Harde dager

Torsdag. Kl. 15.39. VM er i gang. Kvalifisering med Ola Vigen Hattestad i heatet har akkurat startet. Jeg har sittet benket siden 12.15.

Mannen: "Griner du?!"
Jeg: "Griner! Jeg har vært rørt siden sendinga starta."
Mannen: "Hva er det å grine av?"
Jeg:"Alt! Alle folka, jubelen, den gode stemninga, de som går videre, stakkars Pølsa som ikke gikk videre..."
Mannen:"Du er nå søt."

En times tid senere. Et gull og en sølv har ikke gjort meg mindre rørt. Dette kan bli noen harde dager.

Fremst på bussen

Jeg er en erfaren busser. Jeg har busset til skole, og jeg busser til jobb. Jeg har ingen problemer med det. Bortsett fra når folk lukter. Ulempen med busskjøring er at du kan havne på sete med noen som lukter. Det er noen ganger mer enn jeg kan takle, og i det siste har jeg funnet en løsning på problemet som noen ganger oppstår.

Jeg setter meg helt fremst ved sjåføren på det single setet. Der får jeg sitte alene og til og med en dose frisk luft hver gang noen går på.

Men det må sies: Jeg er litt forutinntatt om folk som setter seg på det fremste setet ved sjåføren når det er andre ledige seter på bussen. De er ofte litt rare. Kanskje veldig bussinteresserte. Og opptatt av å snakke med sjåføren.

Og nå har min forutinntatthet blitt selvoppfyllende. I dag satte jeg meg fremst på bussen. Studerte bussjåførens jobb noen minutter. Lente meg kjekt framover, og sa til sjåføren:

"Det ser ut til å være en suksess det nye billettsystemet. Det er mange som bruker det."

Neste gang skal jeg snakke om føret.

Godt svart

Jeg satt og leste en tekst sammen med ei som er i godt gang med å lære seg norsk. Da vedkommende støtte på setningen "Det var heitere enn i helvete", lurte hun på hva heitere betyr.

"Det betyr at det er veldig varmt", svarte jeg. "Du  vet, det er veldig varmt i helvete".
Hun nikket forstående før hun ombestemte seg og ristet på hodet og sa: "Det vet jeg ikke, jeg har ikke vært der."

Nei, det har i grunn ikke jeg heller.