Anette går på en relativt full buss med en stor bolle med kanelboller. Anette går av med den store bollen.

Noen timer senere går Anette på bussen igjen med en tom bolle. Det er den samme bussjåføren.
"Hei igjen. E alt spist opp? Ble det itj noe igjen te mæ?" sier han.

Jeg tror det lukta ganske mye kanelboller av meg den første gangen jeg gikk på bussen.

Fredagsjubel

Jeg tror aldri jeg har vært så glad i fredager som jeg har vært de siste ukene. Fredag er bare nydelig! Dagens plikter er ennå ikke helt ferdig, men når de er - ah! Herlig! Ikke en ting som må være planlagt til imorra, og jeg kan være så trøtt jeg bare vil - det er fredagsjubel :)

Hadde en artig prat i går også. To kopper kakao, litt mini-oreo, folk som vandra inn og ut, samtale om det som falt seg inn - dette falt inn:
"Æ grue mæ te mai/juni."
"Huffda. Hvorfor det?"
"Da kjæm måsan. Æ like itj måsa, sjø."
"Men hvorfor akkurat mai/juni?"
"Det e da de hekke. Æ vart sketti i haue av ein måse sjø. Det e derfor æ itj like dæm."
...og så kom det en beretning om en måsunge, en vifte ved sykehuset og en måsemor som skulle beskytte ungen sin.

Kanskje ikke den morsomste historien jeg har hørt, men jeg lo høyt og godt - mye fordi historier ofte blir morsomme på trøndersk, fordi jeg kom på at TV ble bombadert av dueskit en gang i Kobenhavn, fordi jeg husket da jeg selv ble jaget av måker og nok en god del fordi jeg var smal i øya og trengte litt søvn. Og litt fordi jeg visste det var fredag neste dag!

Mysteriet med de svarte flekkene

Det var noe jeg hadde tenkt å skrive her på bloggen, men det har forsvunnet i trening i telt (i telt ja, der ble det ikke god luft etterhvert) og to mystiske svarte streker på hver side av halsen. Disse to strekene har dukket opp før - begge ganger i det jeg går ut av garderoben og klar for trening (sannsynligvis er de der før jeg går ut av garderoben, men det er da min trofaste treningspartner oppdager dem). Og så må jeg løpe inn igjen i garderoben og vaske de vekk - og vanskelig er de å vaske vekk også! Jeg kan ikke fatte hvor de kommer fra. Skulle tro jeg tok på meg krigsmaling før jeg skulle trene. Et lite mysterium der altså.


Og her er en liten mulighet til å lukke øynene og koble av i fire minutter for deg som skriver master, planlegger timer, stresser på jobb eller med andre ting - og bare vil ha vår! Den kommer snart :)

Gresk søyle

Jeg har vært på pilates for første gang. (Ja, ikke i dag altså, men jeg har bare ikke fått oppdatert...) Da fikk jeg mulighet til å være gresk søyle. Hund. Hare. Nåja, jeg var vel kanskje ikke hare, men jeg var både havfrue og ball. Og mest av alt var jeg i grunn et spørsmålstegn, men jeg gjorde så godt jeg kunne. Jeg tror det trengs litt mer øvelse i å finne kraftsenteret før jeg skal merke noe effekt...

Søndagen er snart over, og plutselig er det mandag igjen. To uker igjen av praksis, inkludert en overtakelsesuke, og så er det påske. Skal si tida flyr når en har noe å holde på med. I påska får vi svenskebesøk, og jeg er ikke sikker på om han vet at han kommer til en leilighet uten dør på badet. Men men. Han er svensk og lite sjenert, så det går vel greit, tenker jeg. 

Å spise trær

Jeg rakk såvidt å nevne 'vår' her på bloggen før det i dag snødde både vannrett, loddrett, oppover og på skrå. Det var i grunn ikke så veldig overraskende, det ante meg at det var for tidlig å titte etter Tussilago farfara i grøftekanten.

Men jeg hadde en annen naturopplevelse da jeg sto og ventet på bussen i snøføyka i dag tidlig. På andre sida av veien kom det strenende et vesen på to bein, arten menneske, type mannlig. I det han passerte bjørkekvistene som henger ut i veien, stoppet han opp og tok seg en bit. Tok seg en bjørkebit rett og slett. Handlinga fortalte meg at det var et rådyr jeg obsertverte, og øynene mine fortalte meg at det var et menneske jeg hadde foran meg. Smaker bjørk godt? Jeg har vel gnagd mine pinner opp gjennom barndommen til å vite at det ikke er det første man velger om man vil ha noe med god smak i munnen. Det er mulig jeg tar feil. Uansett tror jeg ikke det var smaken (eller næringa) mannen var ute etter. Bevegelsene etterpå tilsa at det han var ute etter var -

en tannpirker.

Menn som hater kvinner

...liker vi ikke, men filmen - ja, den kan vi like! Jeg satt dypt nede i kinostolen på første rad, jakka så langt opptil øynene som det gikk an og henda parat til å stenge ute all skummel lyd. Ikke noe skuffings selv om jeg har lest boka - skummelt var det likevel! Men så er det også såpass lenge siden jeg har lest den at det var mye som var gått i glemmeboka, og det er i grunn bra når en skal se en film av en bok. Bra skuespillere også.

Hva heter det egentlig når det er en bra mandag? Motstykket til blåmandag, liksom? Gul? Rosa? Violet? Tja, godmandag kan fungere. Jeg har i hvert fall vært uvanlig fornøyd denne mandagen; sola skinner (ikke nå da, nå regner det), fuglene kvitrer, folk bestemmer seg, snart ferdig i praksis (bare 3 uker igjen nå), våren kommer, jeg våkner tidlig på morran (og det er jo bra for jeg skal jo tidlig opp. I dag våkna jeg 4, det var i grunn i tidligste laget), og snart skal vi stille klokka og så blir det ennå lysere om kvelden! Herlig.

Egentlig er jeg tagga i en bildesisten her i bloggverden, men siden det 6. bildet i den 6. mappa ikke egner seg til blogging (tilbakevendende bloggeetikk der altså), så legger jeg heller ut dagens bilde av den nyutsprungede orkideen.

Jeg har egentlig ingenting å melde; søndagen skulle vært brukt til skoleforberedelser, men har gått til og vil gå til mer behagelige aktiviteter. God søndagsfølelse!

Gratulerer med dagen, jenter! Jeg begynte min dag med å henge opp klesvask :P

Målløs mann

Det er ikke ofte jeg opplever at min mann blir målløs. I går opplevde jeg det.

Da vi kom inn i salen, hadde hun allerede startet med å hilse på publikum. Vi fant vår plass ytterst på rad 3, og mannen ble sittende ytterstytterst. Hun var på vei på mot vår side av salen og kastet blikket på min mann.

"Så koselig at du kom!" utbryter hun, og fortsetter: "Se her skal du få en klem!"
Hun tar et godt tak i hodet hans og presser det inn mellom puppene sine. Alle i salen hyler av latter.
"Se så ung han er! Du er så ung! Er det kona di? Du er jo veldig ung til å ha kone! Er det kona di?"
"Ja, det er kona mi", får han til slutt sagt mens hun fortsatt har et godt tak rundt hodet hans.
"Men hvor gammel er du? Du er jo så ung!" fortsetter hun like engasjert og klemmer hodet hans nok en gang mot puppene sine. Deretter trekker hun ansiktet hans helt inn mot sitt så han kan svare i hennes mikrofon.
Mannen ser fortumlet ut og får til slutt ut et svar: "Jeg vet ikke. Jeg ble litt satt ut". Salen hyler av latter og jeg med.
"Kanskje kona vet det. Hvor gammel er han?" spør hun meg, og jeg svarer lattermildt at han er 26.
"Så unge! Så søte de er!" sier hun mens hun stryker mannen på kinnet før hun fortsetter videre på sin elleville ferd blant publikum.

For en kveld og for ei dame Christine Koht er!


Det var i grunn godt jeg fikk noe å blogge om nå. Jeg er klar over at det forrige innlegget kan bli oppfatta å være i drøyeste laget. Men det er ikke så drøyt som det ser ut til, jeg har ikke mistet all sans for bloggeetikk. Innlegget er bare veldig internt og går til et godt formål.