Dagens...

...gjennombrudd: Å rulle fra mage til rygg (ja, ikke jeg altså, men min lille sønn)
...nesten-gjennombrudd: Å rulle fra rygg til mage - bare en liten arm i veien før rullen kan kalles fullverdig
...trippel: Ibux
...grublings: Hvordan slå speider og ZzzZnOrK i WordFeud?
...grublings2: Skal jeg lage julekalender på bloggen i år? Og hva slags oppgaver skulle det vært?
...grublings3: Hva skal jeg ønske meg til jul? Og hva skal jeg gi til andre?
...irritasjon: den ferdigstrikkede bolen på Marius-genseren som ser ut som en slapp kjole når den has på. Må antakelig strikke hele greia på nytt.
...innsats: Ikke stort, men litt plukking av søppel som gårsdagens vind sørget for å spre.
...håp: At mannen har kjøpt det jeg trenger for å få lys på busk nummer 2.

Dagens verk

Ja, det var det jeg hadde å melde. 

Frøken Kresen i knipe

Jeg er i visse kretser kjent for å være kresen. Ja, jeg kan være kresen på så mangt, men jeg er vel kanskje mest kjent for å være kresen når det kommer til mat. Noen hevder dette er toppen av barnslighet, mens jeg hevder at det å være voksen innebærer å kunne la være å spise mat jeg ikke vil spise. (Og ja, også mat jeg ikke har smakt på og egentlig ikke vet at jeg ikke liker. Ordet lungemos byr meg imot, og da får jeg heller ikke lyst til å spise det.) Mannen i huset er en av dem som hører til i disse kretsene, og han kommer med stadige utfall mot mine foreldre om at jeg har blitt bortskjemt som barn. Ingen protesterer stort på det, jeg har spist mange boller med havregryn mens resten av familien spiste middagen som ble servert.

Nå har jeg havnet i en knipe. Nyttår skal i år feires på nordvestlandet. Og hva består festmåltidet av der? Pinner av kjøtt! Du ser kanskje hvor knipa er? Jeg sier ikke mer. Men til tross for min kresne gane (eller barnslighet), skjønner jeg at jeg ikke kan begynne å bråke med en gjeng vestlendinger om festmaten. Jeg har kun to østlendinger som jeg eventuelt kunne brukt som støtte, men den ene er mannen i huset som både er halvt vestlending i blodet og som ikke er barnslig i matveien, og den andre har giftet seg med en vestlending og må ha visst hva hun gikk til. Her må jeg rett og slett ut av min komfortsone.

Og siden jeg har fått høre av en psykolog at alt er psyskisk, har jeg begynt på det planet. I natt jag drömde något som jag aldrig drömt förut. Jeg spiste pinnekjøtt. Og det var ikke hvem som helst jeg satt til bords med på min mors kjøkken: kronprins Haakon, kronprinsesse Mette-Marit og prinsesse Märtha-Loiuse. Med slik rojal støtte skal jeg nok komme igjennom.

(De kongelige hadde imidlertid spist opp all kålrotstappa, noe jeg syntes var litt ufint (men kanskje greit siden jeg ammer). For jeg liker tilbehøret. For eksempel poteter. Hvis det er saus på.)

Rakefant

Her om dagen kjørte jeg forbi en mann som rakte - på utsiden av autovernet, ned ei li hvor det bare er kratt og steinrøys og da tenkte jeg: "Hvis du synes det er så gøy å rake at du raker på utsiden av autovernet hvor ingen ser resultatet av rakinga di kan du godt komme til min plen å rake for der er det masse løvtrær som har plassert bladene sine i haugevis og jeg har faktisk begynt på jobben men det er det ingen som ser fordi jeg begynte å rake før det store eiketreet hadde gitt slipp på alle bladene sine og nå er det like mye løv der som da jeg startet og det er bare å begynne på nytt igjen så du må gjerne komme hjem til meg å rake, din rakefant".