Kjedelig og gift

Så har jeg for første* gang fått høre det. Kjedelig og gift. Betegnelsen som jeg har prøvd å unngå; jeg hadde ikke lyst til å bli en trægost selv om jeg ble gift, lenka til kjøkkenbenken og heimen, opptatt av husstell og vaskeråd, alltid være med husbonden, ikke vennene. Men nå har jeg tydeligvis** havna i fella. Kjedelig og gift. Kjedelig og gift?! Gift kan jeg ikke protestere mot, men kjedelig? Ah, jeg må gå i meg selv og reflektere litt over dette. Og mens jeg gjør det, kan jeg jo vaske opp, har noen klær som skulle vært lagt sammen også, ser at det er noen blomster som trenger litt vann, ja, det var jo sant, jeg må jo tenke på hva slags blomster jeg vil ha på verandaen og i grunn er jeg ganske trøtt og jeg skal jo tidlig opp så kanskje jeg bare skal legge meg... Akkurat nå? Ja, jeg er gift. Ja, jeg er kjedelig. Deilig kjedelig. Jeg får heller ordne opp i det en annen dag. 

*Det er jo godt mulig at dette har vært en betegnelse på meg lenge uten at det har kommet fram til mine ører. Men det jeg ikke hører noe om, kan jeg ikke gjøre noe med.

**Jeg tror nok at kommentaren ble gitt i god fleipeånd (og det er jo en ånd jeg liker), så jeg har ikke tatt det så veldig innover meg. Bare akkurat nok til at det ble et blogginnlegg. Alltid fint å få noe å blogge om. 

Wienerbevis

...i mitt forrige innlegg kunne man ane et varmt forsvar for wienerpølsa. Jeg viser til dette blogginnlegget - der kan dere se hvor glad man faktisk blir av å grille wiener i kombinasjon med å være lærer på uteskole i ruskevær.

(Det kan virke som om bloggen min er i ferd med å utvikle seg til en pølseblogg, evt. at jeg er over gjennomsnittet interessert i pølser. Jeg kan meddele at det er et midlertidig fenomen.)

I går og i dag

I går

...fikk jeg et markisetilbud jeg ikke kunne si nei til. Med litt drahjelp fra naboen, en særdeles snill mann og en overkommelig pris på den lokale plantebutikken ble vi eier av en blå og hvit markise. Jeg følte jeg hadde tatt et stort skritt over i voksenverden da siden en markise kunne gjøre meg så glad. Flere verandaplaner ble straks lagt (av meg) - blomster, bord, lyslykt etc. - og så får vi se hvordan det går.*

I dag

...har jeg vært med på å arrangere uteskole for 200 elever, og norskgruppa hadde lagt opp til ordsanking og klatring i trær. Jeg sto på bakken.
...har jeg hatt en vindig rolle i dramaet om vinden og sola, og det er stor sannsynlighet for at en skikjendis overvar mitt dramatisk talent som vind. Ikke verst på en onsdag.
...har jeg lært H at det er wienerpølser som er best å grille. Ja, wienerpølser. Å grille wiener er tydeligvis en lokal tradisjon som er lite kjent og bør spres videre. Stakkars H måtte tåle sterk kritikk for wienergrillinga, men heldigvis falt det i smak. Grenlandssennepen har også blitt rost i de regntunge skyene i dag (ja, det er Bergbys det er snakk om).

*Jeg er ikke så veldig verandablomstererfaren. Veldig lite i grunn. Siden jeg vet at mamma titt og ofte er innom bloggen, kan det jo hende hun får lyst til å sørge for at verandaen min blir litt blomsterkoselig. Og hvis ikke hun får med seg dette innlegget, kan sikkert onkel si i fra til henne at jeg trenger noen blomster på verandaen. :)

Jubileum

For 5 år siden lurte jeg på om blogging var noe for meg. Jeg hadde aldri fått til å skrive dagbok og mistenkte at blogginga kunne ende like fort som jeg begynte. Og hva skulle jeg skrive om?

5 år senere blogger jeg fortsatt, så jeg fant visst noe å skrive om.

Gratulerer med dagen, bloggen! :)

Smitteeffekt

Jeg har visst smitta mannen. Vanligvis er det jeg som legger opp til lurerier, men akkurat nå går det to stramme karer rundt og tror at jeg har svart belte i en eller annen kampsport. Ja, de tror til og med at jeg er juniormester (krets, nasjonal, europa, verden - jeg vet ikke hva det var). Og det var ikke jeg som plasserte den ideen i de oppegående hodene deres, det var mannen.

(Jeg skal ikke stikke under en stol at jeg var rimelig kjapp til å snappe opp at mannen hadde fortalt en skrøne mens jeg gjorde et nødvendig ærend, og jeg var enda kjappere til å slenge meg på skrøna. Siden jeg kan ganske lite om slik kampsport, måtte jeg rett og slett late som om jeg egentlig ikke ville at det skulle komme ut at jeg hadde svart belte - for da er det så mange gutter som gjerne vil prøve hvor god jeg er. Så de fleipet bare litt med det og holdt forsiktig avstand etter det. Til de har lest dette blogginnlegget.)

Artig

Her om dagen var jeg vitne til, eller lytter til, et spørsmål: Er det lov å skrive 'artig' på bokmål? Jeg forsto rett og slett ikke spørsmålet. Hvorfor i all verden skulle ikke det være lov? Det viste seg at spørreren trodde at 'artig' var et dialektord forbeholdt Trøndelag, og etterpå viste det seg at også folk nord for Trøndelag hadde en forestilling om at dette var et ord som ikke forekom på Østlandet. Artig!

På lesesalen I
Lesesalen har integrert do, eller do inne på lesesalen om du vil. Kjekt med do, kjekt at den er nær. Kjekkheten slutter når jeg ikke får låst meg ut igjen av doen.

På lesesalen II
Sekk er bra. Men sekk begynner å bli vanskelig når sidemannen har nøyaktig lik sekk, og det er nettopp i den sekken jeg febrilsk leter etter et ark.

På lesesalen III
Blogg er bra når man ikke har lyst til å gjøre det man egentlig skulle gjøre på lesesalen.

Vårtegn

Det er veldig godt med vår. Gule hestehover i veikanten. Fugler som kvitrer. Stol på verandaen. Tidlig lyst og seint mørkt. Gode temperaturer selv på natta slik at vinduet kan stå oppe.

Men.

Når fuglen begynner å kvitre omtrent før dagslyset er på plass, og det rett utenfor det åpne vinduet mitt, og man kan knapt kalle det kvitring for det høres virkelig ut som den står og hyler inn i øra mi, akkurat som den var en vekkerklokke jeg ikke har mulighet til å slå av, og det fortsatt er timer til jeg må stå opp, og det nytter ikke å holde seg for ørene for jeg hører den likevel, og jeg er sikker på at lyden ville trengt gjennom hørselvern, og jeg har liten mulighet til å få skremt den vekk for så nære vinduet mitt er den ikke, og jeg kjenner at hvilepulsen slutter å være hvilepuls, og jeg blir mer og mer våken og mer og mer oppmerksom på den hylende vekkerklokkefuglen...

Da har jeg problemer med å huske på at jeg er glad for at det vår.

Påskeglimt

 

 

Vis fullstendig album

Is på vannet. Trygg den ene dagen, mindre trygg den andre. Jeg var klar med kameraet, men ingen gikk igjennom.

Påskebesøk på hytta. Det ble gjort lite annet enn å nyte sola!

Samfotografering med tante

Til tross for mildvær og lett regn ble det også en skitur. Bålet er i ferd med å fyres opp og pølsene ligger klare. Jeg rakk dessverre aldri å ta “skibevis” av meg selv før batteriet la seg flatt. Kamerabatteriet altså.

Jeg spurte pent om han kunne være normal på et bilde. Dette var det beste jeg fikk.

Praksisfri og påske

Ferdig med 8 uker praksis! Det må jeg si var herrrlig - selv om jeg har hatt det bra! Nå er det bare en seig innspurt igjen, og så kan jeg kalle meg l e k t o r. Jøye.

Men nuh er det påske, og heldigvis har jeg for lenge siden fylt opp påska med aktiviteter slik at det blir få muligheter til å begynne på berget med mappeoppgaver. Første delen av påska er i gang med eksotisk besøk fra Sverige og det blir det mye latter og moro av - og noen naturopplevelser :

Ikke mye påskesol å spore, men vi tok oss en tur ut likevel.

Gött mos i skogen

Obligatorisk.

Og så naturopplevelsen: Lille Nøtte

Vi la ut peanøtter og rosiner (som ikke var så populært), og lille Nøtte viste seg å være veldig tillitsfull og kom nærmere og nærmere.

Til slutt satt han og spiste ved samme bord som oss og delte sine nøtte-erfaringer fra skogen.

(Jeg skulle egentlig finne på noe som jeg og Lille Nøtte samtalte om, men fantasien er visst utilgjengelig for øyeblikket. Og svensken nekter å bidra.)

Slapp av...

...du kan trygt lese videre, jeg har ikke tenkt å lure deg. For faktum er at jeg sjelden lurer noen på 1. april - det er mye enklere å drive med slikt alle de andre dagene i året. Folk er for mye på vakt akkurat denne dagen - det er akkurat som om de forventer at jeg skal lure dem. Den eneste jeg jevnlig pleier å gjøre et forsøk med, er mamma. Til tross for lang erfaring med å bli lurt, har det vist seg at hun stadig går på limpinnen 1. april. Jeg gjorde et forsøk tidligere i dag, men nå ser det faktisk ut som hun har lært. Min kjære sovende mann ble også forsøkt lurt i dag morges da jeg stormet inn på soverommet og sa han hadde forsovet seg. Først kikket han på meg med et trøtt og uforstående ansiktsuttrykk (som i: Hvem er dette mennesket som står over meg og lager lyder? Hvor er jeg? Hva er det som skjer? Hvem er jeg? Er dette verden?) før smilet fant veien til ansiktet, kroppen strakk på seg og han konstanterte at det var 1. april. Ja, det er det, jublet jeg - en av de beste dagene i året, faktisk. Massevis med lurerier rundt omkring og det er om å gjøre å avsløre det.

Akkurat nå sitter jeg helt alene på arbeidsrommet og har gjort det et par timer. Det er veldig stille rundt meg. Det er nesten litt mistenkelig. Kan det være at jeg er utsatt for en aprilsnarr?