Ja, da blir det jul(ekalender) i år også

Siden jeg faktisk har brukt mange tidlige nattetimer til å ligge og tenke på om det blir julekalender i år, hva slags oppgaver jeg kan lage og om jeg i det hele tatt klarer å komme opp med nok oppgaver, tror jeg at jeg ikke skal la de våkne nattetimene være unyttig - og setter i gang med Anettes julekalender igjen!

Jeg har dessverre mistet en verdifull assistent (sjekk luke 10), så det spørs om oppgavenivået blir like høyt i år. (De som ønsker assistenten tilbake, kan jo sette i gang sms-aksjon, drive lobbyvirksomhet, tv-aksjon eller sende smøregaver. Undertegnede har gnåla og mast så mye at hun kommer ingen vei lenger.) Men i dag trådte to unge frøkener til og laget 5 oppgaver til meg, så helt hjelpesløs har jeg ikke vært!

Reglene er like utydelige som før: Førstemann til mølla med riktig svar får full pott, andre med riktig svar får vel kanskje noe poengdryss de også og kreative løsninger kan belønnes. Dessuten kan nødvendige regler oppstå etterhvert.

Gurimin, jeg må begynne å produsere oppgaver!

Og plutselig...

...kom et av de magiske øyeblikkene som jeg har hørt om, der man får så utrolig mye tilbake for alt slitet man legger ned og det føles plutselig verdt det - bare fordi noen sier til deg at de har lært så mye av deg.

Det var godt.

Og veldig godt at det er helg!

Det har vært stille fra denne kanten en stund. Mest fordi jeg har frykta at det ville komme mest syting om jeg begynte å la fingrene gå. Skitt la gå - et hjertesukk skal jeg få lov til å komme med: Det er lett å si at man bare skal gjøre det godt nok. Å gjøre det er en helt annen ting. I hvert fall når en hele livet har lært at man skal gjøre sitt beste - og en alltid har prøvd å gjøre det. Da er det vanskelig å være i en ramme hvor en ikke har muligheten til å en gang være i nærheten av det. Personligheten må rett og slett endres, og det gjøres ikke på en dag. Men jeg håper det skjer snart - det bør det. Nok nå.

Litt mye er det nok i hodet mitt for tida for jeg går for å hente vann med suppebollen i stedet for glasset, forteller mannen den samme tingen ti minutter etter at jeg fortalte det første gangen og følte meg som en uteligger da jeg sto og rotet i søppeldunken på Rema 1000 fordi jeg kastet vottene mine i den sammen med kvitteringa.

Og snart er det jul! Jeg har fått spørsmål om det blir julekalender i år. Blir det? Med tanke på at det var ganske tidkrevende å lage oppgaver som ikke skulle kunne googles, så ser det stygt ut... Men det var jo moro! Hvis jeg skal få det til, må jeg spore opp en assistent og siden mannen ser ut til å ha lagt opp skuespillerkarrieren, trenger jeg egentlig en skuespiller også. Så vi får se.

I helga blir det hyttetur, utendørs jaccuzi og masse moro - hurra!