Ekspedisjon

En strålende dag. Sol fra skyfri himmel. Til topps-jegeren fikk med seg Speideren og meg på tur til Rønningen i Bymarka. Kort oppsummert har vi:

- vært lette på foten over våte myrer. Var tørr på føttene til de siste 50 meterne av turen da Speideren la veivalget til den snøfrie skiløypa i stedet for den tørre skogsstien. Gjorde ikke noe det altså.

- spist granskudd. Ja, Speideren spiste og koste seg og mente at dette var kjempegodt. Både jeg og Til topps-jegeren lot oss friste, men begge sto og spyttet granskudd etterpå. Til topps-jegeren mente riktignok at det var en god ettersmak og var tilbøyelig til å tro på Speiderens lovnader at granskudd-te var veldig godt. Jeg er generelt litt skeptisk til å spise trær.

- hatt stor tro på egen form og retningssans og lot sekk og kart ligge igjen i bilen. Jeg visste uansett ikke hvor vi var og stolte på mine medvandrere. Da turen nærmet seg slutten og vi stadig gikk i motsatt retning av målet, var jeg imidlertid litt usikker. Men turkameratene hadde virkelig retningssans, så jeg er ikke redd for å legge ut på tur med dem igjen.

- hatt et tilfelle av bråstopp. Speideren gjorde plutselig en uanmeldt bråstopp på en sti. Jeg kunne se på ryggen til Til topps-jegeren at hun tenkte: Slange!! Jeg derimot tenkte: Bjørn! Eller er det en mann med gevær? Men nei, Speideren tenkte edderkopp. Eller rettere sagt, spindelvev med mulighet for edderkopp. Det gikk bra, ingen av bråstopptankene ble realisert.

Så, en fin tur var det. Fregner på nesa fikk jeg også.

Det går framover

...med blant annet eksamensmappa.

Snart ferdig nå, bare litt finpuss og flikkeri. Veldig godt og litt uvanlig å ha så god tid 5 dager før levering!

Det går framover med husligheten også. Blomster på verandaen er noe nytt her i gården. Det gjenstår å se hvordan dette prosjektet går; det blir spennende å se om de lever i morgen. Og mens jeg satt og gravde i jorda, ropte en ung herremann litt bortenfor verandaeen min: "Jeg er så språkforvirra!!" Vi har alle våre problemer.

Å like vannmelon...

...er ikke alltid like greit når man er liten. I går begynte en liten gutt på 2-3 år å hylgrine fordi han så vannmelonen jeg hadde kjøpt på kassebåndet i butikken. Han elsket vannmelon, kunne mammaen fortelle meg, og nå så han min vannmelon og hadde så lyst på en bit. Desperasjonen lyste i øynene hans da vogna han satt i ble trillet lenger og lenger vekk fra vannmelonen på kassebåndet...Dessverre for gutten er jeg også veldig glad i vannmelon, så den ville jeg ha for meg selv.

Ellers da, sånn bortsett fra å få unger til å hylgrine ved hjelp av en vannmelon? Det skal egentlig gå slag i slag med oppgaveskriving, men jeg har ikke helt tatt innover meg at jeg er i en kort innspurt. Derfor har helga stadig vekk handlet om annet enn skriving (på oppgave, er jo ikke til å se bort ifra at jeg har krotet ned noen ord i andre fora). Et par treningsøkter har det blitt, en god del slikking av sol, grillings og lørdagsmiddagsbesøk, litt film ble det og blir det jammen også. En god helg der altså, jeg frykter at den neste ikke kan bli like god. Den tid, den sorg!

17. mai er vi så glad i!

Usedvanlig blid til frokosttid å være. Må være fordi gutta tok seg av kjøkkenjobben.

Flagg + tog + sol + is + kamera = smil

Vis fullstendig album

Tivolikamp. Resultatet var nedslående.

Ble det ingen bamser på dere, gutter?

Kakefest til langt på kveld og litt natt med rorbuvitser, Grieg og Rybak. Ingen ville begynne på mandagen. (Og da mandagen nesten var over, tok vi en restefest for å feire at det snart var tirsdag.)

I full blomst

Skulle tro jeg hadde vært en tur i syden...

...med så mange fine blomster!

Men nei - jeg var nok bare en tur i Ålgård i konfirmasjon.

Mann med far og onkler. Plutselig dro alle inn magen.

Dikteren og den gaveansvarlige. Jeg rotet heldigvis ikke vekk noen penger.

I westernbyen. Ser jeg trøtt ut? Ja, jeg var trøtt. Vært for mye i saloonen antakelig.

( )

Jeg har meldt meg på sommersprekkonkurransen på 3T (hjelpes). Målet er å trene 24 ganger i perioden 4. mai - 2. august, visstnok like mange timer som det tar å gå fotturen i Trollheimen. Jeg starta friskt og trente allerede første dagen og følte meg ganske flink da jeg gikk inn på nett for å registrere koden for dagens trening. Og hva ser jeg der? Allerede første dagen er det noen som har trent 3 ganger! Crazy people. De kan ikke ha noe annet å drive med.

(Jeg har gått og venta på å få noe å blogge om, for jeg har en oppfølger i parentes til forrige innlegg - kjedelig og gift. Da jeg skrev innlegget, hadde jeg en mer eller mindre ubevisst forventning om at det kom til å strømme på med kommentarer om at jeg ikke var kjedelig - en slags motgift, kan du si. Men hva skjer? To - 2 - kommentarer på at jeg ikke er kjedelig (ikke misforstå dere to, jeg setter umåtelig pris på kommentarene deres!). Vel, jeg tar det til etterretning. Skifter konjunksjon rett og slett. Kjedelig, men gift. Og det er greit, for jeg er fornøyd. Rett og slett. c¨,) )