg går bare rundt meg selv i dag. Sitter i ro i 5 minutter av gangen. Leser noen sider uten å få med meg ordene. I morgen får jeg vite hva jeg skal ha prøveforelesning om. Gurimalla!

17. mai kom med fint og kjølig vær - et passende vær for en dag i bunad med andre ord. Dagen startet med lang og hyggelig frokost med påfølgende gudstjeneste i domen.

Noen brukte alle 17.mai-pengene sine på tivoli. Han fikk sprita opp antrekket i hvert fall.

Og hvor mye moro får man ikke ut av en heliumballong? Denne mannen fikk i hvert fall det meste ut av den.

Forordet i masteroppgaven min har sjelden vært morsommere. Lurer på om jeg skal troppe opp på prøveforelesninga mi med en flaske helium og litt romantisk gitarklimpring i bakgrunnen...

Forberedelser

Jeg står på det nyvaska kjøkkenet og lager daimiskake til 17. mai. I et forsøk på å lage litt 17.mai-stemning har TV fått i oppdrag å skaffe litt bjørkeris som skal kombineres med flagg. Mannen tar oppgaven sin alvorlig, og kommer tilbake med nok ris for fire bøtter - jeg skal ha til én vase. Han begynner å kutte og styre - på kjøkkenet, i kakebakinga. Det kan jo ikke gå bra. Han finner fram tollekniven og kutter og danderer, og står igjen med to vaser der bjørkeriset henger slapt nedover kantene. "Sånn kan det ikke være", påpeker jeg med en irritert latter. "Jeg skjønner jo det, da", svarer han med utålmodig latter. Han fortsetter å dandere, og bjørkeblader drysser rundt omkring. Denne gangen uttaler jeg ikke noen ord, blikket sier alt. "Det er jo ikke så ille nå, da", protesterer han lett. Jeg holder ikke igjen på kruttet: "De er jo alt for lange. De skal være stive og stå oppreist. Du skulle ha funnet noen som var stivere. Og du hadde jo ikke trengt å ta med så mange!" TV begynner å samle sammen riset. "Du trenger ikke finne nye", sier jeg i et forsøk på å roe gemyttene. "Jo, jeg skal gå og finne noen nye", sier han. "Du trenger ikke det", gjentar jeg. "Jo, jeg gjør det. Du trenger ikke være irritert", svarer han. "Jeg er ikke irritert", repliserer jeg irritert, og fortsetter:"Og du trenger ikke rope!". "Jeg roper ikke!" roper TV.

Nå er kaka i fryseren, vasen med bjørkeriset står på bordet, og vi er fortsatt venner. :)
Ha en fin 17. mai i morgen, alle sammen!

Min kombinerte påskepinseferie er over for denne gang, og jeg må si at det ikke er å forakte å ha påskepinseferie når det er sommertemperaturer og sol! Nå følger en bildeoppdatering av noen av feriens aktiviteter:



Første del ble tilbrakt på hytta. Jacko holdt vakt ved vannet, mens jeg hjalp pappa å isolere nybygget på hytta. Kan ikke forstå hvorfor jeg ikke tok bilde av meg selv i en smashing, blå kjeledress.





Det ble til og med en tur på Norsjø i båt. Det var i overkant kaldt da vi måtte vasse ut til båten fordi brygga lå under vann - 10 grader var glovarmt for noen år siden, men jeg innser at badelysten har minket med økende alder og synkende temperatur.



Pinseaften var det tid for å vaske flaggstanga. Jeg viser mine usedvanlige balansekunster...



...og TV prøver å vise at han kan gå fra fire til to.



Ingenting er bedre enn å se på andre arbeide.



Flaggstanga ble gnukket og gnidd og spylt, og på et tidspunkt var polering inne i bildet.



Mens andre arbeidet, tok jeg meg en tur rundt i hagen og så på dens severdigheter - mellom anna "Orm i tre".



Stanga er snart klar for flagging 1. pinsedag.



Blomster i fleng - både liljekonvaller og hvitveis.



1. pinsedag var det tur til Blåfjell; etter en real oppoverbakke kunne vi nyte utsikt, pølser, sol og høydeskrekk.



2. pinsedag gikk det rykter om en spellegæren tiur bak hytta ved Vassenddemningen. Det eneste sporet vi fant av den, var en fjær. Derimot var det tydelige spor etter en landkrabbe.





Heldigvis var det andre attraksjoner som en oversvømt demning - og strømskap for spesielt interesserte.



Mofossen var også vannfull denne dagen, og jammen klarte ikke TV å spore opp en liten firfisle denne siste dagen av påskepinseferien.

Doffen har nok dævva, men jeg lever fortsatt selv om det er lite liv på bloggen for tida. Det har bare vært veldig godt med en datapause - og generelt en pause! Pausa foregår nå i Skien med sommer og sol og grenlandsdialekt; en slags kombinert påske/pinseferie. Jeg har festet masteroppgava på en litt stor pinne, og marsjerer rundt med den høyt hevet.

Har snappa opp et nytt ord også: Å kleise. Aldri hørt før. Betegner visst et lite barn som ikke snakker rent. Altså: Hu klæisær litt, som vi ville sagt her nede.

Nå skal jeg marsjere litt til.