Julelista

La oss se hvor langt vi har kommet på lista til jul...

• Julegaver - tror de siste ble kjøpt i dag, men det er noen som må lages ferdig...på lillejulaften?
• Julekaker - utgår etter at jeg har spist opp en nesten en hel kransekake (tårnkake for trønderne) alene. Det sier seg selv at jeg ikke har godt av mer. 
• Julevask - ser ikke ut som den er tatt, nei...
• Julemusikk - det har det blitt lite av, men skal på julekonsert i domen i helga, så får vel en vakker dose da.
• Julekort - ble laget i goooood tid, men ikke skrevet før i siste liten, og jeg har håp om å få postet noen i morgen
• Julekalender - ikke på bloggen i år, dessverre, hadde ingen oppgaver på lager. Men jeg har både sjokoladekalender og Flax-kalender. I alle andre år med Flax-kalender har jeg ligget godt an til store premier, men ikke vunnet. I år ligger jeg dårlig an til en stor premie, så kanskje i år er året?
• Julefri - har jeg tenkt å ta selv om jeg ikke blir ferdig med retting til jul. Det får bare være!
• Julestemning - den har vel ikke stått i taket ennå, men det hjelper vel når de verste stressmomentene har roet seg. Det hjelper at snøen laver ned!
• Julefilm - jeg har ikke sett Love Actually ennå, kanskje det er derfor ikke julestemninga er på topp ennå? Helgas prosjekt!
• Julenisse - er ikke min oppgave, det får han på Nordpolen ta seg av. 

Nå kom jeg ikke på flere punkter - om jeg har glemt noe får dere si ifra! 

Nøtt i stappa!

Jeg lager middag. Som vanlig er det vanskelig å vite hva man skal ha til middag, men jeg vet at det er én ting jeg skal lage: potetstappe. Middagen blir servert, og middagen forløper som vanlig - tror noen. Jeg følger med skjulte haukeøyne med på potetstappeporsjonen til mannen samtidig som jeg holder en tilfeldig middagssamtale i gang. Så skjer det. Mannen oppdager et fremmedlegeme i stappen og begynner å plukke den ut. Han ser litt undrende på den et lite øyeblikk før han sier: "En nøtt?"

"Gratulerer!" roper jeg og klapper i hendene, "du fant nøtta*! Da vinner du en marsipangris", forsetter jeg og henter fram en hemmelig marsipangris fra skapet og gir den til den overraskede vinneren. Hvorfor vente til risgrøten står på bordet, sier nå jeg. Ja til hverdagsgleder!

* Nøtt, tenker du kanskje, er det ikke mandel man pleier å gjemme i matretter? Joda, en liten stund før middagen freste jeg til mannen fordi han hadde spist de 4 mandlene jeg hadde gjemt i skapet. Han trodde antakelig at det hadde tippet for meg siden jeg hisset meg opp over 4 skarve mandler. Dermed måtte jeg ty til hasselnøtta.

Å være en lekefigur

Kone, datter, lærer, elev, vikar, hestejente, frivillig, kortlager, blogger, strikker, hekler, fotballspiller, korjente, arbeidsjern, latsekk, styremedlem, vaskehjelp, bensinstasjonarbeider, pleieassistent, togvasker, leietaker, boligeier...

Det er mange roller man har i livet. Og nå har jeg altså blitt: en lekefigur

Jeg har ofte æren av å være med å hente lille M på snart 3 år i barnehagen fordi jeg sitter på med mammaen hans hjem fra jobb. De to siste ukene har det ikke blitt så mye av dette, og da lille M ble hentet i barnehagen, spurte han mamma hvor Anette var. Anette er hjemme, kunne mamma fortelle, og lille M hadde råd for hvordan de kunne kompensere for at jeg manglet i bilen. "Da kan du være Anette", instruerte han mammaen sin. "Hvem skal du være da?" undret mammaen seg, og lille M visste råd igjen: "Jeg skal være Trond Vegar og jeg kjører motorsykkel".

Det å kjøre motorsykkel er altså utslagsgivende for hvor man havner på rangstigen som lekefigur. Forståelig.

I dag tenker jeg på...

...at det er veldig godt at nå er det bare 4 mandager jeg må stå opp før det er juleferie! Og siden ukene flyr avgårde som en kjøttmeis på vei til fuglebrettet, regner jeg med det går fort. 

...at hvis tida har tenkt å gå så fort som den kjøttmeisen jeg ser for meg, bør jeg nok begynne å finne ut hva jeg skal kjøpe i julegaver. Lista er helt blank.

...at julegaven jeg får av mannen, er gull verdt i disse kuldeperioder. Det er en dunjakke og den er allerede tatt i bruk. Jeg tror aldri jeg har hatt en så varm jakke. Etter endt arbeidsdag sto jeg og ventet på bussen og nøt at ventetida var varm. Det kjentes ut som det var dyna mi jeg hadde rundt meg, og den følelsen ble litt for virkelig da jeg lukka øynene og jeg merket at jeg kunne sovne stående. 

...at jeg bør nyte denne siste rettefrie kvelden før det braker løs med prøver og heldagsprøver igjen. 

Årets julekortproduksjon er i gang. 

Til forlystelse

 Gullkorn fra datasupportavdelinga: 

Supporten: Hva kan jeg hjelpe deg med? 

Kunden: Jeg holder på å skrive min første mail og jeg har skrevet bokstaven a, men hva skal jeg gjøre for å få til den lille sirkelen rundt? 

Supporten: Er markøren fortsatt der?
Kunden: Nei, jeg er alene her.

Og neste kunde kunne ikke koble seg til nettverket.
Supporten: Er du sikker på at du har skrevet riktig passord?

Kunden: Ja, jeg så på når kollegaen min logget seg inn.

Supporten: Kan du si meg hva passordet var?

Kunden: Det var fem små stjerner.

Supporten: Nå skal vi se hvordan ditt system ser ut, klikk på ‘min datamaskin’

Kunden: Men hvordan skal jeg kunne gjøre det herfra?

Kunden til Hewlett Packardsupporten: Min laserskriver fungerer ikke.

Supporten: Hvilken modell har du?

Kunden: Det er en Hewlett Packard.

Supporten: Jo, jeg forstår det. Er det en svarthvit skriver?

Kunden: Nei, den er beige

Kunden til Tele2supporten: Jeg har kjøpt internett og vil ha hjelp .

Supporten: Ok, hvor langt har du kommet i installasjonen?

Kunden: Jeg har pakket opp internettet fra esken

Supporten: Ok, har du koblet til alle kabler og slått på datamaskinen?

Kunden: Slått på datamaskinen? Jeg har ingen datamaskin, jeg har kjøpt internett.

Kunden. ‘Datamaskinen henger seg opp’

Supporten ‘Har du mange vinduer oppe?’

Kunden: ’Nei, men døren står litt på gløtt

Fiffig!

...ha tålmodighet til å se hele...

Redningsaksjon til besvær

Da jeg drønnet ned trappa og ut døra i morges, holdt jeg på å trampe på en sommerfugl som hadde slått seg ned på et trappetrinn. Den satt der med vingene så pent utslått og var en liten fargeklatt på morgenkvisten.

Da jeg kom subbende opp trappa i ettermiddag, satt sommerfuglen fortsatt på samme sted, men nå med vingene slått sammen. Jeg fortalte mannen at vi hadde fått en leieboer uti gangen og var litt bekymret for at kulda skulle komme og ta den. Mannen foreslo at vi kunne ta den inn i leiligheten, og bløthjertet som jeg er for de fleste levende vesener, syntes jeg det var en god idé. Den kunne jo bo på en orkidé og pynte opp med vingene sine. Og mens jeg var svimeslått på sofaen, var tydeligvis mannen ute og hentet denne lille og skjøre skapningen.

Nå angrer jeg.

Sommerfuglen har gått helt amok og flyr rundt som en annen full bie. Den stanger i veggen, kræsjer i hodet mitt når jeg beveger meg rundt i leiligheten og har på kort tid klart å ødelegge mitt harmoniske forhold til sommerfugler. Jeg er faktisk litt redd for den.

Eg er rådlaus.

Alder

Jeg forstår at jeg begynner å bli gammel når jeg spør elevene min "Dere husker vel åpningsseremonien i Lillehammer-OL?", og de stirrer tilbake på meg med tomme blikk.

Mange av dem var jo ikke en gang født...

Høst-weekend

Da onsdagens arbeidsøkt var over, kastet jeg meg på bussen og krysset fingrene for at snøfallet ikke skulle hindre meg i å nå flyet som skulle frakte meg til Ibsens fødeby. Bussen klarte seg fint den, men jeg fikk faktisk en heseblesende opplevelse på flyplassen. Kort fortalt fikk min medreisende et plutselig behov for toalettbesøk, og mens jeg sto ute blant andre reisende, hørte jeg plutselig "Andre opprop for fly til Skien..." Andre opprop? tenkte jeg spørrende for meg selv, noe første opprop hadde jeg ikke fått med meg. Jeg beroliget meg selv med at det fortsatt var en halvtime til flyet skulle gå (ikkje få panikk, ikkje få panikk!) og ventet tålmodig på min medreisende. Men da det to minutter senere ljomet over anlegget at gaten stengte og de etterlyste blant annet passasjerene Bergsland, da tok panikken meg og jeg la på sprang opplastet med håndbagasje mens jeg samtidig prøvde å ringe dositteren som så klart ikke svarte. Gaten var selvfølgelig så langt unna som det gikk an å få den. Alt gikk bra, takket være høytalere på toalettet fikk også dositteren kraftig fart på seg...

Høst-weekenden ble holdt i et mye roligere tempo med god mat, natt-åpent med foreldre (alltid lurt), damefest på bedehuset (jada, fruktkurven ble min!), mye søvn for min del og jaktturer for mannens del.

Kaldt og fint vær!

Med snøfall dagen etter kom vinterdekkene på i riktig tid.

Flott gave fra mamma!

I godt lag

Helga har vært tilbrakt på en hytte et eller annet sted i Møre og Romsdal - i nærheten av en fjord med en ferje, og mer detaljert enn det blir det nesten ikke. Jeg er med andre ord ikke så overvettes interessert i geografi, men helga var uansett av meget god kvalitet!

Mye av grunnen til den gode kvaliteten var disse to, ikke bare i egenskap av seg selv, men fordi de satte på bordet en hjortegryte med en særdeles god smak. Å kombinere 5 forskjellige oppskrifter i én gryte er tydeligvis nøkkelen til suksess!

Jeg var på kjøkkenet jeg også og tok meg av kakebaking og oppvask. Særdeles blid...

 ...helt til denne kaken kom på bordet og jeg fikk høre at den hadde en ettersmak av fiskeolje! Det er verste er at jeg i grunn er enig, det var et eller annet som ikke stemte med den kaka. Og til mer det ble sagt, til mer fiskeolje smakte den. Suksessterte ble fisketerte, og det må visst flere forsøk til før denne kaka blir en suksess for min del. 

 To som venter på noe godt! Og de ventet ikke forgjeves.

Grunnen til all viraken var R sin bursdag, og han fikk både bokstaver, dinosaurer og pyro på kaka si. Denne var ikke mitt verk og helt uten fiskesmak. 

Hvor gammel er jeg?

Nå tror du sikkert det kommer et innlegg der jeg uffer meg over at jeg oppfører meg yngre enn det jeg er - eller det motsatte! Men nei, det handler heller om hvor urolige andre blir når de får dette spørsmålet. Nå er det ikke sånn at jeg stopper den tilfeldige på gata fordi jeg så gjerne vil vite hva vedkommende tror, det er ikke et spørsmål jeg stiller så ofte. Men første gangen jeg lager kviss til en klasse, slenger jeg gjerne med dette spørsmålet, og det er like morsomt hver gang. Jeg kan se usikkerheten lyse ut av øynene på dem når denne oppgaven dukker opp bak luke 3. Hva skal de svare? Hva risikerer de om de svarer feil? Vil jeg bli fornærmet? Og hva blir jeg mest fornærmet av? Av at de gjetter for høy alder eller for lav? Og vil det få noen konsekvenser for dem at jeg blir fornærmet? Er det en bitteliten mulighet for at det blir vanskeligere å få en god karakter? Og så kommer som regel spørsmålet jeg liker (fordi jeg kjenner meg igjen i konkurranseinstinktet deres): "Er det mulig å få poeng for smisk??"  Ingen har noen gang gjettet riktig på første forsøk og heller ikke denne gangen. Men de var ikke langt unna og gjettet tallet over og under før de landet på det riktige. Ingen sure miner der altså, og karakterene står trygt! 

Et glimt fra gårsdagen. Mannen og jeg spiste på en mexicansk  plass i  byen. Litt træg servering og kanskje ikke så innmari spennende mat, men det var sterkt nok til at nesa begynte å renne. Registrerer at høysåten trenger en klipp. 

Lesetid

Når jeg sammen med alle de andre damene står i kø for å komme inn på afro-timen på treningssenteret, står vi midt blant alle som løfter vekter. Og det er ofte et fascinerende syn der de vektløftende mannfolka (stort sett) sprader rundt i åletrange t-skjorter (for å vise fram sine brede skuldre) og sine vide joggebukser (for å skjule sine spinkle ben). Mye av tiden går de jo rett og slett rundt og spankulerer, for en skal vel legge inn en pause mellom hver serie en tar. De svinger med armene, studerer seg selv i speilet og strammer nok ekstra med musklene når 40 damer står i kø blant vektene.

I kveld var det én som skilte seg ut. Jeg aner ikke hva apparatet han satt på heter, men han trente i hvert fall lårmuskler. Han tok noen "løft" - og så dro han fram en bok. En bok! Han satte seg faktisk til å lese i den lille pausen han hadde før neste serie. Aldri sett før - unektelig et av de siste stedene jeg hadde trodd jeg ville se noen lese en bok. Det er ikke til å legge skjul på at jeg stirret ganske åpenlyst. Og mest av alt lurte jeg på hva slag bok han leste! Jeg vridde meg rundt, la hodet på skakke og prøvde å lese hva som sto på permen av boka (jeg kunne jo ikke flytte meg - da kunne jeg risikere å komme lenger bak i køen!). Plutselig begynte en dame foran meg å le og utbrøt: "Det er mange måter å trene på!" Ja, så sannelig.

Hvilken bok han leste? "Hjerterått" av Chelsea Cain. Den var sikkert spennende - men jeg tror jeg hadde valgt lydbok.

Gunne på!

Gunne på! Bruker du det? Jeg har de siste ukene vært en trofast 71 grader nord-titter og har lagt merke til at dette uttrykket stadig blir tatt i bruk. De gunner stadig på (og det er nok nødvendig i et slikt program) og jeg merker at snart begynner jeg også å gunne på. Vi har den siste uka hatt mye besøk av pappa'n til Sneipen og Bolla (som forøvrig kom til verden i dag - hurra!), og også han brukte uttrykket, så fenomenet brer seg tydeligvis lenger enn tv-verden...

Men uansett: Jeg gunner på med det jeg egentlig lurer på. I nevnte program dukket det opp noen oppgaver som skulle løses, og den ene klarer jeg ikke å skjønne logikken bak. Svaret har jeg, men jeg vil gjerne vite hvordan man kommer seg dit. Så vær så god, gun på og gi meg en forklaring:

Hvilket tall skal erstatte spørsmålstegnet?

1

1 2

2 1 2

1 3 5 ?

Nytt

Ny duk og nye blomster

Ny brødpose

Ny eske

Gammel orkidé, nye blomster

Samme gamle

Griseflaks

Tidligere i dag satt jeg på jobb og lurte på hva vi skulle ha til middag i dag. Skulle det bli kylling i dag også, eller skulle jeg finne på noe annet? Plutselig tikket det en melding inn fra mannen; han hadde også tenkt på middagen: "Av alle ting jeg tar med meg hjem fra jobb, kommer jeg hjem med en halv upartert gris. Ikke bli sint."

En halv upartert gris! Det er lov å gå litt opp i fistel da. Jeg så for meg kjøkkenbenken, et svært slakt og to som ikke ante hvordan de skulle gripe dette an... Partering av gris er ikke noe jeg har høy måloppnåelse i. Og da ei på jobb spurte om hvilken halvpart det var, så jeg jo straks for meg at det var halvdelen med trynet...

Heldigvis, da mannen kom hjem, viste det seg at grisen var blitt til en kvart del og den kom ferdig partert. Så nå er fryseren full av koteletter, flesk, stek, spareribs og jeg vet ikke hva - og middagsplanene gir seg selv framover...

Sommer 2010 - del 7

Det ble noen sommerdager i Skien på tampen av ferien også, og den fineste dagen var da vi gifta bort I.

På hytta. Pappa og jeg hadde satt garn og fikk 65 fisk. Mye å gjøre for pappa med andre ord.

På spor av gamle tider. Godt med venner som fortsatt har hest, da drypper det litt på meg også. En kveld med mange minner...

Det ser kanskje koselig ut, men det er blodig alvor. Et siste avgjørende slag i Skip-bo. Tror neimen ikke jeg vant heller!

Sommer 2010 - del 6

San Fransisco: "Stå ordentlig, Trond Vegar! Vi skal ta bilde foran Alcatraz. Stå ordentlig!"

Golden Gate Bridge. Den røde hengebrua i San Fransisco som ikke lenger er den største, men en turistmagnet likevel.

Cheese cake-factory. Godt ja!

(hadde noen flere bilder fra SF å legge ut, men bloggen motarbeider meg for øyeblikket...)

Og her er hele det supre reisefølget - som surfet igjennom hetebølger, berg- og dalbaner, store frokoster, harde kamper med Canasta, perioder med lavt blodsukker, GPS-guiding, gåfeller, turistfeller, fastfood-feller - jeg er glad jeg har en reisedagbok hvor alt står blått på hvitt.

Takk for turen, folkens!

Sommer 2010 - del 5

Som ekte nordmenn måtte vi oppleve litt natur og vi satte kursen mot Yosemite nasjonalpark. Vi hadde ikke akkurat vært føre var når det gjaldt losji, men i en Indian Base Camp fikk vi oss en hytte. Med håndkle som duk og en liten dans som oppmuntring prøvde vi å gjøre det så koselig som mulig i 40 varmegrader uten AC.

...og dette var hytta. Plank, plastikk, to senger og sengetøy i søppelsekker. Enklere kan det nesten ikke bli.

Bear warning sto det, og jammen fant vi bjørnespor på to biler på parkeringsplassen...

Yosemite er blant annet kjent for sine fossefall - og flott var det. Men da vi så lista over de 10 høyeste fossefallene i verden og fant at 3 av dem ligger i Norge, skjønte vi at vi var godt vant...

Ikke Yosemite, men fortsatt natur: Redwood-trær. Enorme, gamle trær. Imponerende!

Sommer - del 4

Universal Studios. Et av de store høydepunktene. Jeg fikk meg nye briller - kjekke å ha når jeg skulle se på King Kong brøle etter dinosaurer i 3D. Og køsystem - det kan amerikanerne. Vi ble både dusja og underholdt. Ser jeg varm ut? Jeg er ekstremt varm.

En liten tur i Wisteria Lane - men ingen var hjemme.

Et lite besøk hos sheriffen måtte til.

Pismo Beach. Strand hvor det var lov til å kjøre bil. Jeg var mest opptatt av mine Salt Water Taffy for det hadde jeg sett på Friends. Det var godt en liten stund...

Døde? Nei, men sjøelefantene langs Highway 1 tok livet med ro.

Pismo Beach igjen. I de store sanddynene freste vi rundt på hver vår ATV - noen tøffere enn andre.

Monterey dagen før MotoGP-løp (stort motorsykkelrace for de som ikke er helt med). Gatene var fulle av gale motorsykkelentusiaster - og vi ble etter hvert en del av dem.

Sommer 2010 - del 3

Las Vegas. Hva skal en si om denne byen? Varmt var det i hvert fall - 40 grader om dagen og like varmt om natta. Mannen prøvde så godt han kunne å unngå heteslag.

Jeg husker ikke lenger hva jeg leste om hvor mye penger som blir lagt igjen her hvert år, men det er i hvert fall nok til å bygge Eiffeltårnet...

...og andre storslagne hotell som Bellagio.

Her bodde vi - på New York New York. Og ja, det var New York med frihetsgudinnen, Brooklyn Bridge og Empire State Building. Berg- og dalbanen som gikk rundt hele hotellet så jeg imidlertid ikke noe til i den ekte utgaven av byen...

Litt gambling ble det jo. E er født under en lykkestjerne...

...mens jeg spilte bort rubbel og bit.

Og for å være ærlig - to døgn i denne byen var mer enn nok. Den var fascinerende, men en hadde en ubehagelig følelse av at en var på vei inn i et skyggeland...

Sommer 2010 - del 2

Los Angeles. Etter intens sightseeing til fots i NY ventet fire hjul på oss i LA. Den beryktede gåfella ble prøvd unngått for enhver pris etter dette.

Selv helter på tur får skitne truser, så vi brukte en halv på å spore opp et vaskeri. Vi møtte mange hjelpsomme amerikanere på vår vei, selv om vi ble guidet til et library når vi spurte etter laundry...

Hollywood. Mindre storslagent enn jeg hadde trodd egentlig. Det var ikke mye oppmerksomhet vi ofret på Walk of fame, men noen dansetrinn ved John Travolta kunne jeg koste på meg.

Langt i det fjerne kunne vi ane de store, hvite bokstavene. En lokalkjent sto ved siden av oss og han sa det var første gang på 20 år han hadde sett Hollywood-skiltet innhyllet i tåke. God timing!

El Capitan. Kinoen der de fleste Disney-filmene har premiere. Vi valgte Alien vs Predator på en annen kino framfor Toy Story 3. I ettertid undrer jeg meg litt over hvordan vi havnet der.