Buss-pause

Busstur er fint, (det handler som kjent bare om holdning), men jammen har det vært godt å tilbringe et par netter i Oslo og dermed sluppet unna ca. 15 timer i bussetet.

Timene jeg har spart, har blitt brukt til diverse former for avslapning, for eksempel studere svømmemønsteret til min roomie.

Jeg har også fått smake på storbylivets gleder som å kjøre trikk, passe meg for takras og hilse på Harald. For en landsens jente blir mangfoldet påfallende når man beveger seg rundt i hovedstaden. På individnivå kan jeg rapportere om en språkmektig mann som illustrerte høylytt på bussholdeplassen at han kunne slenge ut ubekvemsord på både nordnorsk, dansk og engelsk. Hans behov for å vise fram dette fikk ham riktignok i trøbbel etter hvert, jeg har ikke vært så nære en slåsskamp siden sist jeg fungerte som fredsmekler mellom storebror og lillesøster.

Jeg benyttet sjansen til litt kulturell støvsuging, og på Nasjonalgalleriet fikk jeg bekreftet at også på 1800-tallet var det utmattende å få babyer til å sove, jf. maleriet til Christian Krogh nederst til venstre.  Skriket til Munch måtte jeg mane fram i mitt indre for det var selvfølgelig til konservering. Glassplaten var fin, da.

På kvelden fikk jeg selskap av venner som jeg ser for sjeldent, men som jeg fortsatt ler godt med - og spiser godt med! Og skulle du komme borti bønnene som ser ut som sukkererter på bildet øverst til høyre, så gjør gjerne et forsøk på å spise hele. Det kommer til å bli underholdende for andre og du kan bli tatt opp som medlem i drøvtyggerforbundet. 

Strålende dager

Livet har ikke stoppet opp selv om jeg ikke har blogget siden i fjor (og der fikk jeg plass til en nyttårsvits, også!). 

...det nye året ble behørig feiret inn i snørike omgivelser

...og like etter ble jeg ett år eldre. Og det siste årets hendelser gjør at jeg nå gleder meg over aldersøkningen i stedet for å gremmes over den. 

...en kontrolltur på Radium har det også vært, og kirurg og lege er svært fornøyde med resultatene av behandlingen hittil. 

...og selv om det gror hår både her og der nå, er det lite bartevekst, så det ordnet lillesøster og jeg selv. 

Og nå er neste etappe i gang: stråling. Den skulle begynt forrige uke, men ble utsatt fordi legen min ikke var fornøyd med planen som var lagt. Så de la ned enda mer timer i forberedelsene og kom opp med en plan som begrenser stråling til de friske organene i større grad enn den første planen. Det er jeg glad for! 

I går var første stråledag og jeg sto klar hjemme kvart på 7 for å bli fraktet av drosjebil til Helseekspressen. Men der jeg sto i stearinlysglansen, forsto jeg at den bussen ville jeg aldri rekke fordi byen var rammet av såkalt snøkaos og verken drosjebiler eller elektrisk strøm kunne nå mitt hus på landet. Så pappa måtte frakte meg til byen og derfra ble det taxi for buss helt inn til Ullevål. Ikke en verst måte å bli rammet av snøkaoset på. 

Strålinga gikk som ventet helt greit. Men prøv å ligge på ryggen med armene over hodet med beskjed om at du absolutt ikke må røre på deg, og så begynner to personer å tegne med tusj på din bare overkropp - i armhulen, nedover sidene... Kan man kalle det kiletortur? 

Bussturen hjem tok 4 timer og jeg må innrømme at tanken på slike 12-timers dager i 15-20 dager framover  føltes en smule slitsom. Denne tanken lot jeg skinne igjennom til drosjesjåføren som hentet meg i dag tidlig, men der var det ikke mye medlidenhet å få. I stedet fikk jeg en leksjon om at jeg måtte endre holdningen min og se på dette som interessante turer. Fristende matpakker, lydbøker og googling av steder jeg passerte på reisen, var hans tips til en vellykket tur. Vel, til tross for oppstrammeren gikk jeg for et fjerde alternativ på vei innover: jeg sov.