Nattarbeid

Klokka er 01.30. Mannen sover og ligger på lading til neste dags arbeid og lek. Plutselig kjenner han en arm som smyger seg forsiktig under ryggen hans, og like etter kommer en annen arm like forsiktig litt lenger opp. Armene prøver varsomt å løfte kroppen hans, så litt kraftigere når de ikke får det til. Mannen slår opp øynene og ser kona hans stå over ham og prøver å løfte ham. "Hva er det som står på?" spør mannen forundret. "Å, du er jo ikke Håkon!" utbryter kona, begynner å le og legger seg til å sove igjen.

Noen trenger nok snart en hel natt med sammenhengende søvn.

(Og selv om jeg ikke hver natt prøver å løfte på mannen i senga, våkner jeg veldig ofte og oppdager med panikk at lillemann ikke ligger ved siden av meg og jeg kaster meg over det nærmeste jeg tror jeg er han for å forhindre at han faller ut av senga. Som alltid ligger han i sin egen seng og sover søtt...)

(Egentlig skulle det første innlegget for å komme ut av bloggdvalen være et bilde av en hestehov som ble plukket for en stund siden, men siden jeg har funnet både blåveis og pengeurt siden da og det ryktes om funn av stemor lenger opp i lia her, har det mistet nyhetens interessse. Men VÅREN har absolutt ikke mistet nyhetens interesse! Velkommen!)

Er parkeringsvakta kommet?

Dagens mål: Gjøre diverse ærender på et av byens kjøpesenter

1. Parkeringsplassen. Jeg kommer på at lommeboka ligger på kjøkkenbordet.
2. Lykkeligvis jobber mamma bare 100 meter unna, så hvis jeg låner penger av henne, slipper jeg å bruke 24 min på å hente lommeboka. Jeg speider etter parkeringsvakta før jeg freser avgårde med barnevogna.
3. Jobben til mamma. Ser ikke mamma. Hun tar ikke telefon. Er parkeringsvakta kommet?
4. Ringer pappa. Joda, hun er på jobb.
5. Spør etter mamma. Hun spiser lunsj.
6. Jeg tøffer rundt bygget for å finne kantina og mammas lommebok. Er parkeringsvakta kommet?
7. Mamma funnet. Hun har ikke penger, men jeg får låne kortet. Koden? Jo, den er ****.
8. Folk må hentes for å se på barnebarnet som er våkent. Er parkeringsvakta kommet?
9. Jeg tøffer tilbake til parkeringsplassen. Gutten sovner av den hastige trillinga. Jakka må åpnes.
10. Betale parkering med kort. Et forsøk. To forsøk. Tre forsøk. Det fungerer tydeligvis ikke.
11. Rekker jeg å ta ut penger før parkeringsvakta kommer? Det er ikke så mange alternativer.
12. Inn på kjøpesenteret, spore opp minibanken.
13. Ingen kø, fint. Inn med kort, taste kode.
14. Feil kode.
15. Nytt forsøk.
16. Feil kode.
17. Ringe mamma. Ingen svar. Har parkeringsvakta kommet?
18. Nytt forsøk, bytter ut et tall. Feil kode, kun ett forsøk igjen før kortet blir sperra.
19. Freser ut av kjøpesenteret. Ingen lapp på bilen ennå.
20. Ringer pappa. Han er på vei. Rekker han det før parkeringsvakta kommer?
21. Ned på jobben til mamma.
22. Hun hadde visst gitt meg feil kode. Sier du det. Kan jeg heller få en mynt?

JEG MÅ BETALE PARKERING FØR PARKERINGSVAKTA KOMMER!

Jeg fikk betalt parkering med mynten og jeg så aldri noen parkeringsvakt. Innen pappa var kommet ned til byen og ble med på min lille handlerunde, var det gått 45 minutter.

Neste gang kjører jeg hjem og henter min egen lommebok.