søndag, november 30, 2008

Litt jul i stua...
...nå som det er første søndag i advent!
Og selv om jeg ikke har så julepynt som tydeligvis andre har, er jeg i hvert fall fornøyd med adventslysa og årets julekort...





Noe annet jeg er fornøyd med, er kveldens runder i Club Craaaaanium. I perioder satt jeg og lurte på om jeg burde ha sendt ut nabovarsel - tror ikke noen hadde forventa så mye roping, hyling og tramping en søndagskveld i november. Men at ingen kunne skjønne at dette var en hvalross - det er jo åpenbart (spesielt med tanke på at den ble tegnet i blinde).


Og en ting til: Når en bor her i trønderland, så sniker det seg inn et trøndersk ord eller litt trøndersk tonefall i ny og ne. Men under kveldens intense cranium-runder kom det plustelig fram at grenlandsdialekta også har litt påvirking da en innbarka sør-trønder kom med utsagnet: Ja, da er det vel vårs!
(Hun hadde vel ikke helt taket på det, for det ble en litt klønete 'våss' ut av det, men som en start er den godkjent)
(Jeg leker med tanken om å ha en julekalender på bloggen, en konkurranse-julekalender med premie til vinneren. Vet ikke om det kommer av at jeg er litt konkurranse-gira etter spillinga i kveld, eller om det faktisk er en idé som kommer til å vare gjennom natten. Dere får se i morra....:))

torsdag, november 27, 2008

Årets første julekort

...og noen flere skal lages i helga.

tirsdag, november 25, 2008


Tromsøtur

Jeg har kalt helgens Tromsøtur for ubeskrivelig, og det var den virkelig. I et par dager har jeg tenkt på hvordan jeg skal blogge denne turen, men klarer verken å skrive fram stemningen eller fortelle den. Hva som var så ubeskrivelig? Helgen har stort sett stått i gode venner og latterens tegn. Jeg visste jeg hadde en sprø mann, og denne gangen varte galskapen fra vi satte oss på flyet fredag og til vi gikk av flyet søndag. Så siden jeg ikke klarer å beskrive helgen, får bildene tale sitt språk, og dessverre - eller heldigvis - hadde jeg ikke kameraet (eller filminga) framme i de mest latterfulle periodene...

(foto: R)
Målet for turen: Overraske Rolvi. Vi tok sikringen og storma stua sent fredag kveld. Mål oppnådd.


Tromsø: kaldt!

Bytur: Fotografering, sightseeing, posering, shopping og melkekartongøvelser

Fortsatt bytur: Mat i gode venners lag. Traff også på en nordlending som brant veldig for at Nordland, Troms og Finnmark skulle bli egen stat.


Fortsatt bytur: God stemning på biblioteket

God stemning i stua - hele tida! (Av diverse årsaker, ja)

Det var ikke lenge lyst i Tromsø, men lyset som var, var fint. Og det ser kaldt ut, sant?

Det stoppa ikke disse to - helgas tøffeste - som tok seg en svømmetur!

Det var jo trippelbursdag, og Viruset og jeg svingte oss i valsen, laget marsipanroser, snømenn og en hund. Skulle tro vi hadde en master i konditori.


Dette var kanskje ikke avslutninga vi ønska oss; new info kl. 22 om flyet vi skulle ta 20.45, lovte ikke godt. Men etter å ha raida Narvesen med matbonger, spilt litt kort og hatt en underholdende flytur hjem (mannen og the wingman ja...), kunne jeg krype til sengs halv tre. Takk for en ubeskrivelig flott tur! :)



onsdag, november 19, 2008

Så mye kjøtt!
Det må være en spesiell anledning...


...og det stemmer jo: Disse to fine jentene har nådd mållinja og levert masteroppgavene sine!

Og de er like blide og lykkelige som bildene tilsier. Gratulerer, jenter! :)



Og tradisjonen tro må jeg ta et bilde av meg selv...litt vel mye zoom denne gangen.

mandag, november 17, 2008

Resultat av melkekartonglesing...

søndag, november 16, 2008

Jøye...
...det er jo kommet nye gardiner i stua...

...og på kjøkkenet står en meget fin julepresang på forskudd...

...blomster på bordet, vin i krystallglasset og biff på tallerkenen...


...joda, det må bety at foreldrene har vært på besøk! :)
(Kontoret er til og med ferdig, kommer vel en bildepost på et tidspunkt)


torsdag, november 13, 2008

Gammel dame som ikke lar seg vippe av pinnen...

mandag, november 10, 2008

Mannen: Orkidégjødsel er ikke godt.
Jeg (rynker først øyenbrynene uforstående til utsagnet før jeg hever dem forbauset når det går opp et lys): Har du drukket av orkidévannet??
Mannen: Ja. Og det smakte ikke godt.
Jeg: Hvorfor i all verden drakk du av det?
Mannen: Jeg var tørst og det sto en flaske med vann der. Jeg visste jo ikke at det var orkidévann.
Jeg: Jeg hadde jo tatt teip på den og skrevet på at det var orkidégjødsel!
Mannen: Det så jo ikke jeg på!

Jeg kan være enig i at blyantskrift på blå teip ikke er det mest synlige. Men: Det var jo også et stort utropstegn der. Man bør lese hva som står på teipede flasker, ikke bare drikke ukritisk det man kommer over. Det kan være vann beregnet på orkideer.

Jeg fikk forresten aldri spurt mannen hvor han fant den flaska. Det siste jeg vet, er at den sto i skapet under kjøkkenvasken sammen med andre udrikkbare ting. Jeg hadde aldri trodd at tørstende ville begynne å lete etter vann nettopp der.

lørdag, november 08, 2008

Jeg ønsker meg en pauseknapp. Ikke til jul, men nå. Hadde jeg hatt en pauseknapp, hadde jeg trykket den ned og latt tida stå stille litt. Og den stillestående tida skulle jeg brukt til litt av hvert. Jeg skulle tilbrakt tid med folk jeg har veldig lyst til å tilbringe tid med. Jeg skulle ha oppmuntret noen som trenger det. Jeg skulle bakt en kake til noen jeg vet ville satt pris på slikt. Jeg skulle fått skrevet alle mailene til folk jeg skulle ha skrevet til for lenge siden. Jeg skulle ha lest en haug med bøker og sett en stabel med filmer. Jeg skulle ha gått mange turer. Jeg skulle ha sortert og ryddet og organisert. Jeg skulle ha laga noen julegaver. Jeg skulle ha ordna med bilder. Jeg skulle ha fått skrevet mappeoppgavene som lider under tidspress. Jeg skulle...kanskje jeg bare skulle ha tatt det med ro? Men jeg har ingen pauseknapp. Da blir det visst å ta en ting om gangen likevel, selv om jeg aller helst ville gjort alt på en gang...


Og ja, en ting til. Da mannen tok på seg hørselsvern da han skulle støvsuge, følte jeg at mitt forslag om at vi kan ønske oss en ny støvsuger til jul (i stedet for den lille, dårlige og ekstremt bråkete vi har nå) endelig begynner å få gjennomslag.

søndag, november 02, 2008

Ja, dette hadde sannelig vært en spøk å gjennomføre, men så gæærn er jeg faktisk ikke. Det nærmeste jeg kommer, var de 8 bollene som ble fylt med en real dose lakserolje hver for deretter å bli lagt i en fellesfryser. Målet var å gi en frysevaretyv en skikkelig lærepenge, og jammen spiste frysevaretyven alle 8 bollene.

Han ble rimelig dårlig for å si det sånn.