Mens vi venter...

...på neste etappe, har tapeten kommet på veggen på lillesøsters rom. 

Jeg hyret inn spesialkompetanse med litt mer hår enn meg, og resultatet ble riktig så bra.

I førebuingane til tapetseringen slo det meg at det er én bivirkning ingen har fortalt meg om når det gjelder cellegiftbehandling. Cellegiften angriper jo alle cellene i kroppen, derav hårtap, lavt immunforsvar osv. Men ingen har sagt noe om hjernecellene! Jeg antar at også de blir angrepet og det forklarer hvorfor jeg måtte bruke en halvtime på å lete etter stedet hvor jeg hadde lagt tapeten før vi kunne begynne. Det er godt med alt som har en forklaring.

Jeg burde kanskje satt meg på venteplass for ny hjerne da jeg var innom sykehuset i går, men det var altså hjertet som skulle sjekkes før jeg får Herceptin som tilleggsbehandling til cellegift. Ekko-undersøkelsen viste at jeg både hadde et hjerte og at det fungerte godt, så da er det grønt lys for oppstart av behandlingen 👍

På bøljan blå

Nok en uke er gått, og den neste er godt i gang. Helgen ble tilbrakt på seilbåt i gode venners lag.

Lillesøster kan få ordet: 

Jeg er Vaiana.

Jeg ikke ha på vest. 

Jeg ha eple.

Jeg er Vaiana. 

Jeg ikke ha på vest.

Jeg ha melon.

Jeg er Vaiana.

Jeg ikke bæsja.

Jeg ha cola.

Jeg er Vaiana.

Jeg bade.

Jeg gjøre sjøl.

Jeg ikke ha på vest. 

(Tok du ikke Vaiana-referansen, betyr det at du ikke har sett, ja, filmen Vaiana. Og lillesøsters ytringer kan være fulgt av den største snusfornuft eller det inderligste raseri. You never know.)

Første skoledag!

Så var dagen kommet for nok en milepæl: Første skoledag for storebror! Med grønn sekk, toetasjes pennal og to spente foreldre møtte han forventningsfull opp i skolegården med resten av 1.klassingene. Bloggeren har ikke tenkt å gå inn i en dyptgående følelsesutredning om hva slags tanker man gjør seg en slik dag - der er det mange som har vært før meg. Men det var en fin dag, og hovedpersonen selv virket fornøyd selv om han foreslo for foreldrene at han like så godt kunne bli med oss hjem da vi besøkte han i klasserommet etter oppropet. Beklager, gutten min, du aner ikke hvor mye fokus det er på udokumentert fravær. 

Lekser har vi også allerede gjort, og jeg er litt usikker på om jeg gjorde en god figur der. Jeg vet det er deler av min leserskare som tror at jeg i min elevtid elsket lekser og at jeg fortsatt i kjedelige stunder lager lekser til meg selv som jeg retter etterpå. Litt nærmere sannheten når det gjelder min tid som elev var å skape en tilsynelatende flink elev-fasade* (få som sjekker leksene dine etter hvert) og ta skippertak når det det var viktig. Så da en litt sliten storebror skulle gjøre leksa som besto i tegne noe han hadde gjort i løpet av skoledagen, og jeg forsto at det å tegne en huske føltes litt uoverkommelig, foreslo jeg: "Du trenger jo bare tegne én."

Storebror repliserte ganske alvorlig: "Men mamma, det er jo to!" Snarveier blir altså vanskelig her...

*jada, jeg vet det er noen i min leserskare som også mener jeg drev med lærer-sleiking. Men det blir så grusomt mye styr ved å bruke slike sleikebegrep, så jeg holder meg til flink elev-begrepet. Jeg er uansett ikke noe glad i å sleike på lærere. 

Siste etappe av EC90!

Mandag nådde jeg en milepæl: Siste dose med EC90 ble pumpet inn i kroppen min! Mandag kveld var fæl, tirsdag og i dag ganske uggen, men det hjelper veldig å tenke på at nå skal jeg bare komme meg gjennom denne uka, så vil det begynne å føles bedre igjen. Det er også godt å tenke på at selv om denne runden i perioder har vært tung, ser den også ut til å hatt god effekt: På de første målingene med skyvelæret estimerte man svulsten til å være 10 cm, på mandag mente overlegen at han tok i da han målte den til 4 cm! Det kan virke som Kasper og kjemovennene hans jobber godt. Og om 3 uker begynner delmål 2 - 12 uker med en ny type cellegift, og forhåpentligvis er den lettere å bære for kroppen.

Det var ikke så mye spenstig som skjedde på denne runden inn til Radium. Det kunne vært mer interessant å skrive om feiring av 10 års bryllupsdag på Farris Bad for herr og fru Bergsland, som blant annet innebar naken mann i lotusstilling strategisk plassert foran en spot, en Aufguss-seanse for mannen og en opplevelse av å være vektløs i et badekar uten å bli våt.

Men nei - kidsa må ha kveldsmat, så den historien får vi ha til gode!

Denne veien begynner forøvrig å bli kjent, men jeg er heldig og har med meg en stødig ledsager som underviser meg om hvem som er fjotter i trafikken, synger intetsigende poplåter som "Baris" for meg og forteller meg anekdoter som tilsynelatende skal være humoristiske. Da går milene fort unna! 

For de bilinteresserte

Et aspekt ved denne perioden som til nå har gått under bloggradaren, er at jeg har fått ny bil. Den ble faktisk sporet opp og kjøpt under den første runden på Radiumhospitalet, og den prosessen kunne vært et innlegg i seg selv. Men altså: Den gamle Volvo v40en var moden for utskifting, og mannen syntes kanskje jeg hadde nok å stri med om jeg ikke også skulle friste lykken rundt i en bil som stopper i oppoverbakker om man ikke er påpasselig med å ha over halv tank på bilen.


Det å gå til anskaffelse av ny bil her i huset er ikke noe alle tar lett på. Det er også en ekstrem ubalanse i ønsket om å diskutere ulike alternativer, behov og ekstrautstyr. Mannen vil nok mene at jeg er vanskelig å kjøpe bil til, mens jeg vil mene jeg er lett - jeg bryr meg ikke om det er automat eller gir, cruisecontrol eller ikke, hva slags type ratt det er, sportsseter eller ei eller om det er paraplyholder i bagasjerommet.. Mine krav var: Liten. Lett å parkere. (Noe underforstått: Golf - fordi det er en av de mindre bilene jeg kan navnet på.)


Så med kreftkortet på hånda lot mannen alle sine kjepphester og hestekrefter falle og sporet opp en Golf til meg. Jeg er fornøyd, den har ikke stoppet i en eneste oppoverbakke selv om det er under halv tank. Selv vil han ikke en gang flytte den nye bilen i gårdsplassen fordi den har for lite hestekrefter og ekstrautstyr.


Men som han selv sier: Han er en omsorgsfull mann og han har flere ganger hatt oppfølgingssamtaler med meg om jeg er fornøyd med bilen. I de fleste samtalene har jeg ikke hatt noe å utsette på bilen, men ved den siste oppfølgingssamtalen uttrykte jeg plutselig misnøye. Det var noe som manglet ved bilen. I sitt indre kan jeg tenke meg at mannen tenkte: Endelig har hun oppdaget at cruisecontrol er utrolig bra. Eller at hun burde lett etter en bil med automat for en mer behagelig kjøring. At setetypen faktisk er viktig for optimal kjørekomfort.


I stedet fikk han dånedippen da han mottok klagen: "Utetemperaturen vises ikke i displayet! Jeg får ikke fulgt med på hvor mange grader det er ute når jeg kjører!"

Vel, det tok ikke lang tid før klagen var behandlet og mangelen var rettet opp i. I tillegg får jeg plutselig inn FM-signaler på radioen, så nå kjører jeg rundt i sus og dus og hører på radio uten reklame og følger med på temperaturen ute! 

Trendy

Det er ikke ofte jeg blar i den kulørte presse uten som alle andre å være hos tannlegen, men nå har jeg tilfeldigvis gjort det uten å ha tannproblemer. Det er heller ikke i den kulørte presse jeg pleier å opparbeide meg ny kunnskap, men denne gangen skjedde det: Det viser seg at jeg er trendy. I hårveien. Hollywood-stjernene har begynt å barbere av seg håret. Kate Hudson har latt sine blonde lokker falle. En annen skuespiller jeg ikke vet hvem er, har gjort det samme. Kristen Stewart synes det er godt å slippe problemet med hjelmsveis og kjører barbert stil. Jeg er fristet til å stille spørsmålet: Hva kom først, høna eller egget? Anette eller stjernene? Jeg lar det henge ubesvart.


Uke 30 er vel passert og opprinnelig skulle denne uken tilbringes på campingvis i nabolandet med store og små Molde-venner. Men siden landegrensa også er min grense og det i tillegg var kur-uke, ble det uaktuelt med noe farting. I stedet ble gårdsplassen campingplass og jeg fikk oppbyggelig selskap gjennom de kjipeste dagene. Og vips! ( i hvert fall føles det sånn når man har kommet så langt...) så var det verste av denne kurrunden over, og jeg skal prøve så godt jeg kan ikke å tenke på neste runde, bare kose meg med forhåpentligvis gode i dager i godt over en uke.