Hei sveis!

Du kjenner til følelsen når du våkner til en skikkelig bad hair day? Håret ser ut som et fuglereir, det er fett, ingenting vil legge seg der det skal ligge, det skulle vært klippet, kanskje farget,  for to uker siden og du håper i desperasjon at en hårvask kan gjøre hårdagen litt bedre - hvis du har tid. Det er lenge siden jeg har hatt slike dager og nå digger jeg dem! 

Det siste året har brakt meg gjennom en hårete reise på så mange vis, men også helt konkret. Jeg begynte her...

(Okei, ikke hver dag var tiara-dag...)

...var innom barbermaskina til mannen...

...kjørte lue-looken både til lands og til vanns...

...prøvde meg på litt hårpynt da fjonene kom...

...og er nå tilfreds med å ha vært hos frisøren! Og skulle du savne litt hårskryt, kan jeg anbefale å gå fra flein til hår - da blir folk rause med komplimentene.

Men det er som kjent fra barnemunn man får det. «Pleide ikke du å være skalla før?» spurte ei jente meg da jeg var innom tegnebordet på SFO. Jeg kunne bekrefte det og måtte forklare hvorfor jeg valgte den looken. «Men vil dere se hvordan det er nå?!» spurte jeg og begynte å dra sakte i lua mens jeg lagde lydeffekter. Det var i grunn synd jeg ikke hadde noe annet enn hår å avdekke for ungene satt med trillrunde øyne og selv min egen sønn så ut som han trodde jeg kom til å trekke noe magisk ut av hatten. 

Ved legobordet var det også en oppmerksom ung herremann. «Har du vært hos frisøren?» spurte han da jeg steg inn i rommet. Ja, i dag, kunne jeg bekrefte og jeg ble aldri så lite imponert over observasjonen hans. «Men du pleide ikke ha grått hår», fortsatte han, plutselig var det liksom ingen grenser for hans observasjonsevne... Vel, vel, jeg har i hvert fall hår!