Jøssånam

Jøssånam, så værsjuk jeg har vært den siste tida.

Jøye meg, nå er det jammen sol ute.

Helgeroa, som det tordna og lynte i ettermiddag.

Herlighet, noen treningsinstruktører har enorme mengder med energi.

Gurimin, så mye Zuma's Revenge jeg har spilt i det siste.

Fytti katta, jeg er jammen i mål med treningskonkurransen og fikk bittelitt shampo i premie.

Hipp hurra! Nå er det snart skikkelig ferie! :)

Å, herlighet!

Jeg hadde egentlig tenkt å skrive om en ny måte å sykle på som tydeligvis er mote. (Begge beina på samme side av sykkelen mens man har en fot på pedalen. Så tre gutter i går som trillet avgårde sånn. Krever sikkert litt mer balanse enn det jeg har.)

Jeg hadde tenkt å skrive om snart ferie. (Og det blir det nok også!)

Jeg hadde tenkt å skrive om slang. (Men jeg hadde visst kastet arket hvor alt stod, og det eneste ordet jeg husker nå, er stekare. Kan du det fra før, betyr det at du antakeligvis ser på Paradise Hotel. Jeg kunne det ikke og er i grunn glad for det.)

Jeg hadde tenkt å skrive noe rart. (Det skulle ikke være så vanskelig.)

Men det eneste jeg kan skrive om nå, er v æ r e t.

Hver dag tar jeg på meg sommerklær i trass selv om det er litt kjølig når gradestokken viser 10 grader og regntunge skyer. Det må jo på et eller annet tidspunkt komme sol - og da skal jeg være klar! Langtidsvarselet sjekkes hver dag i håp om at det skal være et solsymbol der. Kveldens værsak på adressa.no knuser imidlertid håpet for helga: "Begredelig vær i vente. De neste dagene blir det vått vått vått."

Javel. Nå skjønner jeg hvorfor de på treningssenteret hver dag på hver gruppetime denne uka trekker ut en deltaker som vinner en solariumstime. Det trengs.

Godt jeg vant i dag!

Karaktertrekk

På treningssenteret der en kan se meg med jevne og ujevne mellomrom (og stort sett jevn rødfarge), har de en sommerkonkurranse gående. Det eneste en trenger å gjøre for å være med for å både få premier og være med i trekning, er å trene 21 ganger før juli er omme. Konkurransen er vel ment som en motiverende effekt, en konkurranse med seg selv slik at en kommer seg på trening - som i grunn er en sunn konkurranseform. Og det fungerer - jeg kommer meg på trening. Men konkurrerer jeg med meg selv?

I dag var det sol i Trondheim og dermed på verandaen min. Etter jobb satt jeg med min Harry Hole-bok og nøt solskinnet. Lysten til å gå på trening var liten, og jeg kjente jeg trengte noen treningsvenner for å komme meg avgårde... Noen av mine gode venner her i byen har også meldt seg på konkurransen, og jeg sendte avgårde melding til både Konkurrent1 og Konkurrent2 (heretter K1 og K2) for å høre om de hadde noe treningslyst. (Det finnes en K3 også, men hun har foreløpig falt av lasset på grunn av synsvansker. )

K1 svarte ganske kjapt at hun foretrakk verandaen og sola i dag, og det var jo i grunn det jeg også foretrakk. Men før jeg sendte henne melding tilbake, måtte jeg sjekke. Jeg måtte sjekke resultatlisten. Og ikke før jeg så de betryggende resultatene - at verken K1 eller K2 lå foran meg på resultatlisten - kunne jeg sende melding tilbake og si at det ble verandasol på meg også. Så jeg satte meg til rette og ble med Harry Hole videre på morderjakt...

Men så. Der tikket det inn en melding fra K2. Hun skulle ikke på trening, hun heller, for hun hadde nettopp kommet hjem fra trening. Det var det gjort! Jeg var ute av stolen på 2 sekunder, vrikket meg inn i treningsklærne og kastet meg på sykkelen for å rekke treningstimen. Så takk, K2, for at du fikk meg på trening. Men om det er et godt eller dårlig karaktertrekk jeg har, har jeg ikke helt bestemt meg for ennå.