Plutselig ble mannen forvandlet.
Hjelp.
mandag, august 25, 2008
Dagens tema: Snorking. Ikke for noen spesiell grunn egentlig, jeg bare kom på det. Jeg har alltid påstått hardnakka at jeg ikke snorker. Og jeg tror jeg har kunnet gjort det med god samvittighet også, jeg har aldri fått høre at jeg snorker. Jeg har derimot fått påpakning at jeg sover for stille, så stille at vedkommende begynte å bli engstelig for om jeg pustet i det hele tatt.
Men. En av de siste feriedagene. Jeg husker ikke helt når, men det spiller for så vidt ingen rolle, det var i hvert fall i bilen og vi skulle sikkert kjøre et stykke. Da pleier jeg gjerne å sovne, og denne gangen var ikke et unntak. Jeg merket i halvsøvne at jeg satt i en veldig ubehagelig stilling. Hode var på en måte knekt bakover mellom hodestøtta og sida på bilen. Jeg registrerte at munnen var usjarmerende halvåpen, og det var umulig å få lukket den. Plutselig kjente jeg en veldig uvant følelse. Aldri opplevd den før. Jeg vet nesten ikke hvordan jeg skal beskrive den. Det var akkurat som om drøvelen ble spinnvill og prøvde febrilsk å krabbe nedover i halsen. I tillegg fulgte det med en lydeffekt. I noen få sekunder (ifølge meg selv) pågikk denne hendelsen før jeg kom til meg selv, og utbrøt forbløffet i en døsig tilstand: Jeg snorka. Mannens latter ga meg den bekreftelsen jeg egentlig ikke trengte. Jeg håper ikke det skjer igjen.
Men. En av de siste feriedagene. Jeg husker ikke helt når, men det spiller for så vidt ingen rolle, det var i hvert fall i bilen og vi skulle sikkert kjøre et stykke. Da pleier jeg gjerne å sovne, og denne gangen var ikke et unntak. Jeg merket i halvsøvne at jeg satt i en veldig ubehagelig stilling. Hode var på en måte knekt bakover mellom hodestøtta og sida på bilen. Jeg registrerte at munnen var usjarmerende halvåpen, og det var umulig å få lukket den. Plutselig kjente jeg en veldig uvant følelse. Aldri opplevd den før. Jeg vet nesten ikke hvordan jeg skal beskrive den. Det var akkurat som om drøvelen ble spinnvill og prøvde febrilsk å krabbe nedover i halsen. I tillegg fulgte det med en lydeffekt. I noen få sekunder (ifølge meg selv) pågikk denne hendelsen før jeg kom til meg selv, og utbrøt forbløffet i en døsig tilstand: Jeg snorka. Mannens latter ga meg den bekreftelsen jeg egentlig ikke trengte. Jeg håper ikke det skjer igjen.
Søndagens lille blåbærtur endte i fire små glass med herlig, rørt blåbærsyltetøy. Nam!
torsdag, august 21, 2008
For ei røre
Rørt når noen vinner. Rørt når noen blir veldig glade. Rørt etter hver eneste tale i bryllupet forrige helg. Man kan spørre seg om man da egner seg til å være toastmaster. Rørt på tidligere nevnt generalforsamling. Rørt når noen takker de som har hjulpet dem fram. Rørt når noen takker meg for godt utført toastmasterjobb. Rørt når en mamma møter barna sine. Rørt når håndballjentene scorer - rørt for hver e n e s t e scoring de norske jentene puttet i mål. Det var 29 ganger det. Rørt på en forelesning om norsk fagdidaktikk.*
Jeg begynner snart å lure på om jeg er feilkobla et sted i hjernen. I dag har jeg vært rørt mellom 30 og 40 ganger (jada, alle håndballmåla er inkludert). Det er litt i overkant, synes jeg.
En annen ting: I går hørte jeg om fenomenet propp i øra, altså at smuss har samlet seg opp, man blir nesten døv og må til legen for å skylle ut smusset. Kanskje det er propp i øra som gjør at TV ikke hører på meg? Jeg sender han til legen.
*Dette gjelder selvfølgelig ikke hver eneste gang disse situasjonene oppstår. Det ville vært altfor ille.
Rørt når noen vinner. Rørt når noen blir veldig glade. Rørt etter hver eneste tale i bryllupet forrige helg. Man kan spørre seg om man da egner seg til å være toastmaster. Rørt på tidligere nevnt generalforsamling. Rørt når noen takker de som har hjulpet dem fram. Rørt når noen takker meg for godt utført toastmasterjobb. Rørt når en mamma møter barna sine. Rørt når håndballjentene scorer - rørt for hver e n e s t e scoring de norske jentene puttet i mål. Det var 29 ganger det. Rørt på en forelesning om norsk fagdidaktikk.*
Jeg begynner snart å lure på om jeg er feilkobla et sted i hjernen. I dag har jeg vært rørt mellom 30 og 40 ganger (jada, alle håndballmåla er inkludert). Det er litt i overkant, synes jeg.
En annen ting: I går hørte jeg om fenomenet propp i øra, altså at smuss har samlet seg opp, man blir nesten døv og må til legen for å skylle ut smusset. Kanskje det er propp i øra som gjør at TV ikke hører på meg? Jeg sender han til legen.
*Dette gjelder selvfølgelig ikke hver eneste gang disse situasjonene oppstår. Det ville vært altfor ille.
onsdag, august 20, 2008
Rolvi & Tonje
16. august 2008
Den vakreste dama på festen!
Toastmasterne. Fikk satt stemningen fra begynnelsen takket være en liten gutt på 3-4 år som skrattlo da TV informerte om at folk som ville på talelista kunne snakke med han eller kontrollfriken. Jeg skjønner ikke humoren til den gutten.
Ikke alle får seg en trampolinetur i bryllupsstasen.
De gærne "trønderne"
Jeg henger kraftig etter med blogginga for tida, så selv om høsten har startet (skolemessig i hvert fall, det er lov å håpe på noen sommerdager fortsatt), blir blogginnlegget en sommeroppdatering!
I slutten av juli og i strålende vær var vi klare for å gå Besseggen...
...klare var kanskje å ta litt hardt i for min del for opp den verste lia mens jeg ønsket meg kondisen til langrennsgutta slaktet jeg min egen forberedelse: jordbær og fløte i stedet for trening. Men opp kom jeg, og her står vi foran Besshø.
Blide var vi i hvert fall. Lyst var det også.
Mann, far og bror på vei opp Besseggen. Det er verdt å legge merke til at jeg ligger foran i løypa. Det var ikke ofte.
Det var fine sommerkvelder på hytta.
Vi fant et par svømmebriller i vannet. De kan også brukes til lands.
Det var ikke fint vær hele tida. Dagen da mann og far dro opp litt over 60 fisk, kom det noen skikkelige skurer.
Fortsatt hyttetur, bare en annen hytte. Hvis du lurer på hvorfor jeg er så smal i øya, er årsaken at jeg i denne perioden var hekta på kryssord, og gjorde stort sett ikke annet enn å vri hjernen og ordforrådet mitt (og andres).
Siste reis før nesa snuste inn trønderluft igjen, gikk til Oslo. På vei dit ville mannen høre på bråkete musikk, og jeg kunne tenke meg å høre på P1 og Norgesglasset. Da er det kjekt med hørselvern kombinert med både radio og handsfree. Jeg kler det rett og slett.
Abonner på:
Innlegg (Atom)